Viggo Hansteen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Viggo Hansteen|Harald Viggo Hansteen]]''' (født [[13. september]] [[1900]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[10. september]] [[1941]] i [[Østre Aker]]) var jurist og politiker. Han var sentral i [[Mot Dag]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] i [[1930-åra]]. Da Norge ble invadert april [[1940]], jobbet han som jurist i [[Landsorganisasjonen]], og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av [[melkestreiken]] i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med [[Rolf Wickstrøm]]. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på [[Østre skytterlag]]s bane på [[Årvoll (strøk)|Årvoll]]. I [[1945]] ble de to gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. </onlyinclude>

Mens han studerte, hadde Hansteen meldt seg inn i [[Arbeiderpartiet]]. Han kom i kontakt med [[Erling Falk]], og var med på å starte tidsskriftet ''[[Mot Dag (tidsskrift)|Mot Dag]]'' og å grunnlegge organisasjonen med samme navn. I [[1925]] ble motdagistene, inkludert Falk og Hansteen, ekskludert fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var [[militærstreiken 1925|militærstreikaksjonen]], som Mot Dag ville fortsette mens partiledelsen ville avslutte den. Hansteen hadde hatt en ledende rolle i denne aksjonen. Mot Dag rettet blikket mot [[Det Norske Studentersamfund]] (DNS). Hansteen ble formann der fra oktober 1925 og ut vårsemesteret [[1926]]. Ved årsskiftet 1926/1927 gikk Mot Dag inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP). Falk og Hansteen utnyttet da sine verv i Studentersamfundet til å låne penger fra DNS og byggekomitéen for nytt studenthus, og brukte dette på kriseramma NKP-aviser. Dette ble oppaget, og de måtte trekke seg fra sine verv og slippe til konservative i DNS.

I årene 1927 til 1929 var Hansteen på et stipendopphold i [[Sovjetunionen]]. Faktisk hadde han reist før lånene i DNS ble tatt opp av Falk, og han følte seg sviktet fordi han fikk en del av skylden for dette. Han jobbet blant annet som lærer ved Vesten-universitetet i Moskva mens han studerte rettssystemet og den juridiske utviklinga i det kommunistiske landet. I 1930 publiserte han en artikkel om dette, «Om rettens utvikling i Sovjet-samfundet». En konklusjon han trakk under oppholdet var at et kommunistisk parti ikke kunne stå utenfor den kommunistiske verdensbevegelsen. Denne overbevisningen, kombinert med det Hansteen følte som et svik fra Erling Falk, førte til at da det ble bruddd mellom Mot Dag og NKP i 1928 brøt Hansteen med Mot Dag og ble værende i NKP.  

Ved årsskiftet [[1939]]/1940 meldte Hansteen seg ut av NKP. Årsaken til dette var Sovjetunionens opprettelse av Kuusinenregjeringa i Terijoki [[vinterkrigen]] i Finland, som Hansteen mente var et brudd med kommunistiske prinsipper. Hans engasjement for LO fortsatte, og ble intensivert i og med at han ikke lenger var med i partiet. Da Tyskland angrep Norge den 9. april 1940 fulgte deler av LOs ledelse regjeringa nordover. Hansteen og LO-forman [[Konrad Nordahl]] ble med til [[Tromsø]]. Den 19. juni dro de tilbake til Oslo, der Nordahl ble utestengt fra å jobbe i LO av okkupasjonsmakta, mens Hansteen fikk gjenoppta sin stilling. Strategien var på dette tidspunkt å opprettholde LO som en lovlig organisasjon med indre selvstyre. Hansteens juridiske erfaring satte ham i stand til å bruke gjeldende lover og regler mot okkupasjonsmyndighetene, og han var også dyktig til å spille tyskerne og [[Nasjonal Samling]] opp mot hverandre.  

Viggo Hansteen og [[Rolf Wickstrøm]], klubbformannen ved [[Skabo Jernbanevognfabrikk]], ble bare timer etter at de ble pågrepet og dømt ført til Østre Skytterlags bane på [[Stig (strøk)|Stig]] ved [[Årvoll (strøk)|Årvoll]] i [[Østre Aker]], i dag i Oslo. De ble skutt kl. 17.38 av en tysk særkommando under ledelse av SS-Hauptsturmführer [[Oskar Hans]], og gravlagt på retterstedet. De var de første nordmennene som ble henretta av politiske grunner under okkupasjonen. Etter at det første sjokket hadde lagt seg fikk henrettelsene den motsatte effekt av hva Terboven hadde håpet. I stedet for å la seg skremme bort fra motstandsarbeid så mange at motstandsbevegelsen måtte styrkes og profesjonaliseres, og motstandsviljen økte kraftig. [[Asbjørn Sunde]] nevnte senere henrettelsene som en hendelse som virkelig fikk realitetene til å gå opp for folk. Tapet av Hansteen var allikevel tungt for motstandsbevegelsen ikke bare på grunn av det personlige tapet mange opplevde, men også fordi Hansteen hadde vært en svært dyktig organisator og et viktig bindeledd mellom ulike grupper. [[Nordahl Grieg]], som kjente Hansteen godt, skrev mellom september 1942 og juli 1943 en syklus på sju dikt om ham hvor nettopp tapet av en god venn preger diktene.

[[28. juli]] [[1945]] ble levningene av Hansteen og Wickstrøm flytta til æreslunden på Vår Frelsers gravlund, der de ligger i en felles grav. Samme år ble to deler av [[Store Ringvei (Oslo)|Store Ringvei]], den gang i [[Aker herred]], oppkalt etter dem: [[Viggo Hansteens vei (Oslo)|Viggo Hansteens vei]] og [[Rolf Wickstrøms vei (Oslo)|Rolf Wickstrøms vei]]. En bauta ble satt opp på retterstedet i [[1948]].

==Kilder==

* [http://snl.no/.nbl_biografi/Viggo_Hansteen/utdypning Viggo Hansteen] i ''Norsk biografisk leksikon''

* [http://snl.no/.nbl_biografi/Rolf_Wickstr%C3%B8m/utdypning Rolf Wickstrøm] i ''Norsk biografisk leksikon''

* Nøkleby, Berit: ''Josef Terboven - Hitlers mann i Norge'', Gyldendal, Oslo 1992

* [[Asbjørn Sunde|Sunde, Asbjørn]]: ''Menn i mørket'', Falken Forlag, Oslo 1987

{{DEFAULTSORT:Hansteen, Viggo}}

[[Kategori:Landsorganisasjonen]]

[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]

[[Kategori:Fødsler i 1900]]

[[kategori:Dødsfall i 1941]]

{{F2}}