Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
I de brevene, som Sommerfelt på den tiden skrev hjem til sin far, trakk han stadig fram hvordan han lengtet etter å vie seg helt til musikken og hvor kjedelig det var med alt skolearbeidet. Sommerfelt ønsket til slutt å oppgi skolen og begynne å ta undervisning i klaverspill og musikkteori. Faren gikk med på det og ga ham sin velsignelse. Sommerfelt var endelig fri, og her begynte hans musikalske utvikling på alvor. | I de brevene, som Sommerfelt på den tiden skrev hjem til sin far, trakk han stadig fram hvordan han lengtet etter å vie seg helt til musikken og hvor kjedelig det var med alt skolearbeidet. Sommerfelt ønsket til slutt å oppgi skolen og begynne å ta undervisning i klaverspill og musikkteori. Faren gikk med på det og ga ham sin velsignelse. Sommerfelt var endelig fri, og her begynte hans musikalske utvikling på alvor. | ||
Det første Sommerfelt måtte gjøre var å finne en god klaverpedagog. Han prøvespilte for [[Agathe Backer Grøndahl]], som tok ham opp som sin elev, men av en eller annen årsak var han ikke hennes elev lenge. Nordheim fant ingenting om Sommerfelt tok undervisning i musikkteori og undervisning mens han var i Kristiania, men at det var helt sikkert at han komponerte. På den tiden skrev Sommerfelt de tre klaverstykkene | Det første Sommerfelt måtte gjøre var å finne en god klaverpedagog. Han prøvespilte for [[Agathe Backer Grøndahl]], som tok ham opp som sin elev, men av en eller annen årsak var han ikke hennes elev lenge. Nordheim fant ingenting om Sommerfelt tok undervisning i musikkteori og undervisning mens han var i Kristiania, men at det var helt sikkert at han komponerte. På den tiden skrev Sommerfelt de tre klaverstykkene «Norsk dans», «Høyfjellssalme» og «Preludium». Med disse tre i kofferten dro han i 1902, 17 år gammel, til [[København]], der han ville forsøke å få dem utgitt. De ble antatt av det store danske musikkforlaget ''Wilhelm Hansen'' og utkom samme år. Nordheim skrev at disse stykkene selvsagt var typiske ungdomsarbeider påvirket av Grieg. Han skrev videre at de også bar tydelig preg av at her var en komponist, som på tross av sin unge alder virkelig hadde noe på hjertet, noe han ville og måtte uttrykke med musikk. Forlaget solgte snart ut opplaget, og noe nytt ble aldri trykt. | ||
Sommerfelt tok ingen undervisning i København, men var stadig å se i kunstnerkretser. I Danmarks hovedstad traff Sommerfelt flere av datidens store menn, og Nordheim mente at det kanskje var en mer verdifull erfaring enn direkte undervisning. Sommerfelt ble blant annet godt kjent med [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som var en meget god venn av hans far. Bjørnson kjempet på denne tiden for at Norge skulle få en fast nasjonal opera. Det smittet naturligvis over på Sommerfelt. Nordheim mente at det var her Sommerfelts interesse for denne kunstarten ble vakt, og som han arbeidet for helt fram til sin altfor tidlige død. | Sommerfelt tok ingen undervisning i København, men var stadig å se i kunstnerkretser. I Danmarks hovedstad traff Sommerfelt flere av datidens store menn, og Nordheim mente at det kanskje var en mer verdifull erfaring enn direkte undervisning. Sommerfelt ble blant annet godt kjent med [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som var en meget god venn av hans far. Bjørnson kjempet på denne tiden for at Norge skulle få en fast nasjonal opera. Det smittet naturligvis over på Sommerfelt. Nordheim mente at det var her Sommerfelts interesse for denne kunstarten ble vakt, og som han arbeidet for helt fram til sin altfor tidlige død. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Sommerfelt tok undervisning i klaverspill hos Königlich Sächsischen Kammervirtuos, professor Hermann Scholtz. Sommerfelt studerte komposisjon med den norske komponisten [[Gerhard Schjelderup]]. Han var på den tiden én av de ledende operakomponistene internasjonalt. | Sommerfelt tok undervisning i klaverspill hos Königlich Sächsischen Kammervirtuos, professor Hermann Scholtz. Sommerfelt studerte komposisjon med den norske komponisten [[Gerhard Schjelderup]]. Han var på den tiden én av de ledende operakomponistene internasjonalt. | ||
Nordheim skrev at det var sikkert at Sommerfelt hadde stort utbytte av undervisningen hos Schjelderup. Allerede etter to år fikk han oppført et symfonisk dikt for orkester, | Nordheim skrev at det var sikkert at Sommerfelt hadde stort utbytte av undervisningen hos Schjelderup. Allerede etter to år fikk han oppført et symfonisk dikt for orkester, «Sommeraften», på Brülsche Terrasse. Det hadde ikke vært mulig for Nordheim å oppspore kritikken fra uroppførelsen, men etter en oppførelse ved «De unges konsert» i Kristiania i 1920 skrev en kritiker i ''Norsk Musikerblad'' dette: ''«Sommernatt eier så megen fin lyrikk, en så fin poetisk stemning i melodisk og instrumental henseende at man uvilkårlig spør om ikke dette talent hadde en meget stor fremtid for seg...»'' | ||
Høsten 1907 flyttet Sommerfelt til Frankfurt am Main og ble der ansatt som korrepetitør ved operaen. | Høsten 1907 flyttet Sommerfelt til Frankfurt am Main og ble der ansatt som korrepetitør ved operaen. | ||
| Linje 63: | Linje 63: | ||
== Tiden i London == | == Tiden i London == | ||
Sommerfelt virket i London som korrepetitør ved Covent Garden Opera House, hvor han med sin gode kjennskap til tysk opera særlig hadde med innstuderingen av Wagners operaer å gjøre. Videre underviste Sommerfelt i klaverspill og var lærer i operaklassen ved The Royal College of Music i London. I tillegg til dette underviste han flere elever privat i klaverspill. Dette pliktarbeidet hindret ikke Sommerfelt i å komponere, for i årene mellom 1909 og 1913 var han meget produktiv. En del klaverstykker, blant annet | Sommerfelt virket i London som korrepetitør ved Covent Garden Opera House, hvor han med sin gode kjennskap til tysk opera særlig hadde med innstuderingen av Wagners operaer å gjøre. Videre underviste Sommerfelt i klaverspill og var lærer i operaklassen ved The Royal College of Music i London. I tillegg til dette underviste han flere elever privat i klaverspill. Dette pliktarbeidet hindret ikke Sommerfelt i å komponere, for i årene mellom 1909 og 1913 var han meget produktiv. En del klaverstykker, blant annet «Trois Morcaux», en stor klaversonate «Ode til havet», en klaverkonsert og et orkesterverk «Norsk brudefærd» så dagens lys. | ||
[[Nationaltheatret|Nationaltheatrets orkester]] framførte ung norsk musikk på symfonikonserten 31. mars 1912, deriblant Sommerfelts | [[Nationaltheatret|Nationaltheatrets orkester]] framførte ung norsk musikk på symfonikonserten 31. mars 1912, deriblant Sommerfelts «Norsk brudefærd». «Første gang» het det i programmet om alt som ble spilt. | ||
Klaverkonserten ble framført første gang med stor suksess 15. april 1913 av Dan Godfrey under en symfonikonsert i Winter Gardens, Bournemouth. Solopartiet ble spilt av Sommerfelt, som til slutt ble framkalt fire ganger. | Klaverkonserten ble framført første gang med stor suksess 15. april 1913 av Dan Godfrey under en symfonikonsert i Winter Gardens, Bournemouth. Solopartiet ble spilt av Sommerfelt, som til slutt ble framkalt fire ganger. | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
Sommerfelt påbegynte i 1912 operaen ''Den gale spillemand'', som han også skrev teksten til. Handlingen foregikk et sted på Norges vestkyst. Partituret er forsvunnet. | Sommerfelt påbegynte i 1912 operaen ''Den gale spillemand'', som han også skrev teksten til. Handlingen foregikk et sted på Norges vestkyst. Partituret er forsvunnet. | ||
Det store forlaget Ascherberg, Hopwood & Crew arrangerte i London i 1911 en konsert som utelukkende bestod av Sommerfelts musikk, der blant annet | Det store forlaget Ascherberg, Hopwood & Crew arrangerte i London i 1911 en konsert som utelukkende bestod av Sommerfelts musikk, der blant annet sonaten «Ode til havet» og «Trois Morcaux» spilt. Avisa ''Daily Mail'' skrev svært anerkjennende: ''«Komposisjonene utmerker seg ved stor originalitet og det romantiske Nordens maleriske melodi, og vi kan trygt anbefale dem til pianister, som leter etter noe nytt og ualminnelig.»'' | ||
== Konserten i Larvik == | == Konserten i Larvik == | ||
{{thumb|Storgata 44 (Larvik).jpg|«Festiviteten»|Morten Bakkeli (2010)}} | {{thumb|Storgata 44 (Larvik).jpg|«Festiviteten»|Morten Bakkeli (2010)}} | ||
I 1913 besøkte Sommerfelt og hans hustru Larvik. Ved den anledning ble det 2. september samme år arrangert en konsert i [[Festiviteten (Larvik)|Festiviteten]], der de begge medvirket. På programmet stod blant annet klaversonaten | I 1913 besøkte Sommerfelt og hans hustru Larvik. Ved den anledning ble det 2. september samme år arrangert en konsert i [[Festiviteten (Larvik)|Festiviteten]], der de begge medvirket. På programmet stod blant annet klaversonaten «Ode til havet», den nye komposisjonen «Høyfjellsbilder» samt «Papillion». | ||
Dagen etter skrev musikkanmelderen i ''Jarlsberg og Larviks Amtstidende'' dette: ''«Man hadde her i Byen imøteset denne Aften med megen Interesse, og det musikelskende Publikum la tydelig sin Begeistring for Dagen ved ihærdig Applaus. — Hr. Sommerfelt behandlet med overlegen Dygtighed sit Instrument. Han foredrog mest egne Kompositioner, hvorav Ode til Havet, der var en megtig og av Energi sprudlende Komposition, som i særlig grad tiltalte Publikum. Aftenen var en Sukces for de to Kunstnere og for Publikum en nydelsesrik Stund»''. | Dagen etter skrev musikkanmelderen i ''Jarlsberg og Larviks Amtstidende'' dette: ''«Man hadde her i Byen imøteset denne Aften med megen Interesse, og det musikelskende Publikum la tydelig sin Begeistring for Dagen ved ihærdig Applaus. — Hr. Sommerfelt behandlet med overlegen Dygtighed sit Instrument. Han foredrog mest egne Kompositioner, hvorav Ode til Havet, der var en megtig og av Energi sprudlende Komposition, som i særlig grad tiltalte Publikum. Aftenen var en Sukces for de to Kunstnere og for Publikum en nydelsesrik Stund»''. | ||
| Linje 94: | Linje 94: | ||
== Sven Ulsaker == | == Sven Ulsaker == | ||
Sven Ulsaker komponerte forspillene til 1.–5. akt og | Sven Ulsaker komponerte forspillene til 1.–5. akt og «Pigernes dans» (fra 3. akt) i [[Henrik Ibsen]]s ''Kejser og Galilæer I, Cæsars frafald''. Sommerfelt instrumenterte Ulsakers pianoutkast (med unntak av forspillet til 5. akt) og samlet dem til en «Julian-suite» for orkester. Den bestod av forspillene til 1., 2. og 3. akt (sats 1–3), «Pigernes dans» (sats 4) samt forspillet til 4. akt (sats 5). | ||
== Framførelser av Sommerfelts verker etter hans død == | == Framførelser av Sommerfelts verker etter hans død == | ||
[[Oslo-Filharmonien|Filharmonisk Selskaps Orkester]] under kapellmester [[Torolf Voss]] holdt 4. mars 1920 ''De unges konsert'' i [[Universitetets aula]] – med unge norske komponisters verker. På programmet stod blant annet Sommerfelts | [[Oslo-Filharmonien|Filharmonisk Selskaps Orkester]] under kapellmester [[Torolf Voss]] holdt 4. mars 1920 ''De unges konsert'' i [[Universitetets aula]] – med unge norske komponisters verker. På programmet stod blant annet Sommerfelts «Sommeraften». ''[[Aftenposten]]s'' anmelder [[Hjalmar Borgstrøm]] skrev i sin anmeldelse i avisas utgave av 5. mars 1920 at man hørte ''Sommeraften'' med ''«vemodsfylt sinn»'', fordi den unge lovende kunstneren hadde dødd for en tid siden, og at det således ikke falt i hans lodd å fullføre det livsverk, som han hadde begynt så smukt. | ||
Anmelderen R.M. skrev i ''[[Dagbladet]]''s utgave samme dag at det var meget lyrikk i dette stykket, en fin, poetisk stemning holdt i lange, melodiske linjer i lys, svømmende Wagnerstil med små islett av Grieg. | Anmelderen R.M. skrev i ''[[Dagbladet]]''s utgave samme dag at det var meget lyrikk i dette stykket, en fin, poetisk stemning holdt i lange, melodiske linjer i lys, svømmende Wagnerstil med små islett av Grieg. | ||
''Vikar'' skrev i sin anmeldelse i ''[[Nationen]]''s utgave 5. mars at | ''Vikar'' skrev i sin anmeldelse i ''[[Nationen]]''s utgave 5. mars at «Sommeraften» vel var aftenens mest helstøpte komposisjon. | ||
Anmelderen [[Gerhard Schjelderup]] skrev i ''[[Norske Intelligenssedler]]s'' utgave samme dag at det var en fin stemning med nordisk koloritt, klangfullt og poetisk instrumentert. | Anmelderen [[Gerhard Schjelderup]] skrev i ''[[Norske Intelligenssedler]]s'' utgave samme dag at det var en fin stemning med nordisk koloritt, klangfullt og poetisk instrumentert. | ||
''De unges konsert'' ble også holdt av Filharmonisk Selskaps Orkester med Voss som dirigent i Universitetets aula 14. april 1921. På spillelisten stod blant annet Sommerfelts | ''De unges konsert'' ble også holdt av Filharmonisk Selskaps Orkester med Voss som dirigent i Universitetets aula 14. april 1921. På spillelisten stod blant annet Sommerfelts «Klaverkonsert, d-moll». ''R.M.'' skrev i sin anmeldelse i ''Dagbladets'' utgave av 15. april 1921 at den ble fortreffelig spilt av pianist Harald Hanssen samt at den viste Sommerfelt fra en langt kraftigere og djervere side av hans talent enn den milde, lyriske, litt Griegske orkesterstemningen, som sto på De unges program året før. Anmelderen mente også at særlig var de første satsene ualminnelig vakre og velklingende samt at pianostemmen var gjennomgående bedre behandlet i dette prektige verket enn det undertiden litt homofont virkende orkesteret. | ||
En anonym anmelder skrev i ''[[Morgenbladet]]s'' utgave av 16. april 1921 at det mest framtredende verket vel var en klaverkonsert av Sommerfelt, at den allerede ved dette første bekjentskapet var meget fengslende, og at det forhåpentlig ville bli anledning til å studere den nærmere ved en ny oppførelse. Anmelderen skrev at den kanskje på sine steder manglet den behørige fasthet i formen og «dramatisk» sluttethet, men at den til gjengjeld opplyses av oppfinnsom lyrikk og klangskjønnhet, liksom at den har en god klaversats, hvilket ble utmerket fremholdt av solisten, pianist Harald Hanssen. | En anonym anmelder skrev i ''[[Morgenbladet]]s'' utgave av 16. april 1921 at det mest framtredende verket vel var en klaverkonsert av Sommerfelt, at den allerede ved dette første bekjentskapet var meget fengslende, og at det forhåpentlig ville bli anledning til å studere den nærmere ved en ny oppførelse. Anmelderen skrev at den kanskje på sine steder manglet den behørige fasthet i formen og «dramatisk» sluttethet, men at den til gjengjeld opplyses av oppfinnsom lyrikk og klangskjønnhet, liksom at den har en god klaversats, hvilket ble utmerket fremholdt av solisten, pianist Harald Hanssen. | ||
Hanssen – med orkester – avholdt i aulaen 28. januar 1922 tre klaverkonserter. Sommerfelts | Hanssen – med orkester – avholdt i aulaen 28. januar 1922 tre klaverkonserter. Sommerfelts «Klaverkonsert i D-Moll» var én av dem. | ||
Pianist [[Oscar Meier-Hansen]] holdt – med assistanse av Ole Abel – en kirkekonsert i Larvik 11. mai 1923. De framførte blant annet Sommerfelts | Pianist [[Oscar Meier-Hansen]] holdt – med assistanse av Ole Abel – en kirkekonsert i Larvik 11. mai 1923. De framførte blant annet Sommerfelts «Høifjeldssalme». | ||
Trondheim radioensemble under leder Harry Johnsrud framførte | Trondheim radioensemble under leder Harry Johnsrud framførte «Høifjeldssalme» i programmet ''Nordisk musikk'' på NRK radio 4. april og 10. juni 1940. | ||
I programposten ''Norske klaverstykker'' på NRK radio 11. oktober 1951 framførte [[Agnar Naalsund]] | I programposten ''Norske klaverstykker'' på NRK radio 11. oktober 1951 framførte [[Agnar Naalsund]] «Klaverstykker verk 2: Norsk dans, Høifjeldssalme og Preludium». | ||
I forbindelse med ''Herregårdsdagene'' arrangerte Musikkens Venner i Larvik en konsert på Munken 24. august 1988, der Jens Harald Bratteli blant annet spilte fire klaverstykker av Sommerfelt. | I forbindelse med ''Herregårdsdagene'' arrangerte Musikkens Venner i Larvik en konsert på Munken 24. august 1988, der Jens Harald Bratteli blant annet spilte fire klaverstykker av Sommerfelt. | ||