Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenke
(lenke) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Embetskarriere== | ==Embetskarriere== | ||
Werner Nielsen var viselagmann hos svigerfaren [[Christen Jensen (f. 1604)|Christen Jensen]] fra 1673. Han fikk bestalling 18. desember 1673 med anmodning fra Christen Jensen om at han må ivareta hans embetsplikter grunnet hans alder og at Werner Nilsen siden må etterfølge ham i stillingen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1673:147. Nevnt som viselagmann i saker 1676, 1677 og 1679, og i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1 1667–1679.</ref> Werner Nielsen frasa seg embetet den 24. desember 1686.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:354.</ref> | Werner Nielsen var viselagmann hos svigerfaren [[Christen Jensen (f. 1604)|Christen Jensen]] fra 1673. Han fikk [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] 18. desember 1673 med anmodning fra Christen Jensen om at han må ivareta hans embetsplikter grunnet hans alder og at Werner Nilsen siden må etterfølge ham i stillingen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1673:147. Nevnt som viselagmann i saker 1676, 1677 og 1679, og i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1 1667–1679.</ref> Werner Nielsen frasa seg embetet den 24. desember 1686.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:354.</ref> | ||
Werner Nielsen kom til Norge fra Ribe og var [[fogd]] på [[Lista]] fra 1659, kjøpmann og borger i [[Kristiansand]], kjøpmann i [[Farsund]], deretter i [[Oslo|Christiania]] og til slutt i Fredrikstad. Han var [[rådmann]] i Kristiania fra 1664. | Werner Nielsen kom til Norge fra Ribe og var [[fogd]] på [[Lista]] fra 1659, kjøpmann og borger i [[Kristiansand]], kjøpmann i [[Farsund]], deretter i [[Oslo|Christiania]] og til slutt i Fredrikstad. Han var [[rådmann]] i Kristiania fra 1664. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==Kommissær== | ==Kommissær== | ||
I 1678 ble viselagmann Werner Nielsen oppnevnt sammen med proviantforvalter Nils Andersen å ordne boet mellom tidligere borgermester [[ | I 1678 ble viselagmann Werner Nielsen oppnevnt sammen med proviantforvalter Nils Andersen å ordne boet mellom tidligere borgermester [[Anders Olufsen]]s enke Birgitte og hennes kreditorer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1678:22.</ref> | ||
Den 5. desember 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Nielsen og [[Hans Kaas]] som kommissærer i en sak mellom friherre [[Constantin Marselis]] og hans to brødre mot fru [[Regitze Sophie Wind]], enke etter baron [[Wilhelm Gyldenkrone]]. Brødrene var ved Høyesterettsdom 18. november 1685 dømt til å betale hennes tilgodehavende.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:361.</ref> | Den 5. desember 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Nielsen og [[Hans Kaas]] som kommissærer i en sak mellom friherre [[Constantin Marselis]] og hans to brødre mot fru [[Regitze Sophie Wind]], enke etter baron [[Wilhelm Gyldenkrone]]. Brødrene var ved Høyesterettsdom 18. november 1685 dømt til å betale hennes tilgodehavende.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:361.</ref> | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
I 1685 fikk Knut Bildt bevilling til å innløse en del odelsgods i [[Tose]]. Det hadde vært pantsatt til «de Budder» som hadde solgt det til Werner Nisen for 4000 rd. Bildt ble pålagt at ved innløsning måtte Werner Nilsen få rimelig erstatning for forbedringer. Bevillingen er kassert og innløsningen fant derfor neppe sted.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:71.</ref> | I 1685 fikk Knut Bildt bevilling til å innløse en del odelsgods i [[Tose]]. Det hadde vært pantsatt til «de Budder» som hadde solgt det til Werner Nisen for 4000 rd. Bildt ble pålagt at ved innløsning måtte Werner Nilsen få rimelig erstatning for forbedringer. Bevillingen er kassert og innløsningen fant derfor neppe sted.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:71.</ref> | ||
Den 20. april 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer ([[Mathias Tønsberg]] og [[Fredrik Mercher]]) i en sak mellom [[Anders Nilsen Moss]] og lagmann Werner Nilsen. Moss hadde tatt opp 887 jernstenger fra et engelsk skip som hadde forlist ved «Ruøen» i 1677. Han handlet på oppdrag fra sine prinsipaler i London. Nielsen hadde fjernet stengene uten tillatelse og hindret Anders Nilsens folk i deres arbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:144.</ref> | Den 20. april 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer ([[Mathias Tønsberg]] og [[Fredrik Mercher]]) i en sak mellom [[Anders Nilsen Moss]] og lagmann Werner Nilsen. Moss hadde tatt opp 887 jernstenger fra et engelsk skip som hadde forlist ved «Ruøen» i 1677. Han handlet på oppdrag fra sine prinsipaler i London. Nielsen hadde fjernet stengene uten tillatelse og hindret Anders Nilsens folk i deres arbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:144.</ref> | ||
I 1687 kjøpte Nielsen [[Lesja jernverk]], og i 1694 solgte han det videre.<ref>Berg, Per Sigmund 1968: ''Lesja Jernverks Historie''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Oslo, side 70f.</ref> | |||
==Familie== | ==Familie== | ||
| Linje 80: | Linje 82: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1625]] | [[Kategori:Fødsler i 1625]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1695]] | [[Kategori:Dødsfall i 1695]] | ||
{{bm}} | |||