Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
→Unge år i Larvik
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering Avansert mobilredigering |
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering Avansert mobilredigering |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Unge år i Larvik == | == Unge år i Larvik == | ||
{{thumb|Larvik Herregaarden.jpg|«Herregården»|Mahlum (2008)}} | {{thumb|Larvik Herregaarden.jpg|«Herregården»|Mahlum (2008)}} | ||
Nordheim skrev at Sommerfelt var et sjeldent begavet barn, ikke bare musikalsk, men at han også diktet og tegnet meget godt. I 1900 kom det | Nordheim skrev at Sommerfelt var et sjeldent begavet barn, ikke bare musikalsk, men at han også diktet og tegnet meget godt. I 1900 kom det fortellingen ''En adelsmand, fortælling fra Fredrik den 3dies tid. Af Waldemar Sommerfelt'' fra hans hånd. Den var skrevet i en stilbok med en meget vakker håndskrift og med illustrasjoner. Sammen med en venn laget Sommerfelt en liten håndskrevet avis, ''Nyhedsposten. Organ for Larvik Filleby. Udkommer hver 14 dag i maaneden''. Mens de andre guttene var ute og lekte, satt Sommerfelt som oftest inne, opptatt med å skrive fortellinger, redigere avisen, spille eller komponere. | ||
Sommerfelt viste tidlig utpregede musikalske anlegg og interesser. Nordheim bemerket i sin artikkel at det hadde vært vanskelig å finne ut ''hvor'' tidlig hans anlegg for musikk først viste seg og måtte ty til en anekdote fra barneårene: ''«Engang Waldemars tante var på besøk underholdt hun familien om kvelden med sang. Barna var forlengst gått til sengs. Moren merket så at noen rørte seg bak portierene, og da hun skulle se efter fant hun Waldemar stående der — i bare skjorten. — «Jeg kunne ikke legge meg», sa han unnskyldende til moren, «jeg måtte høre på tante Sofie. Hun synger så pent.»»'' | Sommerfelt viste tidlig utpregede musikalske anlegg og interesser. Nordheim bemerket i sin artikkel at det hadde vært vanskelig å finne ut ''hvor'' tidlig hans anlegg for musikk først viste seg og måtte ty til en anekdote fra barneårene: ''«Engang Waldemars tante var på besøk underholdt hun familien om kvelden med sang. Barna var forlengst gått til sengs. Moren merket så at noen rørte seg bak portierene, og da hun skulle se efter fant hun Waldemar stående der — i bare skjorten. — «Jeg kunne ikke legge meg», sa han unnskyldende til moren, «jeg måtte høre på tante Sofie. Hun synger så pent.»»'' | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Gutteklubben «Spøg og Alvor» besto bare av Sommerfelt selv og hans venn, Fritz Salicath, som var sønn av Larviks daværende politimester. Det ser ut som om dette var en klubb hvor guttene leste for hverandre og musiserte sammen. | Gutteklubben «Spøg og Alvor» besto bare av Sommerfelt selv og hans venn, Fritz Salicath, som var sønn av Larviks daværende politimester. Det ser ut som om dette var en klubb hvor guttene leste for hverandre og musiserte sammen. | ||
I intervjuet ''Jarlsberg og Larviks Amtstidende'' ble Sommerfelt spurt om når han begynte å komponere. Han svarte: ''«Det var visst i 11, 12-årsalderen. Det hadde ikke stor verdi. Jeg hadde jo heller ikke den gang fått noe undervisning i harmonilære.»'' Sommerfelt fortalte også om sin første komposisjon: ''«Den første som er verdt å nevne var en norsk dans, som ble utgitt hos Wilhelm Hansen. Jeg spilte den i musikkforeningen, kan jeg huske. Jeg var den gang 14–15 år.»'' Ved morens død skrev Sommerfelt en sørgemarsj for klaver, som han ofte måtte spille for å trøste sin far. Sommerfelt var da 15 år gammel. | I intervjuet i ''Jarlsberg og Larviks Amtstidende'' ble Sommerfelt spurt om når han begynte å komponere. Han svarte: ''«Det var visst i 11, 12-årsalderen. Det hadde ikke stor verdi. Jeg hadde jo heller ikke den gang fått noe undervisning i harmonilære.»'' Sommerfelt fortalte også om sin første komposisjon: ''«Den første som er verdt å nevne var en norsk dans, som ble utgitt hos Wilhelm Hansen. Jeg spilte den i musikkforeningen, kan jeg huske. Jeg var den gang 14–15 år.»'' Ved morens død skrev Sommerfelt en sørgemarsj for klaver, som han ofte måtte spille for å trøste sin far. Sommerfelt var da 15 år gammel. | ||
Hans høyeste ønske var selvsagt å bli musiker. Hans far mente at først måtte sønnen ta examen artium og helst studere ett annet «nyttig» før han ga seg i kast med den lite sikre veien som musikken nå en gang er. Waldemar Sommerfelt føyde faren i dette, og i 1901 ble han skrevet inn som elev ved det nyopprettede gymnasium ved Larvik Middelskole. Det var kun to elever som meldte seg, og da det neste år ikke meldte seg noen nye, ble det foreløpig nedlagt. Sommerfelt reiste så til Kristiania, der han ble skrevet inn som elev ved Katedralskolen. Der begynte et nytt avsnitt i livet hans. | Hans høyeste ønske var selvsagt å bli musiker. Hans far mente at først måtte sønnen ta examen artium og helst studere ett annet «nyttig» før han ga seg i kast med den lite sikre veien som musikken nå en gang er. Waldemar Sommerfelt føyde faren i dette, og i 1901 ble han skrevet inn som elev ved det nyopprettede gymnasium ved Larvik Middelskole. Det var kun to elever som meldte seg, og da det neste år ikke meldte seg noen nye, ble det foreløpig nedlagt. Sommerfelt reiste så til Kristiania, der han ble skrevet inn som elev ved Katedralskolen. Der begynte et nytt avsnitt i livet hans. | ||