Skribenter
87 027
redigeringer
→Litterært virke
(→Teater) |
|||
| (17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Vilhelm Krag var sønn av ingeniørkaptein [[Peter Rasmus Krag (1825–1891)|Peter Rasmus Krag]] (1825–1891) og Fredrikke Petrine Fyhn (1824–1891). Han ble døpt i [[Kristiansand domkirke]] 18. februar 1872 og ble oppkalt etter teologen og samledikteren [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866). Faren var veiingeniør, jernbaneforkjemper og stortingsmann, mens moren var datter av en bergmester i [[Meldal]]. Av søsken hadde han blant andre brødrene industrigründeren [[Nils Krag]] (1863–1926) og forfatteren [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). | Vilhelm Krag var sønn av ingeniørkaptein [[Peter Rasmus Krag (1825–1891)|Peter Rasmus Krag]] (1825–1891) og Fredrikke ("Rikke") Petrine Fyhn (1824–1891). Han ble døpt i [[Kristiansand domkirke]] 18. februar 1872 og ble oppkalt etter teologen og samledikteren [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866). Faren var veiingeniør, jernbaneforkjemper og stortingsmann, mens moren var datter av en bergmester i [[Meldal]]. Av søsken hadde han blant andre brødrene industrigründeren [[Nils Krag]] (1863–1926) og forfatteren [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). | ||
{{thumb|Vilhelm Krag 1888 (visittkortfoto, blds 08646).jpg|Vilhelm Krag, visittkortfoto fra tiden han flyttet til Kristiania.|[[Carl Nicolay August Forsberg]]|Høsten 1888}} | {{thumb|Vilhelm Krag 1888 (visittkortfoto, blds 08646).jpg|Vilhelm Krag, visittkortfoto fra tiden han flyttet til Kristiania.|[[Carl Nicolay August Forsberg]]|Høsten 1888}} | ||
Krag flyttet som 17 åring til Kristiania, hvor han tok latinartium, ble russeformann og begynte å studere juss. Han ble boende i hovedstaden resten av livet, med noen avbrekk i Kristiansand-området og i [[København]]. | Krag flyttet som 17 åring til Kristiania, hvor han tok latinartium, ble russeformann og begynte å studere juss. Han ble boende i hovedstaden resten av livet, med noen avbrekk i Kristiansand-området og i [[København]]. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Han debuterte i 1891 med samlingen ''Digte'' og ble raskt en viktig forfatter. Sin første roman ''Hjemvé'' utga han i 1895 og året etter romanen og ''Den glade løitnant. Lyrisk fortælling'', i både lyrikken og disse romanene er det en veksling mellom ekstatisk livsbejaelse og en lammende melankoli. Både de følgende prosaskildringene og diktsamlingene er fra Agders natur- og folkeliv. | Han debuterte i 1891 med samlingen ''Digte'' og ble raskt en viktig forfatter. Sin første roman ''Hjemvé'' utga han i 1895 og året etter romanen og ''Den glade løitnant. Lyrisk fortælling'', i både lyrikken og disse romanene er det en veksling mellom ekstatisk livsbejaelse og en lammende melankoli. Både de følgende prosaskildringene og diktsamlingene er fra Agders natur- og folkeliv. | ||
Hans skuespill er mer preget av farseaktig folkelivshumor, men kan også ha preg av italienske renessansedramaer på vers. Hans fortellinger kan bygge på en svermerisk offisersromantikk. Flere av hans romaner er gjennomsyret av en lengsel tilbake til tidligere tider hvor tiden sto stille, med gamle herregårder, parker og hager. | Hans skuespill er mer preget av farseaktig folkelivshumor, men kan også ha preg av italienske renessansedramaer på vers. Hans fortellinger kan bygge på en svermerisk offisersromantikk. Av hans større suksesser er ''Baldevins bryllup : idyl i tre akter'' fra 1900 som senere er blitt oppført 20–30 ganger på flere ulike scener. Stykket er også filmet, i norsk versjon fra 1926 med tittelen ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter]]'', regissert av [[George Schnéevoigt]] og [[Einar Sissener (1897–1968)|Einar Sissener]] og [[Victor Bernau]] i hovedrollene, og en svensk versjon fra 1938. | ||
Flere av hans romaner er gjennomsyret av en lengsel tilbake til tidligere tider hvor tiden sto stille, med gamle herregårder, parker og hager. | |||
I sitt forfatterskap gikk han gradvis fra å være mindre europeer og mer sørlending, og ble etter hvert en heimstaddikter på linje med andre i sin tid, som [[Johan Falkberget]] på [[Røros]] og var [[Regine Normann]] i [[Nordland]]. | I sitt forfatterskap gikk han gradvis fra å være mindre europeer og mer sørlending, og ble etter hvert en heimstaddikter på linje med andre i sin tid, som [[Johan Falkberget]] på [[Røros]] og var [[Regine Normann]] i [[Nordland]]. | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
Krag var skuespillernes venn og var en sterk forkjemper for oppsetting av norsk dramatikk. Han lot ikke kommersielle vurderinger ligge til grunn og satte stillingen sin inn på i å ikke sette opp kassasuksesser som ''Den glade enke''. Dette medførte imidlertid at teaterets økonomi etter hvert ble ganske dårlig, det fikk ikke statlige tilskudd før i 1928. | Krag var skuespillernes venn og var en sterk forkjemper for oppsetting av norsk dramatikk. Han lot ikke kommersielle vurderinger ligge til grunn og satte stillingen sin inn på i å ikke sette opp kassasuksesser som ''Den glade enke''. Dette medførte imidlertid at teaterets økonomi etter hvert ble ganske dårlig, det fikk ikke statlige tilskudd før i 1928. | ||
Men i sin teatersjef løftet han opp tre skuespillere til instruktører som skulle prege teatret i de kommende årene, nemlig [[Johanne Dybwad (1867–1950)|Johanne Dybwad]], [[Gustav Thomassen]] og [[Halfdan Christensen]]. Sistnevnte etterfulgte ham som teatersjef, etter å ha søkt stillingen da Krag fikk den. | Men i sin tid som teatersjef løftet han opp tre skuespillere til instruktører som skulle prege teatret i de kommende årene, nemlig [[Johanne Dybwad (1867–1950)|Johanne Dybwad]], [[Gustav Thomassen]] og [[Halfdan Christensen]]. Sistnevnte etterfulgte ham som teatersjef, etter å ha søkt stillingen da Krag fikk den. Disse ble eksponenter å skape en monumentalrealistisk registil med sans for den sceniske billedvirkningen. | ||
Han ble tildelt Victoriaordenens 4. klasse (løytnant) av kong [[Edvard VII av Storbritannia]] etter at han hadde besøkt Nationaltheatret sammen med sin datter, dronning [[Maud av Norge|Maud]]. Denne ordenen blir tildelt personer som har utført personlig tjeneste for monarken. | Han ble tildelt Victoriaordenens 4. klasse (løytnant) av kong [[Edvard VII av Storbritannia]] etter at han hadde besøkt Nationaltheatret sammen med sin datter, dronning [[Maud av Norge|Maud]]. Denne ordenen blir tildelt personer som har utført personlig tjeneste for monarken. | ||
| Linje 52: | Linje 54: | ||
I 1917 vendte Krag tilbake til Sørlandet, i hvert fall om somrene. Han venner kjøpte til ham en eiendom på mer enn 100 [[dekar]] på Helgøya i Ny-Hellesund i Søgne, i anledning av hans 25 års jubileum som dikter året før. | I 1917 vendte Krag tilbake til Sørlandet, i hvert fall om somrene. Han venner kjøpte til ham en eiendom på mer enn 100 [[dekar]] på Helgøya i Ny-Hellesund i Søgne, i anledning av hans 25 års jubileum som dikter året før. | ||
Dette ble Krags sommerbolig og året etter ga han ut samlingen ''Sange fra min Ø'', | Dette ble Krags sommerbolig og året etter ga han ut samlingen ''Sange fra min Ø'', preget av hjemkomst. Huset og miljøet i Ny-Hellesund er også skildret i flere andre av Krags dikt. | ||
Eiendommen ble forskriftsfredet da den inngår i forskrift av 21. oktober 2016 om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø. | Stedet eies nå av Krags barnebarn, men ble sterkt skadet i brann 21. mars 2013. Huset ble senere restaurert, og særlig eksteriøret er bevart. Eiendommen ble forskriftsfredet da den inngår i forskrift av 21. oktober 2016 om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø. | ||
== Personen Krag == | == Personen Krag == | ||
| Linje 63: | Linje 65: | ||
Som dikter spriker han i alle retninger, men uansett sjanger blir folk sjelden lykkelige i hans bøker. De er fulle av svik og bedrag, uten at de plutselige katastrofene forklares psykologisk, og motivet med ektemannen med en utro hustru går stadig igjen. | Som dikter spriker han i alle retninger, men uansett sjanger blir folk sjelden lykkelige i hans bøker. De er fulle av svik og bedrag, uten at de plutselige katastrofene forklares psykologisk, og motivet med ektemannen med en utro hustru går stadig igjen. | ||
Krag framstår i mange henseender som en litt tragisk skikkelse. Hans ulykkelige ungdomsforelskelse i senere lærer og oversetter Fredrikke Margrete («Maggen» | Krag framstår i mange henseender som en litt tragisk skikkelse. Hans ulykkelige ungdomsforelskelse i senere lærer og oversetter [[Fredrikke Margrete Dons (1872–1956)|Fredrikke Margrete «Maggen» Dons]] (1872–1956), som han kalte «min maidags brud» og som satte spor i hans diktning, ble ikke gjengjeldt. Hun syntes suksessen gjorde ham til «en selsom fremtoning», og også Knut Hamsun vvar enig: «Det er svært saa Anerkendelsen har steget ham til Hovedet, jeg kendte næsten ikke den unge Mand igjen. Men det burde han lade være med,» skrev han til sin kone. Maggen giftet seg senere med [[Nils Kjær]]. | ||
Krag var språkmann, forsvarsvenn og en fanatisk kommunisthater, som etter den russiske revolusjon advarte norske kvinner mot å gå med smykker på [[Karl Johans gate]]: «Husk, mine damer! der er mange misunnelige og hatefulle blikk, som følger dere!», skrev han i ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. | Krag var språkmann, forsvarsvenn og en fanatisk kommunisthater, som etter den russiske revolusjon advarte norske kvinner mot å gå med smykker på [[Karl Johans gate]]: «Husk, mine damer! der er mange misunnelige og hatefulle blikk, som følger dere!», skrev han i ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. | ||
{{thumb|Vilhelm Krag grav Oslo.JPG|Vilhelm Krag er gravlagt ved en stor familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Hans navn er påført under morens. |Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
Etter den lysende starten ble Krag etter hvert skuffet over kritikken, og han fikk med årene stadig mindre tro på sin diktning. Han følte seg forbigått og var overbevist om at han ville blitt en bedre forfatter hvis han hadde hatt bedre råd. Han hadde konstant pengesorger og led av sykdommer og depresjoner. Han hevdet han var «ausgeschriben» (utskrevet). | Etter den lysende starten ble Krag etter hvert skuffet over kritikken, og han fikk med årene stadig mindre tro på sin diktning. Han følte seg forbigått og var overbevist om at han ville blitt en bedre forfatter hvis han hadde hatt bedre råd. Han hadde konstant pengesorger og led av sykdommer og depresjoner. Han hevdet han var «ausgeschriben» (utskrevet). | ||
| Linje 81: | Linje 83: | ||
* [https://nbl.snl.no/Vilhelm_Krag Vilhelm Krag] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Vilhelm_Krag Vilhelm Krag] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* [https://www.nationaltheatret.no/om-oss/historie/diktersinnet-vilhelm-krag/ Diktersinnet Vilhelm Krag], [[Nationaltheatret]] | * [https://www.nationaltheatret.no/om-oss/historie/diktersinnet-vilhelm-krag/ Diktersinnet Vilhelm Krag], [[Nationaltheatret]] | ||
* [https://sceneweb.no/nb/artist/15741/Vilhelm_Krag Vilhelm Krag] på sceneweb | |||
* [https://www.nrk.no/sorlandet/skal-pa-befaring-i-havbukta-mandag-1.10961471 Skal på befaring til Havbugta], NRK 23. mars 2013. | |||
* [https://www.nettavisen.no/na24/vilhelm-krags-sorlandsidyll-fredes/s/12-95-3423275152 Vilhelm Krags sørlandsidyll fredes], ''Nettavisen'', 21. oktober 2012 | * [https://www.nettavisen.no/na24/vilhelm-krags-sorlandsidyll-fredes/s/12-95-3423275152 Vilhelm Krags sørlandsidyll fredes], ''Nettavisen'', 21. oktober 2012 | ||
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/11254 Wilhelm Krag] hos Gravferdsetaten, Oslo kommune | * [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/11254 Wilhelm Krag] hos Gravferdsetaten, Oslo kommune | ||