Waldemar Sommerfelt: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  26. jul. 2023
m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 24: Linje 24:
Sommerfelt viste tidlig utpregede musikalske anlegg og interesser. Nordheim bemerket i sin artikkel at det hadde vært vanskelig å finne ut ''hvor'' tidlig hans anlegg for musikk først viste seg og måtte ty til en anekdote fra barneårene: ''«Engang Waldemars tante var på besøk underholdt hun familien om kvelden med sang. Barna var forlengst gått til sengs. Moren merket så at noen rørte seg bak portierene, og da hun skulle se efter fant hun Waldemar stående der — i bare skjorten. — «Jeg kunne ikke legge meg», sa han unnskyldende til moren, «jeg måtte høre på tante Sofie. Hun synger så pent.»»''
Sommerfelt viste tidlig utpregede musikalske anlegg og interesser. Nordheim bemerket i sin artikkel at det hadde vært vanskelig å finne ut ''hvor'' tidlig hans anlegg for musikk først viste seg og måtte ty til en anekdote fra barneårene: ''«Engang Waldemars tante var på besøk underholdt hun familien om kvelden med sang. Barna var forlengst gått til sengs. Moren merket så at noen rørte seg bak portierene, og da hun skulle se efter fant hun Waldemar stående der — i bare skjorten. — «Jeg kunne ikke legge meg», sa han unnskyldende til moren, «jeg måtte høre på tante Sofie. Hun synger så pent.»»''


Nordheim mente at dette lille trekket vitnet om at han allerede tidlig må ha hatt en sterk lengsel etter å høre musikk. Nordheim skrev at det vel også var fra den tiden at Sommerfelt begynte å få undervisning i pianospill, først av moren og siden av Caroline Hysing. Det varte ikke lenge før han ble meget dyktig og kunne opptre offentlig. Sommerfelt spilte som 15-åring i 1900 Griegs store ''Ballade i G-moll op. 24'' på en konsert som Larvik Musikselskab arrangerte i Festiviteten. Nordheim framholdt at da man tenkte på dette krevende verk, måtte Sommerfelt allerede den gang ha hatt en glimrende teknikk: ''«Griegs ballade er skrevet i variasjonsform, det vil si et tema med 14 variasjoner. Nettopp variasjonsformen krever sin mann fullt ut, — ikke bare en teknisk begavelse, men også en musiker med sans for form og helhet.»''  
Nordheim mente at dette lille trekket vitnet om at han allerede tidlig må ha hatt en sterk lengsel etter å høre musikk. Nordheim skrev at det vel også var fra den tiden at Sommerfelt begynte å få undervisning i pianospill, først av moren og siden av Caroline Hysing. Det varte ikke lenge før han ble meget dyktig og kunne opptre offentlig. Sommerfelt spilte som 15-åring i 1900 Griegs store «Ballade i G-moll op. 24» på en konsert som Larvik Musikselskab arrangerte i Festiviteten. Nordheim framholdt at da man tenkte på dette krevende verk, måtte Sommerfelt allerede den gang ha hatt en glimrende teknikk: ''«Griegs ballade er skrevet i variasjonsform, det vil si et tema med 14 variasjoner. Nettopp variasjonsformen krever sin mann fullt ut, — ikke bare en teknisk begavelse, men også en musiker med sans for form og helhet.»''  


Gutteklubben «Spøg og Alvor» besto bare av Sommerfelt selv og hans venn, Fritz Salicath, som var sønn av Larviks daværende politimester. Det ser ut som om dette var en klubb hvor guttene leste for hverandre og musiserte sammen.
Gutteklubben «Spøg og Alvor» besto bare av Sommerfelt selv og hans venn, Fritz Salicath, som var sønn av Larviks daværende politimester. Det ser ut som om dette var en klubb hvor guttene leste for hverandre og musiserte sammen.
Administratorer, Skribenter
40 854

redigeringer