Skribenter
87 027
redigeringer
(Ny side: {{thumb|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.|Norsk Teknisk Museum}} '''Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted''' ble e...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(19 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.|Norsk Teknisk Museum}} | {{thumb|Vulkan jernstøperi 1951 NTM C 2751.jpg|Vulkan Jernstøberi fotografert fra Stolmakergata i 1951.|Norsk Teknisk Museum}} | ||
'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn | {{thumb|Vulkan Oslo.jpg|Maleri av Vulkan sett mot nord til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]].|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
'''[[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]]''' ble etablert i 1873 på vestbredden av [[Akerselva]] i [[Oslo]]. Støperiet ble bygd på den gamle tomta til [[Bagaas Brug]], og har adresse [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 17. Firmaet hadde navn etter den romerske smedguden Vulkan. De første årene ble området også delt med blant andre [[Tobiassens teglverk]] og i åra 1888 til 1894 [[O. Jakobsons Maskinverksted]]. | |||
Første eier og direktør var ingeniør [[Ferdinand Ludvig Vibe (1838-1912)|Ferdinand Ludvig Vibe]] (1838-1912), sønn av rektor ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]], [[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)|Frederik Ludvig Vibe]]. Vibe gikk imidlertid konkurs i 1884 som følge av andre investeringer, og måtte da selge Vulkan. | |||
Blant de nye eierne var den senere eneeier og direktør gjennom mange år, ingeniør [[Axel Ingvald Spone Amundsen]]. Han ble bestyrer og medeier i 1884 og eneeier i 1897, og leda firmaet fram til sin død i 1939. Etter hans tid ble firmaet et aksjeselskap. I den første tida fokuserte støperiet på produksjon av brannsikre pengeskap og støpegods, og etterhvert også på dampkjeler og dampmaskiner. Under Amundsens ledelse begynte støperiet å produsere bruelementer og varme- og ventilasjonsanlegg. I 1886 ble de første bruene levert til [[Norges statsbaner]] og [[Statens vegvesen]]. Flere hundre bruer og industrielle stålkonstruksjoner ble produsert av Vulkan. | |||
I 1968 ble jernstøperiet lagt ned. Firmaet flytta til [[Furuset (Oslo)|Furuset]], der det etterhvert ble slått sammen med [[Intervison]] og [[Ingeniør Christen Smith (foretak)|firma Ingeniør Christen Smith]] til [[Vulkan Smith]], med base i [[Bærum kommune|Bærum]]. | I 1968 ble jernstøperiet lagt ned. Firmaet flytta til [[Furuset (Oslo)|Furuset]], der det etterhvert ble slått sammen med [[Intervison]] og [[Ingeniør Christen Smith (foretak)|firma Ingeniør Christen Smith]] til [[Vulkan Smith]], med base i [[Bærum kommune|Bærum]]. | ||
Etter nedleggelsen av støperiet drev Vulkan blant annet som eiendomsfirma. Produksjonslokalene ble leid ut til forskjellige bedrifter, inntil de ble kjøpt av staten. Det var planer om å flytte [[Riksteatret]], [[Riksutstillingene]] og [[Rikskonsertene]] dit, men dette ble det ikke noe av. Den nordligste bygningen ble i 1996 åpna som [[Vulkan flerbrukshall]] etter | Etter nedleggelsen av støperiet drev Vulkan blant annet som eiendomsfirma. Produksjonslokalene ble leid ut til forskjellige bedrifter, inntil de ble kjøpt av staten. Det var planer om å flytte [[Riksteatret]], [[Riksutstillingene]] og [[Rikskonsertene]] dit, men dette ble det ikke noe av. Den nordligste bygningen ble i 1996 åpna som [[Vulkan flerbrukshall]] etter ombygging til idretts- og flerbrukshall. I 2003 ble det åpna en kontordel i bygningen. Basketballklubben [[Centrum Tigers]] har sin hjemmebane i hallen. Det gamle Stålblåseriet, [[Møllerveien (Oslo)|Møllerveien]] 2, ble i 2007 åpna som [[Dansens hus]]. Maskinverkstedet ble samtidig tatt i bruk som scenebygning, mens det i Strykehjernet er kontoret for personalet ved Dansens hus. [[Mathallen (Oslo)|Mathallen]] åpna i 2010-åra i Broverkstedet. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Bagaas Brug.jpg|Industritomta sett fra [[Grünerbrua]] før Vulkan: [[Bagaas Brug]] med Bagaas Badehus, på den høyre bredden ligger [[Nedre Foss mølle]].{{byline|[[Norsk Teknisk Museum]]|ant. 1866}} | |||
Fil: Vulkan merke Numedalsbanen Skagsoset 1925.jpg|Vulkan-merke på liten jernbanebro på [[Numedalsbanen]], merket 1925. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Vulkan Smith.jpg|Skilt fra [[Vulkan Smith AS]] på leskurstolpene på [[Gjettum stasjon]] på [[Kolsåsbanen]].{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2019}} | |||
Fil:Mathallen Oslo desember 2015.jpg|[[Mathallen Oslo]] etablerte seg i Vulkans gamle lokaler i 2012.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* Om Vibe: Nils Vibe: «Ingse Vibe» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr 1/2019, side 39-42, ISBN 978-82-923292-72-7. | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | [[Kategori:Mekaniske verksteder]] | ||
[[Kategori:Metallindustri]] | [[Kategori:Metallindustri]] | ||
[[Kategori:Akerselva]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1873]] | [[Kategori:Etableringer i 1873]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1968]] | [[Kategori:Opphør i 1968]] | ||
{{artikkelkoord|59.922271|N|10.751758|Ø}} | |||
{{bm}} |