Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
flytter bilder ned pga mye luft øverst i teksten
m (det synes klart at Ullmann hadde mer enn to barn, så inntill navnene på alle er "funnet" tar jeg vekk de to som var nevnt i artikkelen.) |
m (flytter bilder ned pga mye luft øverst i teksten) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Viggo Ullmann komprimert.jpg|thumb]] | [[Bilde:Viggo Ullmann komprimert.jpg|thumb]] | ||
'''Johan Christian Viggo Ullmann''' (født [[21. desember]] [[1848]], død [[1910]]) var en norsk pedagog og politiker ([[Venstre]]). Han var sønn av forfatterinnen [[Vilhelmine Ullmann]], født Dunker, og kgl. fullmektig Jørgen N. A. Ullmann. Foreldrene ble skilt, og Viggo vokste opp hos sin mor. Viggo Ullmann var bror av kvinnesakskvinnen [[Ragna Nielsen]]. Han var gift med Marie Wilhelmine Eriksen (1853-1918). | '''Johan Christian Viggo Ullmann''' (født [[21. desember]] [[1848]], død [[1910]]) var en norsk pedagog og politiker ([[Venstre]]). Han var sønn av forfatterinnen [[Vilhelmine Ullmann]], født Dunker, og kgl. fullmektig Jørgen N. A. Ullmann. Foreldrene ble skilt, og Viggo vokste opp hos sin mor. Viggo Ullmann var bror av kvinnesakskvinnen [[Ragna Nielsen]]. Han var gift med Marie Wilhelmine Eriksen (1853-1918). | ||
== Pedagogisk karriere == | == Pedagogisk karriere == | ||
Han oppnådde filologisk [[embedseksamen]] (cand.phil) i [[1875]], hvorpå han arbeidet som lærer ved [[folkehøgskole]]ne i [[Nedenes amt|Nedenes]] ([[Skjulestad]], [[Østre Moland]] og [[Landvik]]), [[Bratsberg]], [[Drangedal]], [[Gjerpen]], [[Vinje]]. Den frisinnede folkehøgskolen i [[Seljord]] ([[Seljord Folkehøgskule]]) var hans verk ([[1880]]), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget [[Det Norske Samlaget]], samt redaktør for avisen [[Varden]]. Hans pedagogikk var preget av [[Grundtvig]]s idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra [[Henry George]]. Ullmann var målmann og spilte en helt sentral rolle da [[målparagrafen]] kom inn i folkeskolelovene i 1892. | Han oppnådde filologisk [[embedseksamen]] (cand.phil) i [[1875]], hvorpå han arbeidet som lærer ved [[folkehøgskole]]ne i [[Nedenes amt|Nedenes]] ([[Skjulestad]], [[Østre Moland]] og [[Landvik]]), [[Bratsberg]], [[Drangedal]], [[Gjerpen]], [[Vinje]]. Den frisinnede folkehøgskolen i [[Seljord]] ([[Seljord Folkehøgskule]]) var hans verk ([[1880]]), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget [[Det Norske Samlaget]], samt redaktør for avisen [[Varden]]. Hans pedagogikk var preget av [[Grundtvig]]s idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra [[Henry George]]. Ullmann var målmann og spilte en helt sentral rolle da [[målparagrafen]] kom inn i folkeskolelovene i 1892. | ||
==Telemark høgskule== | ==Telemark høgskule== | ||
[[Bilde:Viggo Ullmann byste.JPG|thumb|Byste av Viggo Ullmann i Seljord sentrum (Foto: Siri Iversen)]] | |||
Ullmann flyttet fra Nedenes til Seljord i 1880 der han startet skole på Bjørge gård. Medlærere var Oddmund Vik og Kr.Førland. Interessen for skolen var stor og det møtte over 400 mennesker til åpningsmøtet. Skolen fikk både venner og motstandere. Det ble hevdet at lærerne ikke hadde den rette «rene lære», de var [[Grundtvigianere]] og kunne derfor påvirke elevene i feil retning. | Ullmann flyttet fra Nedenes til Seljord i 1880 der han startet skole på Bjørge gård. Medlærere var Oddmund Vik og Kr.Førland. Interessen for skolen var stor og det møtte over 400 mennesker til åpningsmøtet. Skolen fikk både venner og motstandere. Det ble hevdet at lærerne ikke hadde den rette «rene lære», de var [[Grundtvigianere]] og kunne derfor påvirke elevene i feil retning. | ||
Det møtte 70 elever ved åpningen, 48 gutter og 28 jenter. Dette var det første forsøket med [[fellesskole]] for gutter og jenter. Presten var bekymret og mente at Ullmann måtte være «Antikrists forløber». Neste året var skolen i [[Drangedal]] og vinteren 1882-83 i [[Vinje]]. Fra Vinje ble det meldt at «.. elevernes antal steg veke for veke, saa der i den sidste tid gikk en 60-70. Det var både karle og kvinder, somme var 14 aar, og somme 18, 20, 25, 30 og videre oppover. Der gikk gamle mennesker paa 60-70 år paa skolen». | Det møtte 70 elever ved åpningen, 48 gutter og 28 jenter. Dette var det første forsøket med [[fellesskole]] for gutter og jenter. Presten var bekymret og mente at Ullmann måtte være «Antikrists forløber». Neste året var skolen i [[Drangedal]] og vinteren 1882-83 i [[Vinje]]. Fra Vinje ble det meldt at «.. elevernes antal steg veke for veke, saa der i den sidste tid gikk en 60-70. Det var både karle og kvinder, somme var 14 aar, og somme 18, 20, 25, 30 og videre oppover. Der gikk gamle mennesker paa 60-70 år paa skolen». | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Politisk karriere == | == Politisk karriere == | ||
[[Bilde:Viggo Ullmann familegrav Oslo.jpg|thumb|Viggo Ullmann familiegrav, Vår Frelsers gravlund, Oslo.]] | |||
Han var leder av partiet Venstre (1893-1894 og 1898-1900), | Han var leder av partiet Venstre (1893-1894 og 1898-1900), | ||
[[stortingsrepresentant]] for [[Bratsbergs amt]] i perioden 1885-1900, og | [[stortingsrepresentant]] for [[Bratsbergs amt]] i perioden 1885-1900, og | ||