Werner Nicolai de Seue

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Werner Nicolai de Seue (uttales se:v) (født 29. august 1742 på Vestby gård i Rakkestad, død 18. juni 1823 i Christiania) var offiser.

Familie

Han var sønn av offiseren Peter de Seue (1694–1772) og Hellehuus de Werenskiold, og sønnesønn av Nicolai de Seue som kom til Norge i 1624 og var blant annet var kommandant på Akershus festning fra mai 1689 til sin død i 1706.

Virke

Werner Nicolai de Seue fikk ikke, av økonomiske grunner, anledning til å gå ved Den frie matematiske skole i Christiania fra 1750, men begynte i stedet som korporal ved Østre Rakkestadske Regimient i 1755. Han ble senere beordret til Fredrikstad, og offisersmangelen gjorde at han ble sekondløytnant i 1759, 17 år gammel.

Rundt 1761 ble han beordret til Det Slesvigske Infanterie-Regiment i Flensburg, og perioden her var nok en dannelseskole for ham, da han i sin selvbiografi fra 1811 skriver: «De Herrer Officerer vare alle Mænd av Levemaade og Verden». Han måtte her gå på en eksersis- og regimentsskole, og lærte seg på egenhånd tysk og fransk. Han deltok i kampene i 1662 da den danske øverstkommanderende Claude Louis de Saint-Germain inntok Mecklenburg under krigen mot Russland.

de Seue ble i 1764 overført til Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment og var senere knyttet til den norske hær, fra 1773 som kaptein og fra 1787 som major. Som bataljonssjef deltok han i Tyttebærkrigen i 1788. Han ble oberstløytnant i 1796 og i 1803 ble han oberst. Fra 1806 var han sjef for 1. akershusiske regiment.

Under krigen mot Sverige i 1808 var han sjef for sentrumsbrigaden, området rundt Vinger og Odalen. Selv om det tvilsomt var riktig, ble de Seue gitt ansvaret for nederlaget ved trefningen ved Lier skanse 18. april av Christian August, øverstkommanderende for kommandodistriktet for Østlandet. Med dette ble de Seue fratatt kommandoen.

de Seue søkte da og fikk avskjed med rang som generalmajor og en årlig pensjon. Han bosatte seg på sin løkkeeiendom Solitude utenfor Christiania som han hadde kjøpt i 1805 og bodde der resten av livet.

Kilder