Skribenter
87 027
redigeringer
→Krigens gang
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Krigens gang== | ==Krigens gang== | ||
Krigens røtter gikk tilbake til uavhengighetskampen mot det franske kolonistyret og det franske Vichy-regimets samarbeid med de japanske okkupantene under andre verdenskrig. Denne kampen ble aktivt støttet av USA. Etter andre | Krigens røtter gikk tilbake til uavhengighetskampen mot det franske kolonistyret og det franske Vichy-regimets samarbeid med de japanske okkupantene under andre verdenskrig. Denne kampen ble aktivt støttet av USA, både med materiell og med rådgivere i felten. Etter andre verdenskrig, og i ly av den kalde krigen, kommunistenes maktovertakelse i Kina og utbruddet av Koreakrigen, støttet amerikanerne etterhvert de franske bestrebelsene på å gjeninnta kontrollen over Indokina, under Koreakrigen, i 1952 også med militære rådgivere. Da det franske kolonistyret brøt sammen, videreførte amerikanerne støtten til de vietnamesiske anti-kommunistene. | ||
Krigen begynte som et opprør mot den sør-vietnamesiske diktatoren Ngo Dinh Diem, som ble utløst da Le Duan i 1959 fikk med seg kommunistpartiet på å starte et væpna opprør. I 1960 ble frigjøringsfronten FNL danna i sør. Den sto under kommunistpartiets kontroll og var integrert i det nord-vietnamesiske militære apparatet, men hadde en bredere oppslutning og en mer folkelig profil. USA sendte militære rådgivere til Sør-Vietnam, og i 1963 begynte en mer direkte intervensjon. Da det i august 1964 ble avfyrt en torpedo mot et amerikansk krigsskip i Tonkinbukta ble det vedtatt en resolusjon som ga president Lyndon B. Johnson full handlefrihet, og kort tid etter begynte amerikanerne å bombe mål i Nord-Vietnam. | Krigen begynte som et opprør mot den sør-vietnamesiske diktatoren Ngo Dinh Diem, som ble utløst da Le Duan i 1959 fikk med seg kommunistpartiet på å starte et væpna opprør. I 1960 ble frigjøringsfronten FNL danna i sør. Den sto under kommunistpartiets kontroll og var integrert i det nord-vietnamesiske militære apparatet, men hadde en bredere oppslutning og en mer folkelig profil. USA sendte militære rådgivere til Sør-Vietnam, og i 1963 begynte en mer direkte intervensjon. Da det i august 1964 ble avfyrt en torpedo mot et amerikansk krigsskip i Tonkinbukta ble det vedtatt en resolusjon som ga president Lyndon B. Johnson full handlefrihet, og kort tid etter begynte amerikanerne å bombe mål i Nord-Vietnam. | ||