Voss landsgymnas: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Voss landsgymnas.jpg|Voss landsgymnas med bygningen fra 1919.|[[Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]|1933}}
{{thumb|Voss landsgymnas.jpg|Voss landsgymnas med bygningen fra 1919.|[[Per Braaten (1893–1944)|Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]|1933}}
'''[[Voss landsgymnas]]''', fullt navn ''Voss offentlige landsgymnas'' var en skole som ble etablert 1916 som det første [[landsgymnas]] i Norge. Elevene ved skolen kom hovedsakelig fra [[Hordaland]], og var fram til 1931 landets største landsgymnas. I løpet av de 50 årene skolen var i drift tok rundt 2900 elever [[examen artium]], av disse var 26 % kvinner. Første rektor [[Peder Blix]] 1916-31. [[Johan Fredrik Voss]] var lektor 1917-22.
'''[[Voss landsgymnas]]''', fullt navn ''Voss offentlige landsgymnas'' var en skole som ble etablert 1916 som det første [[landsgymnas]] i Norge. Elevene ved skolen kom hovedsakelig fra [[Hordaland]], og var fram til 1931 landets største landsgymnas. I løpet av de 50 årene skolen var i drift tok rundt 2900 elever [[examen artium]], av disse var 26 % kvinner. Første rektor [[Peder Blix]] 1916-31. [[Johan Fredrik Voss]] var lektor 1917-22.


Linje 13: Linje 13:
Det private gymnaset ble lagt ned i 1918, og mange av lærerne derfra gikk da over til landsgymnaset og ble nøkkelpersoner ved dette.
Det private gymnaset ble lagt ned i 1918, og mange av lærerne derfra gikk da over til landsgymnaset og ble nøkkelpersoner ved dette.


De første tre årene leide skolen lokaler hos Vossevangen folkeskole. Det var trange og kummerlige forhold. I 1918 ble det satt opp en brakke på folkeskolens lekeplass, og det ble innredet et internat der for 30 elever. [[Voss kommune]] gav tomt til eget skolebygg på Skulehaugen på Vossevangen.
De første tre årene leide skolen lokaler hos Vossevangen folkeskole. Det var trange og kummerlige forhold. I 1918 ble det satt opp en brakke på folkeskolens lekeplass, og det ble innredet et internat der for 30 elever. [[Voss kommune]] gav tomt til eget skolebygg på Skulehaugen på [[Vossevangen]].


Staten finansierte en tre-etasjes monumental murbygning i [[jugend]] med [[mansardtak]], og både hel- og halvvalmet tak. En gymnastikksal ble etablert i et tilbygg i vest og det var en festsal på loftet. Arkitekt for bygningen var [[Henry Bucher]]. Bygningen ble tatt ibruk i august 1919.
Staten finansierte en tre-etasjes monumental murbygning i [[jugend]] med [[mansardtak]], og både hel- og halvvalmet tak. En gymnastikksal ble etablert i et tilbygg i vest og det var en festsal på loftet. Arkitekt for bygningen var [[Henry Bucher]]. Bygningen ble tatt ibruk i august 1919.


Det første skoleåret hadde landsgymnaset 53 elever og det første kullet som ble uteksaminert, i 1920 var det 36 som tok [[examen artium]], hvorav fire kvinner, Siden steg elevtallet jevnt fram mot [[andre verdenskrig]], og ble deretter liggende stabilt på mellom 260 og 310 elever.
Det første skoleåret hadde landsgymnaset 53 elever og det første kullet som ble uteksaminert, i 1920 var det 36 som tok [[examen artium]], hvorav fire kvinner, Siden steg elevtallet jevnt fram mot [[andre verdenskrig]], og ble deretter liggende stabilt på mellom 260 og 310 elever med kvinneandel på 40-50 % utover på 1960-tallet.


== Opptak og undervisning ==
== Opptak og undervisning ==
Linje 25: Linje 25:


== Opphør ==
== Opphør ==
Etterhvert som det utover 1930-tallet ble utbygget flere realskoler, var det stadig flere elever som kom derfor og søkte seg direkte inn i andre klasse. Utviklingen gjorde at behovet for landsgymnas med sine særegne opptakskrav ikke lenger var like stort. I 1966 ble skolen overført til fylkeskommunen og fikk navnet ''Voss gymnas'', et navn skolen fortsatt har. Alle studietilbudene ble fra overgangen til fylkeskommunen treårige. De siste elevene som tok examen artium som landsgymnasiaster gikk ut i 1969.
Etter hvert som det utover 1930-tallet ble utbygget flere realskoler, var det stadig flere elever som kom derfor og søkte seg direkte inn i andre klasse. Utviklingen gjorde at behovet for landsgymnas med sine særegne opptakskrav ikke lenger var like stort. I 1966 ble skolen overført til fylkeskommunen og fikk navnet ''Voss gymnas'', et navn skolen fortsatt har. Alle studietilbudene ble fra overgangen til fylkeskommunen treårige. De siste elevene som tok examen artium som landsgymnasiaster gikk ut i 1969.


== Rektorer ==
== Rektorer ==
Linje 32: Linje 32:
* [[Gunnstein Langerak]] (konstituert rektor 1945–1947)
* [[Gunnstein Langerak]] (konstituert rektor 1945–1947)
* [[Sjur Bøyum]] (1947–1953)
* [[Sjur Bøyum]] (1947–1953)
* [[Alf H. Helland]] (1953–1962)
* [[Alv H. Helland]] (1953–1962)
* [[Steinar Line]] (1962–1969)
* [[Steinar Line]] (1962–1969)


Linje 51: Linje 51:
* [[Geirr Tveitt]] 1928
* [[Geirr Tveitt]] 1928
* [[Aslaug Låstad Lygre]] 1932
* [[Aslaug Låstad Lygre]] 1932
* [[Gulleik Sandal]] 1933
* [[Magne Skodvin]] 1935
* [[Magne Skodvin]] 1935
* [[Alfred Hauge]] 1935
* [[Alfred Hauge]] 1935
Linje 65: Linje 66:
* [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/voss-offentlege-landsgymnas//29/86001/ Voss offentlege landsgymnas] i Allkunne
* [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/voss-offentlege-landsgymnas//29/86001/ Voss offentlege landsgymnas] i Allkunne
{{Artikkelkoord|60.6266|N|6.4266|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.6266|N|6.4266|Ø}}
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Landsgymnas]]
[[Kategori:Landsgymnas]]
[[kategori:Voss kommune]]
[[Kategori:Voss herad]]
[[Kategori:Etableringer i 1916]]
[[Kategori:Etableringer i 1916]]
[[Kategori:Opphør i 1967]]
[[Kategori:Opphør i 1967]]
{{bm}}
{{bm}}

Navigasjonsmeny