Vokterboligene på Bergensbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Vokterboligene på Bergensbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. okt. 2018 kl. 08:37

24 byte lagt til , 8. okt. 2018

ingen redigeringsforklaring

Thor Olav Brattensborg (Thorbrat)

Skribenter

6 910

redigeringer

Sideversjonen fra 8. okt. 2018 kl. 08:36 (vis kilde) Thor Olav Brattensborg (Thorbrat) (samtale \| bidrag) Ingen redigeringsforklaring ← Forrige endring		Sideversjonen fra 8. okt. 2018 kl. 08:37 (vis kilde) Thor Olav Brattensborg (Thorbrat) (samtale \| bidrag) Ingen redigeringsforklaring Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	På [[Bergensbanen]] høyfjellstrekning mellom [[Ustaoset stasjon]] km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] km 354.22 ble det før åpningen i 1909 bygget rundt 40 '''[[vokterboliger]]''' hvor to [[banevokter]]e med sine familier bodde for å følge og rapportere værforholdene døgnet rundt. Boligene lå med rundt 3 kilometers mellomrom. Noen av de mest kjente vokterboligene var: [[Steinvika vokterbolig]] km 269.22, [[Nygård vokterbolig]] km 278.50, [[Gråskallen vokterbolig]] km 286.10, [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]] km 288.70 (brant ned i desember 1965), [[Storurdi vokterbolig]] km 292.50, [[Oksebotn vokterbolig]] I og II km 294.30 og km 294.40, [[Kongsnut vokterbolig]] km 296.60, [[Larsbu vokterbolig]] 298.80, Finse vokterbolig 1 km 301.90, [[Norenut vokterbolig]] km 304.90, [[Sandå vokterbolig]] km 306.93, [[Fagernut vokterbolig]] km 311.31 høyeste bolig på 1310 moh ved [[Taugevand]], [[Grjotrust vokterbolig]] km 314.02, Såta vokterbolig km 316.60, Høgda vokterbolig km 319.10, Hallingskeid vokterbolig 1. km 322.71, Grøndalen vokterbolig km 326.30, Kleven vokterbolig km 328.60, [[Reinunga vokterbolig]] km 333.93, Myrdal vokterbolig 1 km 335.66, [[Upsete vokterbolig 1]] km 341.70, Mjølfjell vokterbolig km 353.96.		På [[Bergensbanen]] høyfjellstrekning mellom [http://Ustaoset%20stasjon Ustaoset stasjon] km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] km 354.22 ble det før åpningen i 1909 bygget rundt 40 '''[[vokterboliger]]''' hvor to [[banevokter]]e med sine familier bodde for å følge og rapportere værforholdene døgnet rundt. Boligene lå med rundt 3 kilometers mellomrom. Noen av de mest kjente vokterboligene var: [[Steinvika vokterbolig]] km 269.22, [[Nygård vokterbolig]] km 278.50, [[Gråskallen vokterbolig]] km 286.10, [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]] km 288.70 (brant ned i desember 1965), [[Storurdi vokterbolig]] km 292.50, [[Oksebotn vokterbolig]] I og II km 294.30 og km 294.40, [[Kongsnut vokterbolig]] km 296.60, [[Larsbu vokterbolig]] 298.80, Finse vokterbolig 1 km 301.90, [[Norenut vokterbolig]] km 304.90, [[Sandå vokterbolig]] km 306.93, [[Fagernut vokterbolig]] km 311.31 høyeste bolig på 1310 moh ved [[Taugevand]], [[Grjotrust vokterbolig]] km 314.02, Såta vokterbolig km 316.60, Høgda vokterbolig km 319.10, Hallingskeid vokterbolig 1. km 322.71, Grøndalen vokterbolig km 326.30, Kleven vokterbolig km 328.60, [[Reinunga vokterbolig]] km 333.93, Myrdal vokterbolig 1 km 335.66, [[Upsete vokterbolig 1]] km 341.70, Mjølfjell vokterbolig km 353.96.

	Ved fullføringen av elektrifiseringen 7. desember 1964 ble snøryddingen på høyfjellet sentralisert til Finse stasjon og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble først nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga vanligvis svært store snømengder.		Ved fullføringen av elektrifiseringen 7. desember 1964 ble snøryddingen på høyfjellet sentralisert til Finse stasjon og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble først nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga vanligvis svært store snømengder.