|
|
| Linje 15: |
Linje 15: |
| == Norges første vindkraftverk == | | == Norges første vindkraftverk == |
| {{thumb|Norges første Vind-Elektricitetsverk - no-nb digifoto 20150731 00304 bldsa PK24741.jpg|Jens Jørgen Bull-Andersens elektrisitetsverk på Nødsel vestre på Hernes.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1910}} | | {{thumb|Norges første Vind-Elektricitetsverk - no-nb digifoto 20150731 00304 bldsa PK24741.jpg|Jens Jørgen Bull-Andersens elektrisitetsverk på Nødsel vestre på Hernes.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1910}} |
| <!---
| | Norges første vindkraftverk ble oppført på gården Vestre Nødsel ved Elverum i 1910, med navnet ''Hernes Vindelektricitetsverk''. Dette var 20 meter høyt og hadde et vindhjul som hadde en diameter på 14 meter, fire vinger på sju meter. Ved vindhastighet på fem sekundmeter produserte den 3,7 hestekrefter, ved åtte sekundmeter økte effekten til hele 15 hestekrefter. |
| Hernes Vindelektricitetsverk ble oppført på Vestre Nødsel i 1910. Verket var 20 meter høyt og med ett vindhjul med en diameter på 14 meter. På øverste bilde ser vi eieren og kontruktøren Jens J. Anderssen. Som ung mann var Jens en av pionerene innenfor utviklingen av telefoni- og elektrisitetsnettet i Norge. I 1889 reiste han til India der han ble inspektør for elektrisitetsverket hos maharajahen av Patiala. Senere reiste han til Øst Afrika.
| |
|
| |
|
|
| | Konstruktør var gårdens eier, ingeniør Jens Jørgen Bull-Andersen som hadde lært om vindkraftverk i utlandet som oppførte verket i 1909 og åpnet for produksjon i februar året etter. |
|
| |
|
| Da Jens kom til gården Nødsel var han merket av et liv i tropene, men virkelysten hans var tilstede. Gården hadde ikke elektrisk strøm og han gikk derfor straks i gang med å bygge en stor vindmølle som skulle forsyne gården med lys og som kunne drive forskjellige maskiner. Verket hadde ladestasjon for transportable akkumulatorbatterier. På bildet vises en kappsag og en vedkløveri i arbeid, drevet med samme remverket. Elektrisitetsverket ble bare delvis vellykket fordi møllen ikke kunne snus etter vinden. Verket var kun i drift fram til 1913 og fikk ingen betydning for den videre energiutviklingen. Jens ville helst glemme hele innretningen og solgte vindmøllen ut av distriketet etter noen år. | | Da kraftverket ble anlagt hadde ingen eiendommer i Elverum kommune elektrisk lys, og kraftverket ble anlagt for å forsyne gården med kraft til lys og ulike maskiner. Det hadde ladestasjon for transportable akkumulatorbatterier, og på bilde er det en kappsag og en vedkløveri i arbeid, drevet med samme remverket. |
|
| |
|
|
| | Elektrisitetsverket ble imidlertid bare delvis vellykket fordi møllen eller rotoren ikke kunne snus etter vinden og produserte bare når vinden sto fra sørvest. Verket var kun i drift fram til 1913 og fikk ingen betydning for den videre energiutviklingen. |
| Vindmøller i innlandet er ikke noe nytt; Norges første vinddrevne elektrisitetsverk ble bygd på Hovindberget i Hernes for 100 år siden!
| |
|
| |
|
| Tidligere denne uka skrev vi om at NVE nå kaster blikket mot innlandet for anlegg av vindmølleparker, og at Hedmark har mange områder som ligger godt til rette for strømproduksjon.
| | Selve mølla ble solgt til [[Hvaler]], mens det elektriske anlegget fikk nye eiere på [[Hedmarken]]. Teglsteinsbygningen som var fundamentet for vindmølla og som huset det elektriske anlegget, står fortsatt på Vestre Nødsel, og gjør i dag tjeneste som lagerbygning. |
| Da vil historien i så fall gjenta seg: «Hernes Vindelektricitetsverk» ble planlagt og bygd på Vestre Nødsel av gårdens eier, ingeniør Jens Bull-Andersen i 1909, og åpnet i februar året etter.
| |
| Dermed ble Vestre Nødsel også den aller første eiendommen i kommunen med elektrisk lys; Elverum Elektrisitetsverk i Skjefstadfossen sto nemlig ikke ferdig før like innunder jul i 1910.
| |
| Med stor interesse
| |
| | |
| Strømprosjektet i Hernes ble derfor omfattet av stor interesse, både lokalt og nasjonalt. Anlegget ble bygd etter det såkalte la Cours system; den danske vindkraftpioneren Poul la Cour hadde videreutviklet de tradisjonelle vindmøllene til strømproduksjon, og det ble også hentet fagfolk fra Danmark til selve byggingen.
| |
| | |
| Selve vindmøllas høyde var 20 meter, og de fire møllevingenes lengde sju meter. Ved vindhastighet på fem sekundmeter produserte den 3,7 hestekrefter, ved åtte sekundmeter økte effekten til hele 15 hestekrefter. | |
| Til sammenlikning produserte kraftstasjonen i Skjefstadfossen 5.000 hestekrefter.
| |
| Varte ikke så lenge
| |
| | |
| Vestre Nødsel var likevel selvforsynt med elektrisk lys, og flere av gårdens maskiner som kappsag og vedkløver ble drevet av strøm. Det ble også bygd en ladestasjon for transportable batterier.
| |
| Selv om Jens Bull-Andersen var aldri så framsynt og hadde vilje til å satse på ny teknologi, begikk han likevel en stor feil; vindmølla ble bygd slik at den ikke kunne snus etter vindretningen.
| |
| Det gikk bra så lenge det blåste fra sørvest, men når vinden kom fra andre retninger, ble mølla stående.
| |
| | |
| [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] skriver at elektrisitetsverket derfor ble stanset allerede i 1913. Selve mølla ble solgt til Hvaler, mens det elektriske anlegget fikk nye eiere på Hedmarken. | |
| Står der fortsatt
| |
| | |
| Teglsteinsbygningen som utgjorde selve fundamentet for vindmølla, og som huset det elektriske anlegget, står fortsatt på Vestre Nødsel, og gjør i dag tjeneste som lagerbygning.--> | |
|
| |
|
| == Kilder == | | == Kilder == |