Vipo AS: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 18: Linje 18:
Forklaringen på dette tilbakeslaget var dog at antall medlemmer i fagforeningen hadde gått ned til kun 65 etter den store brannen. Derfor var lønnsutsiktene små, men 2 år etter hadde 185 meldt seg inn.
Forklaringen på dette tilbakeslaget var dog at antall medlemmer i fagforeningen hadde gått ned til kun 65 etter den store brannen. Derfor var lønnsutsiktene små, men 2 år etter hadde 185 meldt seg inn.
Med to streiker i tillegg gav det det en forøket timelønn på 12% og ett tillegg på 15% i kvinnenes akkord. I 1924 lå omsetningen på hele 2 millioner kroner og stigende. Men i 1925 var det atter tid for et
Med to streiker i tillegg gav det det en forøket timelønn på 12% og ett tillegg på 15% i kvinnenes akkord. I 1924 lå omsetningen på hele 2 millioner kroner og stigende. Men i 1925 var det atter tid for et
angrep på lønningene idet kronekursen hadde steget svært mye. Dette året gav derfor nok engang lønnsnedsettelser og utvidet arbeidstid med en halvtime. Det var også vanlig å si opp mange ansatte utover vinteren. Det samme gjentok seg i 1927, men nå ble samtlige ansatte oppsagt. 1920-årene bød altså som helhet på urolige tider. Den nye Askim Gummivarefabrikk som startet i 1920 ble hurtig en farlig konkurrent for Kalosjen, og beskyttelsestollen ble redusert med 20%. Men kvaliteten og utvalget var det ikke noe å si på til tross for store lagerbeholdninger. Et problem i produksjonen ble løst med at den unge ingeniøren Sverre Hassel ble sendt til USA, og kom hjem med vulkasitter, som nå gjorde vulkaniseringen mye raskere uten det gamle problemet med svovel som skapte feil farge. Ofte hadde utvidelsen av kapasiteten gått på bekostning av ny teknologi og økt produktivitet, men vulkasitten var den viktigste nyvinningen i 1920-årene. I 1930 kom satsingen på produksjon og ikke bare vedlikehold av gummivalser til treforedlingsindustrien, som ble viktig i mange årtier fremover. "Konflikten" med Askim ble stadig skarpere, og dreide seg mest om prisdumping. Løsningen ble at den ekstraordinære generalforsamlingen 8. september 1932 bestemte seg til å selge til Peter Mathias Røwde (1876-1955) og grosserer Dobloug, eierne av Askim. Røwde mente at markedet var for lite for to konkurrenter, og han så fremover med tanker om hvordan konsernet burde utvikle seg med spesialisering innen hver bedrift. Askim hadde allerede en tydelig produktportefølje med gummistøvler, sko, støvletter, sandaler, fotballstøvler og ikke minst bildekk, som ble produsert alt fra 1931.
angrep på lønningene idet kronekursen hadde steget svært mye. Dette året gav derfor nok engang lønnsnedsettelser og utvidet arbeidstid med en halvtime. Det var også vanlig å si opp mange ansatte utover vinteren. Det samme gjentok seg i 1927, men nå ble samtlige ansatte oppsagt. 1920-årene bød altså som helhet på urolige tider. Den nye Askim Gummivarefabrikk som startet i 1920 ble hurtig en farlig konkurrent for Kalosjen, og beskyttelsestollen ble redusert med 20%. Men kvaliteten og utvalget var det ikke noe å si på til tross for store lagerbeholdninger. Et problem i produksjonen ble løst med at den unge ingeniøren Sverre Hassel ble sendt til USA, og kom hjem med vulkasitter, som nå gjorde vulkaniseringen mye raskere uten det gamle problemet med svovel som skapte feil farge. Ofte hadde utvidelsen av kapasiteten gått på bekostning av ny teknologi og økt produktivitet, men vulkasitten var den viktigste nyvinningen i 1920-årene. I 1930 kom satsingen på produksjon og ikke bare vedlikehold av gummivalser til treforedlingsindustrien, som ble viktig i mange årtier fremover. "Konflikten" med Askim ble stadig skarpere, og dreide seg mest om prisdumping. Løsningen ble at den ekstraordinære generalforsamlingen 8. september 1932 bestemte seg til å selge til Peter Mathias Røwde (1876-1955) og grosserer Dobloug, eierne av Askim. Røwde mente at markedet var for lite for to konkurrenter, og han så fremover med tanker om hvordan konsernet burde utvikle seg med spesialisering innen hver bedrift. Askim hadde allerede en tydelig produktportefølje med gummistøvler, sko, støvletter, sandaler, fotballstøvler og ikke minst bildekk, som ble produsert fra 1931.
 
'''Da Askim kom til Krokstadelva'''
 




Skribenter
6 910

redigeringer