Wøyen guttehjem: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Vøyen Østre, Wøien, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0112.jpg|Hovedbygningen på Østre Vøyen|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]|1935}}

'''[[Wøyen guttehjem]]''' lå på gården [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] i [[Bærum kommune|Bærum]] i årene 1918 til 1956. Det hadde sin opprinnelse i [[Guttehjemmet August Herman Francke]] som hadde blitt etablert i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23B i 1897.

{{thumb|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg|Hjemmet i Kirkeveien 23|[[Oslo Museum]]|1914/1915}}

Hjemmet i Kirkeveien ble etter hvert for lite, ut det ble utarbeidet planer for utvidelse, og dette skulle rundt 1915 finansieres av innsamlede midler. Men dyrtiden som følge av [[første verdenskrig]] satte en stopper for disse.

I tråd med Franckes ideoligi så de seg om etter mer landlige omgivelser, og i 1917 ble Østre Wøien gård i Bærum kjøpt inn, og Vestre Wøien året etter, de to gårdene har et felles tun.

I 1918 flyttet hjemmet til den samlede [[Vøyen (gård i Bærum)|Wøyen gård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og tok navnet Wøyen guttehjem.

{{thumb|Wøyen guttehjem.jpg|Fra bygningene på Wøyen|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]|1921}}

Hjemmet hadde plass til  mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15 års alderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenten som ble kalt «tanter».

Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere

roller. Før krigen var det 45 ansatte på Wøyen. Gården opplevdes som et samfunn for seg. Før krigen gikk guttene på [[Skui skole]] (som forøvrig var tegnet av [[Olaf Boye]], som hadde tegnet bygnningen i Kirkeveien) annenhver dag slik skoleloven for landdistriktene bestemte. Barnehjemsguttene utgjorde omtrent halve elevflokken på Skui skole, og var lett gjenkjennelige da de alle var snauklippet og hadde blå cordfløyelsbukser. De andre dagene arbeidet de på gården med ulike typer gårdsarbeid.

LOkalene var sterkt nedslitt da guttehjemmet kunne flytte tilbake i 1945.