291 440
redigeringer
Vinterkrigen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(bilde) Tagg: 2017-kilderedigering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
<onlyinclude>Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge [[angrepet på Norge 1940|angrepet av Tyskland]]. </onlyinclude> Dette førte til at en del fikk et annet syn på krigen. Enkelte av de frivillige valgte å fortsette «kampen mot bolsjevismen»; noen av dem meldte seg som [[frontkjempere]] i tysk tjeneste. Andre følte at de hadde gjort det riktige ut fra de opplysningene de hadde, men at de nok ville valgt annerledes om de hadde kjent til de bakenforliggende årsaker til krigen. [[Max Manus]] omtaler det i sin bok ''Det vil helst gå godt'' som at pressen hadde villedet folk. Det var også bitterhet blant mange av de frivillige over at Norge var i ferd med å gi opp etter minimal motstand mot tyskerne, mens de selv hadde kjempet under ekstreme forhold til Finlands og Norges sak. | <onlyinclude>Da krigen brøt ut, var den norske regjeringen forsiktig, men pressen og opinionen støttet Finland fullt ut. 895 nordmenn kjempet som frivillige på finsk side, sammen med mange fra andre land som meldte seg til tjeneste. Det var en utbredt oppfatning at Finlands sak var Norges sak. Kort tid etter at de frivillige ble dimittert ble Norge [[angrepet på Norge 1940|angrepet av Tyskland]]. </onlyinclude> Dette førte til at en del fikk et annet syn på krigen. Enkelte av de frivillige valgte å fortsette «kampen mot bolsjevismen»; noen av dem meldte seg som [[frontkjempere]] i tysk tjeneste. Andre følte at de hadde gjort det riktige ut fra de opplysningene de hadde, men at de nok ville valgt annerledes om de hadde kjent til de bakenforliggende årsaker til krigen. [[Max Manus]] omtaler det i sin bok ''Det vil helst gå godt'' som at pressen hadde villedet folk. Det var også bitterhet blant mange av de frivillige over at Norge var i ferd med å gi opp etter minimal motstand mot tyskerne, mens de selv hadde kjempet under ekstreme forhold til Finlands og Norges sak. | ||
I tillegg til at nordmenn reiste til Finland som frivillige var det også mye dugnadsarbeid i Norge. Blant annet ble det strikka varme sokker, votter og hetter – dette er grunnen til at vi kaller heldekkende hodeplagg [[finlandshette]]. | |||
==Kjente frivillige== | ==Kjente frivillige== | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
[[Martin Hjelmen]] står i en særstilling; som en av svært få nordmenn var han involvert i sabotasje bak de finske linjene til fordel for Sovjetunionen. | [[Martin Hjelmen]] står i en særstilling; som en av svært få nordmenn var han involvert i sabotasje bak de finske linjene til fordel for Sovjetunionen. | ||
==Fortsettelseskrigen== | |||
Omkring femten måneder etter Vinterkrigens slutt, i juli 1941, gikk Sovjetunionen igjen til angrep på Finland. Dette utløste [[den finske fortsettelseskrigen]], som ble avslutta med våpenstillstand i september 1944. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||