Waldemar Sommerfelt: Forskjell mellom sideversjoner

Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering Avansert mobilredigering
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering Avansert mobilredigering
Linje 33: Linje 33:
I de brevene, som Sommerfelt på den tiden skrev hjem til sin far, trakk han stadig fram hvordan han lengtet etter å vie seg helt til musikken og hvor kjedelig det var med alt skolearbeidet. Sommerfelt ønsket til slutt å oppgi skolen og begynne å ta undervisning i klaverspill og musikkteori. Faren gikk med på det og ga ham sin velsignelse. Sommerfelt var endelig fri, og her begynte hans musikalske utvikling på alvor.
I de brevene, som Sommerfelt på den tiden skrev hjem til sin far, trakk han stadig fram hvordan han lengtet etter å vie seg helt til musikken og hvor kjedelig det var med alt skolearbeidet. Sommerfelt ønsket til slutt å oppgi skolen og begynne å ta undervisning i klaverspill og musikkteori. Faren gikk med på det og ga ham sin velsignelse. Sommerfelt var endelig fri, og her begynte hans musikalske utvikling på alvor.


Det første Sommerfelt måtte gjøre var å finne en god klaverpedagog. Han prøvespilte for [[Agathe Backer Grøndahl]], som tok ham opp som sin elev, men av en eller annen årsak var han ikke hennes elev lenge. Nordheim fant ingenting om Sommerfelt tok undervisning i musikkteori og undervisning, mens han var i Kristiania, men at det var helt sikkert at han komponerte. På den tiden skrev Sommerfelt de tre klaverstykkene ''Norsk dans'', ''Høyfjellssalme'' og ''Preludium''. Med disse tre i kofferten dro han i 1902, 17 år gammel, til [[København]], hvor han ville forsøke å få dem utgitt. De ble antatt av det store danske musikkforlaget ''Wilhelm Hansen'' og utkom samme år. Nordheim skrev at disse stykkene selvsagt var typiske ungdomsarbeider påvirket av Grieg. Han skrev videre at de også bar tydelig preg av at her var en komponist, som på tross av sin unge alder virkelig hadde noe på hjertet, noe han ville og måtte uttrykke med musikk. Forlaget solgte snart ut opplaget, og noe nytt ble aldri trykt.   
Det første Sommerfelt måtte gjøre var å finne en god klaverpedagog. Han prøvespilte for [[Agathe Backer Grøndahl]], som tok ham opp som sin elev, men av en eller annen årsak var han ikke hennes elev lenge. Nordheim fant ingenting om Sommerfelt tok undervisning i musikkteori og undervisning mens han var i Kristiania, men at det var helt sikkert at han komponerte. På den tiden skrev Sommerfelt de tre klaverstykkene ''Norsk dans'', ''Høyfjellssalme'' og ''Preludium''. Med disse tre i kofferten dro han i 1902, 17 år gammel, til [[København]], hvor han ville forsøke å få dem utgitt. De ble antatt av det store danske musikkforlaget ''Wilhelm Hansen'' og utkom samme år. Nordheim skrev at disse stykkene selvsagt var typiske ungdomsarbeider påvirket av Grieg. Han skrev videre at de også bar tydelig preg av at her var en komponist, som på tross av sin unge alder virkelig hadde noe på hjertet, noe han ville og måtte uttrykke med musikk. Forlaget solgte snart ut opplaget, og noe nytt ble aldri trykt.   


Sommerfelt tok ingen undervisning i København, men var stadig å se i kunstnerkretser. I Danmarks hovedstad traff Sommerfelt flere av datidens store menn, og Nordheim mente at det kanskje var en mer verdifull erfaring enn direkte undervisning. Sommerfelt ble blant annet godt kjent med [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som var en meget god venn av hans far. Bjørnson kjempet på denne tiden for at Norge skulle få en fast nasjonal opera. Det smittet naturligvis over på Sommerfelt. Nordheim mente at det var her Sommerfelts interesse for denne kunstarten ble vakt, og som han arbeidet for helt fram til sin altfor tidlige død.
Sommerfelt tok ingen undervisning i København, men var stadig å se i kunstnerkretser. I Danmarks hovedstad traff Sommerfelt flere av datidens store menn, og Nordheim mente at det kanskje var en mer verdifull erfaring enn direkte undervisning. Sommerfelt ble blant annet godt kjent med [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som var en meget god venn av hans far. Bjørnson kjempet på denne tiden for at Norge skulle få en fast nasjonal opera. Det smittet naturligvis over på Sommerfelt. Nordheim mente at det var her Sommerfelts interesse for denne kunstarten ble vakt, og som han arbeidet for helt fram til sin altfor tidlige død.
Administratorer, Skribenter
40 854

redigeringer