Skribenter
87 027
redigeringer
→Litterært virke
| (9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Han debuterte i 1891 med samlingen ''Digte'' og ble raskt en viktig forfatter. Sin første roman ''Hjemvé'' utga han i 1895 og året etter romanen og ''Den glade løitnant. Lyrisk fortælling'', i både lyrikken og disse romanene er det en veksling mellom ekstatisk livsbejaelse og en lammende melankoli. Både de følgende prosaskildringene og diktsamlingene er fra Agders natur- og folkeliv. | Han debuterte i 1891 med samlingen ''Digte'' og ble raskt en viktig forfatter. Sin første roman ''Hjemvé'' utga han i 1895 og året etter romanen og ''Den glade løitnant. Lyrisk fortælling'', i både lyrikken og disse romanene er det en veksling mellom ekstatisk livsbejaelse og en lammende melankoli. Både de følgende prosaskildringene og diktsamlingene er fra Agders natur- og folkeliv. | ||
Hans skuespill er mer preget av farseaktig folkelivshumor, men kan også ha preg av italienske renessansedramaer på vers. Hans fortellinger kan bygge på en svermerisk offisersromantikk. Av hans større suksesser er ''Baldevins bryllup'' fra 1900 som senere er blitt oppført 20–30 ganger på flere ulike scener. Stykket er også filmet, i norsk versjon fra 1926, regissert av [[George Schnéevoigt]] og [[Einar Sissener (1897–1968)|Einar Sissener]] i | Hans skuespill er mer preget av farseaktig folkelivshumor, men kan også ha preg av italienske renessansedramaer på vers. Hans fortellinger kan bygge på en svermerisk offisersromantikk. Av hans større suksesser er ''Baldevins bryllup : idyl i tre akter'' fra 1900 som senere er blitt oppført 20–30 ganger på flere ulike scener. Stykket er også filmet, i norsk versjon fra 1926 med tittelen ''[[Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter]]'', regissert av [[George Schnéevoigt]] og [[Einar Sissener (1897–1968)|Einar Sissener]] og [[Victor Bernau]] i hovedrollene, og en svensk versjon fra 1938. | ||
Flere av hans romaner er gjennomsyret av en lengsel tilbake til tidligere tider hvor tiden sto stille, med gamle herregårder, parker og hager. | Flere av hans romaner er gjennomsyret av en lengsel tilbake til tidligere tider hvor tiden sto stille, med gamle herregårder, parker og hager. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
I 1917 vendte Krag tilbake til Sørlandet, i hvert fall om somrene. Han venner kjøpte til ham en eiendom på mer enn 100 [[dekar]] på Helgøya i Ny-Hellesund i Søgne, i anledning av hans 25 års jubileum som dikter året før. | I 1917 vendte Krag tilbake til Sørlandet, i hvert fall om somrene. Han venner kjøpte til ham en eiendom på mer enn 100 [[dekar]] på Helgøya i Ny-Hellesund i Søgne, i anledning av hans 25 års jubileum som dikter året før. | ||
Dette ble Krags sommerbolig og året etter ga han ut samlingen ''Sange fra min Ø'', | Dette ble Krags sommerbolig og året etter ga han ut samlingen ''Sange fra min Ø'', preget av hjemkomst. Huset og miljøet i Ny-Hellesund er også skildret i flere andre av Krags dikt. | ||
Eiendommen ble forskriftsfredet da den inngår i forskrift av 21. oktober 2016 om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø. | Stedet eies nå av Krags barnebarn, men ble sterkt skadet i brann 21. mars 2013. Huset ble senere restaurert, og særlig eksteriøret er bevart. Eiendommen ble forskriftsfredet da den inngår i forskrift av 21. oktober 2016 om fredning av Ny-Hellesund kulturmiljø. | ||
== Personen Krag == | == Personen Krag == | ||
Han var en markant kulturpersonlighet i sin tid – aristokratisk, morsbundet og periodemelankoliker, journalist og sørlandsforkjemper. Men han gikk også til harde angrep på den religiøse [[pietisme]]n og dobbeltmoral i hans landsdel som han kunne gi et ganske krasst bilde av. «Dette religiøse hvepsebøle» kaller han det lett gjenkjennelige [[Høvåg kommune|Høvåg]]. | Han var en markant kulturpersonlighet i sin tid – aristokratisk, morsbundet og periodemelankoliker, journalist og sørlandsforkjemper. Men han gikk også til harde angrep på den religiøse [[pietisme]]n og dobbeltmoral i hans landsdel som han kunne gi et ganske krasst bilde av. «Dette religiøse hvepsebøle» kaller han det lett gjenkjennelige [[Høvåg kommune|Høvåg]]. | ||
| Linje 66: | Linje 65: | ||
Som dikter spriker han i alle retninger, men uansett sjanger blir folk sjelden lykkelige i hans bøker. De er fulle av svik og bedrag, uten at de plutselige katastrofene forklares psykologisk, og motivet med ektemannen med en utro hustru går stadig igjen. | Som dikter spriker han i alle retninger, men uansett sjanger blir folk sjelden lykkelige i hans bøker. De er fulle av svik og bedrag, uten at de plutselige katastrofene forklares psykologisk, og motivet med ektemannen med en utro hustru går stadig igjen. | ||
Krag framstår i mange henseender som en litt tragisk skikkelse. Hans ulykkelige ungdomsforelskelse i senere lærer og oversetter Fredrikke Margrete («Maggen» | Krag framstår i mange henseender som en litt tragisk skikkelse. Hans ulykkelige ungdomsforelskelse i senere lærer og oversetter [[Fredrikke Margrete Dons (1872–1956)|Fredrikke Margrete «Maggen» Dons]] (1872–1956), som han kalte «min maidags brud» og som satte spor i hans diktning, ble ikke gjengjeldt. Hun syntes suksessen gjorde ham til «en selsom fremtoning», og også Knut Hamsun vvar enig: «Det er svært saa Anerkendelsen har steget ham til Hovedet, jeg kendte næsten ikke den unge Mand igjen. Men det burde han lade være med,» skrev han til sin kone. Maggen giftet seg senere med [[Nils Kjær]]. | ||
Krag var språkmann, forsvarsvenn og en fanatisk kommunisthater, som etter den russiske revolusjon advarte norske kvinner mot å gå med smykker på [[Karl Johans gate]]: «Husk, mine damer! der er mange misunnelige og hatefulle blikk, som følger dere!», skrev han i ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. | Krag var språkmann, forsvarsvenn og en fanatisk kommunisthater, som etter den russiske revolusjon advarte norske kvinner mot å gå med smykker på [[Karl Johans gate]]: «Husk, mine damer! der er mange misunnelige og hatefulle blikk, som følger dere!», skrev han i ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. | ||
{{thumb|Vilhelm Krag grav Oslo.JPG|Vilhelm Krag er gravlagt ved en stor familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Hans navn er påført under morens. |Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
Etter den lysende starten ble Krag etter hvert skuffet over kritikken, og han fikk med årene stadig mindre tro på sin diktning. Han følte seg forbigått og var overbevist om at han ville blitt en bedre forfatter hvis han hadde hatt bedre råd. Han hadde konstant pengesorger og led av sykdommer og depresjoner. Han hevdet han var «ausgeschriben» (utskrevet). | Etter den lysende starten ble Krag etter hvert skuffet over kritikken, og han fikk med årene stadig mindre tro på sin diktning. Han følte seg forbigått og var overbevist om at han ville blitt en bedre forfatter hvis han hadde hatt bedre råd. Han hadde konstant pengesorger og led av sykdommer og depresjoner. Han hevdet han var «ausgeschriben» (utskrevet). | ||
| Linje 85: | Linje 84: | ||
* [https://www.nationaltheatret.no/om-oss/historie/diktersinnet-vilhelm-krag/ Diktersinnet Vilhelm Krag], [[Nationaltheatret]] | * [https://www.nationaltheatret.no/om-oss/historie/diktersinnet-vilhelm-krag/ Diktersinnet Vilhelm Krag], [[Nationaltheatret]] | ||
* [https://sceneweb.no/nb/artist/15741/Vilhelm_Krag Vilhelm Krag] på sceneweb | * [https://sceneweb.no/nb/artist/15741/Vilhelm_Krag Vilhelm Krag] på sceneweb | ||
* [https://www.nrk.no/sorlandet/skal-pa-befaring-i-havbukta-mandag-1.10961471 Skal på befaring til Havbugta], NRK 23. mars 2013. | |||
* [https://www.nettavisen.no/na24/vilhelm-krags-sorlandsidyll-fredes/s/12-95-3423275152 Vilhelm Krags sørlandsidyll fredes], ''Nettavisen'', 21. oktober 2012 | * [https://www.nettavisen.no/na24/vilhelm-krags-sorlandsidyll-fredes/s/12-95-3423275152 Vilhelm Krags sørlandsidyll fredes], ''Nettavisen'', 21. oktober 2012 | ||
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/11254 Wilhelm Krag] hos Gravferdsetaten, Oslo kommune | * [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/11254 Wilhelm Krag] hos Gravferdsetaten, Oslo kommune | ||