lokalhistoriewiki.no

Waffen-SS: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Waffen-SS (vis kilde)

Sideversjonen fra 25. aug. 2022 kl. 06:55

7 201 byte lagt til ,  25. aug. 2022
→‎Underoffisersgrader
 
(76 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal|andre verdenskrig}}
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Bang-004-19, Russland, Angehoerige der Legion Norwegen.jpg|Soldater fra [[Den norske legion]] på Østfronten, september 1941.|Bang}}
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Bang-004-19, Russland, Angehoerige der Legion Norwegen.jpg|Soldater fra [[Den norske legion]] på Østfronten, september 1941.|Bang}}
'''[[Waffen-SS]]''' var den militære delen av [[Schutzstaffel]] (SS). Den hadde sitt utspring i militariseringen av enkelte avdelinger i SS fra [[1935]] av, og ble formelt en egen organisasjon innenfor SS i [[1939]]. De norske [[frontkjemper]]ne var innrullert i Waffen-SS.
'''[[Waffen-SS]]''' var den militære delen av [[Schutzstaffel]] (SS). Den hadde sitt utspring i militariseringen av enkelte avdelinger i SS fra [[1935]] av, og ble formelt en egen organisasjon innenfor SS i [[1939]] og betegnelsen Waffen-SS ble tatt i bruk. De norske [[frontkjemper]]ne var innrullert i Waffen-SS.
 
== Et politisk, ikke militært fenomen ==
{{thumb|Annonse for Den Norske Legion.jpg|Verveannonse for [[Den norske legion]].|''[[Folkeviljen]]'' [[Arbeiderpartiet]]s lokale organ i Harstad |1941}}
Som resten av SS var derfor også Waffen-SS hovedsakelig et politisk fenomen og et ledd i Hitler og Himmlers langsiktige politiske planlegging og slik et politisk-ideologisk fenomen. I denne forestillingsverdenen var det de oppfattet som rasemessige egenskaper som lå til grunn for alle mellemmenneskelige relasjoner, ikke nasjonalstatene som hovedsakelig oppsto på midten av 1800-tallet.
 
Slik skulle Waffen-SS være et multinasjonalt våpenbrorskap mellom de som var rasemessig tilknyttet, på tvers av datidens nasjonale landegrenser. Målsettingen var både en [[Pangermanisme|pangermansk]] etablering av et storgermansk rike, og å sikre livsrom for dette i Øst-Europa på bekostning av den slaviske befolkningen som bodde der. Dette siste gjennom folkemord, erobringskrig og kolonisering.
 
SS og Waffen-SS sto i en samtidig tradisjon med europeiske og også norske fascistiske bevegelser og som et resultat av polariseringen mellom kommunistene og fascistene i [[mellomkrigstiden]]. Offisersutdanningen på [[SS-Junkerschule Tölz|SS' såkalte junkerskoler]] ga foruten undervisning i militære fag, også politisk undervisning i raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse. Slik var disse både militære og politiske skoler.
 
Etter andre verdenskrig ble Waffen-SS, som resten av SS, klassifisert som en kriminell organisasjon. Nordmenn som hadde latt seg verve ble straffeforfulgt under [[rettsoppgjøret]]. Ingen av frontkjemperne ble dømt for krigsforbrytelser; om noen av dem hadde gjort seg skyldige i dette er sannsynliggjort, men ikke dokumentert.


== Verving ==
== Verving ==
=== Internasjonalt ===
{{thumb|Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|Drammensveien 99 i Oslo (Aschehougvillaen). 1941-43 var bygningen hovedkvarter for Germanische Leitstelle in Norwegen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Stortingsgata 12 i Oslo.JPG|[[Frontkjemperkontoret]] lå i ''Skovsgaarden'' i [[Stortingsgata]] 12 i Oslo og disponerte hele bygningen sammen med andre [[Nasjonal Samling|NS]]-relaterte virksomheter.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Det ble vervet medlemmer til Waffen-SS i landene som ble okkupert av Tyskland under [[andre verdenskrig]], så også i Norge. I løpet av krigen meldte omkring 15 000 seg frivillig. Opptakskravene var strenge. I tillegg til fysiske krav måtte man vise at man støttet den [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] livsanskuelsen og målsetninger, og man måtte vise at man var av «ren rase». Særlig de første divisjonene var de «germanske» kravene gjeldende, et krav de norske frivilllige som oftes tilfredsstilte slik dette var definert.
Det ble vervet medlemmer til Waffen-SS i landene som ble okkupert av Tyskland under [[andre verdenskrig]], så også i Norge. I løpet av krigen meldte omkring 15 000 seg frivillig. Opptakskravene var strenge. I tillegg til fysiske krav måtte man vise at man støttet den [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] livsanskuelsen og målsetninger, og man måtte vise at man var av «ren rase». Særlig de første divisjonene var de «germanske» kravene gjeldende, et krav de norske frivilllige som oftes tilfredsstilte slik dette var definert.
Mellom 6000 og 7000 av nordmennene som meldte seg ble tatt opp i Waffen-SS. De fleste ble [[frontkjempere]] i øst. Minst 700 av dem falt i kamp. 
De første frivillige som ble tatt opp i Waffen-SS avla sin ed til Hitler overfor [[Heinrich Himmler]] under hans første besøk i Norge, i januar [[1941]]. De ble sammen med andre nordiske frivillige innlemmet i [[Regiment Nordland]]. På dette tidspunkt var det få som var villige til å la seg verve, men tilstrømningen tiltok betydelig etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941.


Etter hvert som Tyskland manglet soldater utover i krigen, ble disse rasemessige kravene tonet noe ned, og det ble vervet en rekke soldater blant særlig muslimene på Balkan, etter store vervingskampanjer hvor stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, spilte en sentral rolle. Disse enhetene var særlig 13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar» (1. kroatiske) fra våren 1943, 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske) fra mars 1944 og 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» (2. kroatiske) fra juni 1944.
Etter hvert som Tyskland manglet soldater utover i krigen, ble disse rasemessige kravene tonet noe ned, og det ble vervet en rekke soldater blant særlig muslimene på Balkan, etter store vervingskampanjer hvor stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, spilte en sentral rolle. Disse enhetene var særlig 13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar» (1. kroatiske) fra våren 1943, 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske) fra mars 1944 og 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» (2. kroatiske) fra juni 1944.


=== Verving i Norge ===
{{thumb|Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|Drammensveien 99 i Oslo (Aschehougvillaen). 1941-43 var bygningen hovedkvarter for Germanische Leitstelle in Norwegen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Stortingsgata 12 i Oslo.JPG|[[Frontkjemperkontoret]] lå i ''Skovsgaarden'' i [[Stortingsgata]] 12 i Oslo og disponerte hele bygningen sammen med andre [[Nasjonal Samling|NS]]-relaterte virksomheter.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Waffen-SS' tyske rekrutteringskontor i Norge, [[Germanische Leitstelle in Norwegen]], lå i [[Drammensveien]] i [[Oslo]].  
Waffen-SS' tyske rekrutteringskontor i Norge, [[Germanische Leitstelle in Norwegen]], lå i [[Drammensveien]] i [[Oslo]].  


Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene med [[Vidkun Quisling]] og [[ Rolf Jørgen Fuglesang]] i spissen, [[Frontkjemperkontoret]] i mai 1942 i [[Stortingsgata]] 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene.
Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene med [[Vidkun Quisling]] og [[ Rolf Jørgen Fuglesang]] i spissen, [[Frontkjemperkontoret]] i mai 1942 i [[Stortingsgata]] 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene, som [[Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg]] på [[Voksenkollen]] i Oslo.  


== Et politisk, ikke militært fenomen ==
Før dette hadde [[Den norske legion]] hatt sitt vervekontor i [[Karl Johans gate]] 45 under ledelse av den norske offiseren major [[Finn Hannibal Kjelstrup]], og administrasjon i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 105.
Som resten av SS var derfor også Waffen-SS hovedsakelig et politisk fenomen og et ledd i Hitler og Himmlers langsiktige politiske planlegging og slik et politisk-ideologisk fenomen. I denne forestillingsverdenen var det de oppfattet som rasemessige egenskaper som lå til grunn for alle mellemmenneskelige relasjoner, ikke nasjonalstatene som hovedsakelig oppsto på midten av 1800-tallet.  


Slik skulle Waffen-SS være et multinasjonalt våpenbrorskap mellom de som var rasemessig tilknyttet, på tvers av datidens nasjonale landegrenser. Målsettingen var både en [[Pangermanisme|pangermansk]] etablering av et storgermansk rike, og å sikre livsrom for dette i Øst-Europa på bekostning av den slaviske befolkningen som bodde der. Dette siste gjennom folkemord, erobringskrig og kolonisering.
== Struktur ==


SS og Waffen-SS sto i en samtidig tradisjon med europeiske og også norske fascistiske bevegelser og som et resultat av polariseringen mellom kommunistene og fascistene i [[mellomkrigstiden]]. Offisersutdanningen på SS' såkalte junkerskoler ga foruten undervisning i militære fag, også politisk undervisning i raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse. Slik var disse både militære og politiske skoler.
I hierarkisk ordning ble Waffen-SS delt inn på følgende måte:
* ''Armee'' – armé, 60 000 – 100 000 mann
** ''Korps'' – korps, 40 000 – 60 000 mann
*** ''Division'' – [[divisjon]], 10 000 – 20 000 mann
**** ''Brigade''  – [[brigade]], 5 000 – 7 000 mann
***** ''Regiment'' – [[regiment]], 2 000 – 6 000 mann
****** ''Abteilung/Bataillon'' – [[bataljon]], 500 – 1 000 mann
******* ''Batterie/Kompanie'' – artilleribatteri/[[kompani]],


Mellom 6000 og 7000 av nordmennene som meldte seg ble tatt opp i Waffen-SS. De fleste ble [[frontkjempere]] i øst. Minst 700 av dem falt i kamp.
== Norsk deltakelse i Waffen-SS ==
De norske [[frontkjempere]] som ble vervet til Waffen-SS, tjenestegjorde i følgende enheter:
 
* [[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»]], høyprofilerte NS-politikere som [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og [[Walter Fyrst]] på kortere hospiteringsoppdrag i propagangdaøyemed.
* [[2. SS-Infanteri-Brigade]], med [[Den norske legion]] og 1. SS-Politikompani på Leningradsfronten, februar 1942-februar 1943
* [[2. SS-divisjon «Das Reich»]]
* [[3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf»]]
* [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], norsk deltakelse fra januar 1941, særlig i [[Regiment Nordland]], men også i «Germania» og «Westland»
* [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]], med [[Det norske skikompani]], [[2. SS-Politikompani]] og [[SS-Skijegerbataljon Norge]], senere omgjort til [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.)
* [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»]], opprettet forsommeren 1943, på grunnlag av [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]] (tidligere [[Regiment Nordland]] og resten av [[Den norske legion]])
* [[36. Waffen-Grenadier Division der SS Dirlewanger]] (straffebataljon)
* [[38. SS-divisjon «Nibelungen»]] (etablert på restene av [[SS-Junkerschule Tölz]])
;Spesialenheter
* [[SS-Fallschirmjägerbataillon 500]] (fallskjermjegere, kommandosoldater), SS-soldater som ble dømt for ulike forseelser fikk anledning til å gjenopprette sin ære ved å tjenestegjøre her, minst fem nordmenn, fire av disse falt, den femte, SS-Rottenführer [[Hans Birger Egeberg]] gikk senere inn i [[Sonderabteilung Lola|Rinnan-banden]].
* [[SS-Jagdverband]] (oppklarings- sabotasje og hemmelige aksjoner, kommandosoldater)
* [[SS-Röntgensturmbann]] (medisinsk enhet for bruk av røntgen, satt inn  i Warszawa under oppstanden)
* [[SS-Standarte «Kurt Eggers»]] (rapportering- og propagandaenhet)
;Offisersutdannelse
Totalt er det identifisert 235 nordmenn som ble tatt opp som elever ved offisersskolen [[SS-Junkerschule Tölz]] og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen. Skolen lå i Bad Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München.
;Frontsøstre
I tillegg kan det nevnes at [[frontsøstre]]ne som gjorde tjeneste i Tyske Røde Kors formelt var vervet gjennom Waffen-SS og tjenestegjorde hovedsakelig i tilknytning til enheter i Waffen-SS.


De første frivillige som ble tatt opp i Waffen-SS avla sin ed til Hitler overfor [[Heinrich Himmler]] under hans første besøk i Norge, i januar [[1941]]. De ble sammen med andre nordiske frivillige innlemmet i [[Regiment Nordland]]. På dette tidspunkt var det få som var villige til å la seg verve, men tilstrømningen tiltok betydelig etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941.  
== Aktivitet i Norge ==
Frontkjemperne hadde nokså lite aktivitet i Norge som SS-soldater utover grunnopplæring til Den norske legion i [[Grefsrudleiren]] i 1942-1943. De frivillige ble ellers sendt ut av landet for trening, og den militære operative tjenesten var på frontasnittene utafor Norge. Et unntak finner vi under [[Haglebuslaget]] i april 1945, da en avdeling fra [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] ble satt inn mot [[Milorg]]. De hadde også forsterkning av noen tyskere og østerrikere fra en motorsykkelavdeling; det er noe uklart om disse var i SS eller ikke, men vi vet at skijegeravdelingene en periode hadde tyske mannskaper sammen med de norske. Årsaken til det er at enkelte tyskere som evakuerte fra Finland ble plassert i den avdelinga.


Etter andre verdenskrig ble Waffen-SS, som resten av SS, klassifisert som en kriminell organisasjon. Nordmenn som hadde latt seg verve ble straffeforfulgt under [[rettsoppgjøret]]. Ingen av frontkjemperne ble dømt for krigsforbrytelser; om noen av dem hadde gjort seg skyldige i dette er sannsynliggjort, men ikke dokumentert.
Tyske SS-soldater var tilstede i Norge fra sommeren 1940. Da ble SS-Totenkopf-Standarte 6 og 7 flytta til Norge og underlagt Befehlshaber der Waffen-SS in Norwegen. Enkelte avdelinger oppholdt seg også i kortere tid i Finnmark i forbindelse med angrepet på Sovjetunionen i 1941. Ellers var det mest tropper fra [[Allgemeine SS]] som ble sendt til Norge som vakt- og politistyrker; dette skjedde i mer begrensa omfang enn i mange andre okkuperte land blant annet fordi Terboven foretrakk å ha vanlige militæravdelinger i landet.


== Grader i Waffen-SS ==
== Grader i Waffen-SS ==
Befalet i [[Den norske legion]] hadde i stedet for «SS» foran gradsbetegnelsen «Legion», for eksempel Legion-Hauptsturmführer. Videre bar alle i Den norske legion løven fra det norske [[riksvåpen]] i stedet for SS-runer på det ene kragespeilet, og hadde et norsk flagg på venstre erme.
Denne spesialordningen med hensyn til grader og distinksjoner ble borte da Den norske legion i juli 1943 gikk inn i [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]] og ble 1. batajon i denne i den nydannede [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»]].
Nordmenn i de høyeste gradene var hovedsakelig tilknyttet Den norske legion, og hadde norske underordnede og tyske overordnede.
=== Offisersgrader ===
=== Offisersgrader ===
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 34: Linje 80:
|bgcolor="#cd853f"|'''Oversettelse'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Oversettelse'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsv. norsk grad idag'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsv. norsk grad idag'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsvarende grad i Wehrmacht'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsvarende i Wehrmacht'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Nordmenn'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Nordmenn'''
|-
|-
Linje 53: Linje 99:
|Oberstløytnant
|Oberstløytnant
|Oberstleutnant
|Oberstleutnant
|[[Egil Reidar Hoel]] og [[Arthur Qvist]]
|[[Egil Hoel (1898–1971)|Egil Hoel]] og [[Arthur Qvist]]
|-
|-
|SS-Sturmbannführer
|SS-Sturmbannführer
Linje 65: Linje 111:
|Kaptein
|Kaptein
|Hauptmann
|Hauptmann
|[[Ragnar Berg|Berg]], [[John Braseth|Braseth]], [[Henrik Natvig Bruun|Bruun]], [[Per Børesen|P. Børesen]], [[Walter Fyrst|Fyrst]], [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Geelmuyden]], [[Leif Klingenberg|Klingenberg]], [[Egil Reichborn-Kjennerud|Reichborn-Kjennerud]], [[Olaf T. Lindvig|Lindvig]], [[Othar Eyvind Lislegaard|Lislegaard]], [[Asbjørn Reppen|Reppen]], [[Karsten Sveen|Sveen]], [[Erling Waksvik|Waksvik]], [[Fridtjof Sverre Wraal|Wraal]].
|[[Ragnar Berg|R. Berg]], [[Aage Henrik Berg|Aa. Berg]], [[John Braseth|Braseth]], [[Henrik Natvig Bruun|Bruun]], [[Per Børesen|P. Børesen]], [[Walter Fyrst|Fyrst]], [[Knut Geelmuyden (1897–1958)|Geelmuyden]], [[Fridtjof Georg Henriksen|Henriksen]], [[Per Einarsen von Hirsch|Hirsch]], [[Leif Klingenberg|Klingenberg]], [[Egil Reichborn-Kjennerud|Reichborn-Kjennerud]], [[Olaf T. Lindvig|Lindvig]], [[Othar Eyvind Lislegaard|Lislegaard]], [[Asbjørn Reppen|Reppen]], [[Karsten Sveen|Sveen]], [[Erling Loktu Waksvik|Waksvik]], [[Fridtjof Sverre Wraal|Wraal]].
|-
|-
|SS-Obersturmführer
|SS-Obersturmführer
Linje 71: Linje 117:
|Løytnant
|Løytnant
|Oberleutnant
|Oberleutnant
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Ole Kristian Brunæs|Brunæs]], [[Richard Børesen|R. Børesen]], [[Thorelius Dahl|T. Dahl]], [[Ola O. Furuseth|Furuseth]], [[Otto Andreas Holmen|Holmen]], [[Hans Georg Holter|Holter]], [[Fredrik Jensen|Jensen]], [[Sophus Buck Kahrs|Kahrs]], [[Tor Marstrander|Marstrander]], [[Kristian Prytz|Prytz]], [[Oscar Olsen Rustand|Rustand]], [[Finn Rustad|Rustad]], [[Knut Andreas Rosnæss|Rosnæss]], [[Peter Thomas Sandborg|Sandborg]], [[Martin Skjefstad|Skjefstad]], [[Harald N. Sødahl|Sødahl]], [[Thorvald Thronsen|Thronsen]], [[Rolf Ugelstad|Ugelstad]] [[Rolf Wirum|Wirum]].
|[[Henrik Bjarne Bruun|Bruun]], [[Ole Kristian Brunæs|Brunæs]], [[Richard Børesen|R. Børesen]], [[Thorelius Dahl|T. Dahl]], [[Ola Olsen Furuseth|Furuseth]], [[Alf Gauslaa|Gauslaa]], [[Jens Grønnerød|J. Grønnerød]], [[Otto Andreas Holmen|Holmen]], [[Hans Georg Holter|Holter]], [[Fredrik Jensen|Jensen]], [[Gust Jonassen|Jonassen]], [[Sophus Buck Kahrs|Kahrs]], [[Paul Nielsen|Nielsen]], [[Tor Marstrander|Marstrander]], [[Kristian Prytz|K. Prytz]], [[Trond Prytz|T. Prytz]], [[Oscar Olsen Rustand|Rustand]], [[Finn Rustad|Rustad]], [[Frithjof Rosnæss|F. Rosnæss]], [[Knut Andreas Rosnæss|K. A. Rosnæss]], [[Olai Rønningen|Rønningen]], [[Peter Thomas Sandborg|Sandborg]], [[Martin Skjefstad|M. Skjefstad]], [[Harald Normann Sødahl|Sødahl]], [[Felix Thoresen|Thoresen]], [[Thorvald Thronsen|Thronsen]], [[Rolf Ivar Kruse Ugelstad|Ugelstad]], [[Arnfinn Vik|Vik]], [[Rolf Wirum|Wirum]].
|-
|-
|SS-Untersturmführer
|SS-Untersturmführer
Linje 77: Linje 123:
|Fenrik
|Fenrik
|Leutnant
|Leutnant
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Tor Dischenthon Arntzen|Arntzen]], [[Johan Petter Balstad|Balstad]], [[Oscar Bang|Bang]], [[Emil Bruun-Evers|Bruun-Evers]], [[Kåre Brynestad|Brynestad]], [[Kristoffer Dahl|K. Dahl]], [[Ivar Grønnerød|Grønnerød]], [[Arne Hanssen|Hanssen]], [[Thomas Hvistendahl|Hvistendahl]] [[Lars Jensen Haarder|Haarder]], [[Per Weien Halse|Halse]], [[Ralph Hansen (1925–1989)|Hansen]], [[Johan Arnt Johannesen|Johannesen]], [[Olav Jøntvedt|Jøntvedt]], [[Johan Kjelstrup|Kjelstrup]], [[Hans-Christian Knudsen|Knudsen]], [[Per Kjølner|Kjølner]], [[Borger Dahl Larsen|Larsen]], [[Torgeir Lofthus|Lofthus]], [[Jens Bernhard Lund|Lund]], [[Johannes Moe (1918–1967)|Moe]], [[Henrik Skaar Pedersen|Pedersen]], [[Jan Schneider|Schneider]], [[Felix Thoresen|Thoresen]], [[Oddvar Tryti (1913–1993)|Tryti]], [[Jan Henry Vinje (f. 1921)|Vinje]], [[Olaf Wahlmann|Wahlmann]], [[Karl Aagaard Østvig jr.|Østvig]], [[Knut Agnar Aanonsen|Aanonsen]].
|[[Tor Dischenthon Arntzen|Arntzen]], [[Halvor Bakke|H. Bakke]], [[Olaf-Andreas Bakke|O-A. Bakke]], [[Knut Trygve Bakken|Bakken]], [[Johan Peter Balstad|Balstad]], [[Oscar Bang|Bang]], [[Herman Henrik Bay|Bay]], [[Anton Jenssen Berg|A. Berg]], [[Magne Berg|M. Berg]], [[Njaal Bjørkelid|Bjørkelid]], [[Gustav Borch-Flatebø|Boch-Flatebø]], [[Bernhard Brekke|Brekke]], [[Emil Bruun-Evers|Bruun-Evers]], [[Eivind Barrum|Barrum]], [[Kåre Brynestad|Brynestad]], [[Bjørn Dick Brynjulfsson|Brynjulfsson]], [[Kåre Børsting|Børsting]], [[Finn Bratlie Christensen|Christensen]], [[Kristoffer Dahl|K. Dahl]], [[Ole Jean Dahl|O.J. Dahl]], [[Reinhard Ellsroth|Ellsroth]],  [[Knut Erichsen|Erichsen]], [[Jakob Fogstad|Fogstad]], [[Magne Falkum|Falkum]], [[Einar Gramnes|Gramnes]], [[Ivar Grønnerød|I. Grønnerød]], [[Thomas Hersleb Gurholt|Gurholt]], [[Gullik Odd Gulliksen|Guilliksen]], [[Per Weien Halse|Halse]], [[Aksel Hembre|Hembre]], [[Ralph Hansen|Hansen]], [[Arne Hanssen|Hanssen]], [[Håkon Hegnar|Hegnar]], [[Anton Wilhelm Heiberg|Heiberg]], [[Kristian Herseth|Herseth]], [[Hans Petter Hoff|Hoff]], [[Thorbjørn Holmen|Holmen]], [[Thomas Hvistendahl|Hvistendahl]], [[Lars Jensen Haarder|Haarder]], [[Knut August Toftegaard Jacobsen|Jacobsen]],[[Rolf Harry Jansen|Jansen]], [[Johan Arnt Johannesen|Johannesen]], [[Per Ragnvald Johansen|Johansen]], [[Olav Jøntvedt|Jøntvedt]], [[Johan Kjelstrup|Kjelstrup]], [[Hans-Christian Knudsen|H-C. Knudsen]], [[Leif Knudsen|L. Knudsen]], [[Per Kjølner|Kjølner]], [[Birger Magne Kvammen|Kvammen]], [[Borger Dahl Larsen|Larsen]], [[Lars Ove Larsson|Larsson]], [[Sverre Lie|Lie]], [[Torgeir Lofthus|Lofthus]], [[Jens Bernhard Lund|Lund]], [[Trygve Lundbye|Lundbye]], [[Eirik Mytting|Mytting]], [[Hans Thomas Nakken|Nakken]], [[Kaare Nybøle|Nybøle]], [[Kjell Andreas Marthinsen|Marthinsen]], [[Johannes Moe|Moe]], [[Bjarne Arnt Olsen|Olsen]], [[Henrik Skaar Pedersen|Pedersen]], [[Per Plünnecke|Plünnecke]], [[Reidar Riise|Riise]], [[Frithjof Rosnæss|Rosnæss]], [[Sverre Tiedemann Ruud|Ruud]], [[Harald Røer|Røer]], [[Bjørn Kjell Røkenes|Røkenes]], [[Finn Bjarne Sandnes|Sandnes]], [[John Sandstad|Sandstad]], [[Gunnar Bloch Sandved|Sandved]], [[Olaf Sanner|Sanner]], [[Jan Schneider|Schneider]], [[Eyvind Andreas Schrøder|Schrøder]], [[Ole Bernhard Selnes|Selnes]], [[Ola Sesseng-Fjeseth|Sesseng-Fjeseth]], [[Kjell Skjefstad|K. Skjefstad]], [[Arne Gunnar Smith|Smith]], [[Knut Johan Solberg|Solberg]], [[Ole Andreas Sommerhaug|Sommerhaug]], [[Helge Staff|Staff]], [[Axel Steen|Steen]], [[Hans Strømsnes|Strømsnes]], [[Håkon Sundberg|Sundberg]], [[Christian Sundlo|Sundlo]], [[Oskar Strømsnes|Strømsnes]], [[Bjarne Sveen|Sveen]], [[Hallvard Svelle|Svelle]], [[Johann P. G. Svendsen|Svendsen]], [[Tor Svenneby|Svenneby]], [[Stein Sture Sylten|Sylten]], [[Torfinn Sønstebye|Sønstebye]], [[Roald Theting Johannessen|Theting Johannessen]], [[Odd Thordarson|Thordarson]], [[Gunnar Magnus Theodorsen|Theodorsen]], [[Oskar Lautiz Thunold|Thunold]], [[Tor Torjussen|Torjussen]], [[Oddvar Tryti|Tryti]], [[Jan Henry Vinje|Vinje]], [[Olaf Wahlmann|Wahlmann]], [[Rolf Wahlstrøm|Wahlstrøm]], [[Asbjørn Jäger Wiik|Wiik]] [[Inge Håkon Windingstad|Windingstad]], [[Sverre Østerdal|Østerdal]], [[Karl Aagaard Østvig jr.|Østvig]], [[Julius Øverland|Øverland]], [[Knut Agnar Aanonsen|Aanonsen]].
|-
|-
|}
|}
Linje 87: Linje 133:
|bgcolor="#cd853f"|'''Oversettelse'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Oversettelse'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsv. norsk grad idag'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsv. norsk grad idag'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsvarende grad i Wehrmacht'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsvarende i Wehrmacht'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Nordmenn'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Nordmenn''' <small>(ikke fullstendig)</small>
|-
|-
|SS-Sturmscharführer
|SS-Sturmscharführer
|Stormtroppfører
|Stormtroppfører
|Kommandersersjant
|[[Kommandersersjant]]
|Stabsfeldwebel
|Stabsfeldwebel
|
|
Linje 98: Linje 144:
|SS-Hauptscharführer
|SS-Hauptscharführer
|Hovedtroppfører
|Hovedtroppfører
|Stabsersjant
|[[Stabssersjant]]
|Oberfeldwebel
|Oberfeldwebel
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Bjørn Østring|Østring]]
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Rolf Aarbu|Aarbu]], [[Johannes Jan Cappelen|Cappelen]], [[Lauritz Ruud Christensen|Christensen]], [[Ran Lykke Himberg|Himberg]], [[Arild Berner Jadar|Jadar]], [[Gunnar Johnsen|Johnsen]], [[Alf Seeberg|Seeberg]], [[Sigurd Ivar Stensvaag|Stensvaag]], [[Bjørn Østring|Østring]]
|-
|-
|SS-Oberscharführer
|SS-Oberscharführer
Linje 106: Linje 152:
|Oversersjant
|Oversersjant
|Feldwebel
|Feldwebel
|
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Per Imerslund|Imerslund]], [[Roy Alexander Rosland|Rosland]]
|-
|-
|SS-Scharführer
|SS-Scharführer
Linje 116: Linje 162:
|SS-Unterscharführer
|SS-Unterscharführer
|Undertroppfører
|Undertroppfører
|Sersjant
|[[Sersjant]]
|Unteroffizier
|Unteroffizier
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Paul Sæther|Sæther]]
|<sup><small>(ikke fullstendig)</small></sup> [[Johan Oxaas|Oxaas]], [[Paul Sæther|Sæther]], [[Gunnar Thomle|Thomle]]
|-
|-
|}
|}
=== Lavere grader ===
=== Lavere grader ===


Linje 127: Linje 174:
|bgcolor="#cd853f"|'''Oversettelse'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Oversettelse'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsv. norsk grad idag'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsv. norsk grad idag'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsvarende grad i Wehrmacht'''
|bgcolor="#cd853f"|'''Tilsvarende i Wehrmacht'''
|-
|-
|SS-Rottenführer
|SS-Rottenführer
Linje 147: Linje 194:
|Soldat
|Soldat
|Menig
|Menig
|[[Schütze]]
|Schütze
|-
|-
|SS-Anwärter
|SS-Anwärter
Linje 160: Linje 207:
|-
|-
|}
|}
== Norsk deltakelse i Waffen-SS ==
De norske [[frontkjempere]] som ble vervet til Waffen-SS, tjenestegjorde i følgende enheter:
* [[2. SS-Infanteri-Brigade]], med [[Den norske legion]] og 1. SS-Politikompani på Leningradsfronten, februar 1942-februar 1943
* [[2. SS-divisjon «Das Reich»]]
* [[3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf»]]
* [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], norsk deltakelse fra januar 1941
* [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]], med [[Det norske skikompani]], [[2. SS-Politikompani]] og [[SS-Skijegerbataljon Norge]]
* [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»]], med [[23. SS-Panzergrenadierregiment «Norge»]]
* [[36. Waffen-Grenadier Division der SS Dirlewanger]] (straffebataljon)
* [[38. SS-divisjon «Nibelungen»]]
;Spesialenheter
* [[SS-Fallschirmjägerbataillon 500]] (fallskjermjegere, kommandosoldater)
* [[SS-Jagdverband]] (oppklarings- sabotasje og hemmelige aksjoner, kommandosoldater)
* [[SS-Röntgensturmbann]] (medisinsk enhet for bruk av røntgen)
* [[SS-Standarte Kurt Eggers]] (rapportering- og propagandaenhet)
;Offisersutdannelse
Totalt er det identifisert 235 nordmenn som ble tatt opp som elever ved offisersskolen [[SS-Junkerschule Tölz]] og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen. Skolen lå i Bad Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München.
;Frontsøstre
I tillegg kan det nevnes at [[frontsøster|frontsøstrene]] som gjorde tjeneste i Tyske Røde Kors formelt var vervet gjennom Waffen-SS og tjenestegjorde hovedsakelig i tilknytning til enheter i Waffen-SS.


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 186: Linje 212:
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/w/w1.html#waffen-ss|Waffen-SS}}
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/w/w1.html#waffen-ss|Waffen-SS}}
* Brenden, Geir og Natedal, Tommy: ''Norske frivillige i Waffen-SS'', Vega forlag, Oslo 2017, ISBN 978-82-8211-515-5
* Brenden, Geir og Natedal, Tommy: ''Norske frivillige i Waffen-SS'', Vega forlag, Oslo 2017, ISBN 978-82-8211-515-5
* Lørdahl, Erik: ''Tyske militære avdelinger og feltpostnumre tilknyttet Norge 1940-1945 =''. Utg. War and Philabooks. 2001. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014091606006}}.
* {{Veum / Brenden 2010}}
* [http://www.waffen-ss.no/Mainpage.htm Waffen-SS]
* [http://www.waffen-ss.no/Mainpage.htm Waffen-SS]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:Waffen-SS| ]]
[[Kategori:Waffen-SS| ]]
{{bm}}
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
87 027

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1246918...1763988»