Skribenter
87 027
redigeringer
→Fortetting på Vinderen
(nevner litt om utbygging, sikkert litt upresist...) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
| fylke = | | fylke = | ||
| gnr = 39 | | gnr = 39 | ||
| bnr = | | bnr = 1 | ||
| areal = | | areal = | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| type = | | type = | ||
| gateadr = | | gateadr = [[Tunfaret (Oslo)|Tunfaret]] 11 | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
{{thumb|Børrestuveien skilt Oslo 2015.jpg|[[Børrestuveien]], som i 1955 ble oppkalt etter husmannsplassen [[Børrestua under Vinderen|Børrestuen]].|[[Stig Rune Pedersen]]|2015}} | {{thumb|Børrestuveien skilt Oslo 2015.jpg|[[Børrestuveien]], som i 1955 ble oppkalt etter husmannsplassen [[Børrestua under Vinderen|Børrestuen]].|[[Stig Rune Pedersen]]|2015}} | ||
Gården hadde husmannsplassene Portstuen ved veien, Grindastuen og Børrestuen, som fikk navn etter husmann Børre Christiansen. | Gården hadde husmannsplassene Portstuen ved veien, Grindastuen og Børrestuen, som fikk navn etter husmann Børre Christiansen. | ||
Steinerud var en liten steinete rud-gård sannsynligvis fra 1200-tallet. Den kom inn under Vinderen og var i 1865 en husmannsplass under gården. I 1893 solgte Vinderen Steinerud med 130 mål jord til Diakonhjemmet. | [[Steinerud (gård i Oslo)|Steinerud]] var en liten steinete rud-gård sannsynligvis fra 1200-tallet. Den kom inn under Vinderen og var i 1865 en husmannsplass under gården. I 1893 solgte Vinderen Steinerud med 130 mål jord til Diakonhjemmet. | ||
== Fortetting på Vinderen == | == Fortetting på Vinderen == | ||
Et entreprenørfirma kjøpte i 1960 gården for å rive bygningene og bygge nytt. Byantikvaren og Riksantikvaren gikk i 1962 inn for bevaring av våningshuset. Firmaet gjorde ingenting med hus og tomt før i 1978. Da søkte firmaet om tillatelse til å rive hovedbygningen på gården og bygge seks atriumhus på tomten. Firmaet sa at bærekonstruksjonene var råtne og huset forfallent. Akersposten gikk til angrep med en gang med en leder: «Bevar Akers kulturskatter». Akers | Et entreprenørfirma kjøpte i 1960 gården for å rive bygningene og bygge nytt. Byantikvaren og Riksantikvaren gikk i 1962 inn for bevaring av våningshuset. Firmaet gjorde ingenting med hus og tomt før i 1978. Da søkte firmaet om tillatelse til å rive hovedbygningen på gården og bygge seks atriumhus på tomten. Firmaet sa at bærekonstruksjonene var råtne og huset forfallent. Akersposten gikk til angrep med en gang med en leder: «Bevar Akers kulturskatter». [[Akers sogneselskap]] gikk sterkt imot rivingen og sa at det måtte gå an å rehabilitere gården. En arkitekt meldte at hovedbygningen kunne gjøres om til en vertikalt delt tomannsbolig. Entreprenøren ga etter og rehabiliterte våningshuset, som nå står igjen, omgitt av moderne boliger. | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
== Videre lesing == | == Videre lesing == | ||
* | * {{Akersgårder 1947}} | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||