291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap. | Etter flyttingen til Fornebu i 1946 fortsatte Widerøe med passasjer- og postflygninger med sjøfly, og etter hvert ble hovedtyngden av virksomheten lagt til [[Nord-Norge]]. Her ble det fløyet med Otter, som senere ble avløst av Twin Otter da kortbaneflyplassene ble en realitet. Da kortbanerutenettet ble lagt ut på anbud, sto Widerøe godt rustet, og fikk kontrakter for flyvninger i det meste av landet. Dagens Widerøes Flyveselskap flyr også ruter utenfor kortbanenettet, både nasjonalt og internasjonalt, i hovedsak med flytypen Dash 8, og kaller seg selv Nordens største regionale flyselskap. | ||
Fotogrammetriavdelingen ble skilt ut i 1970 og gikk inn i kart- og oppmålingsselskapet [[Fjellanger-Widerøe Foto AS]]. Samme år overtok [[Fred. Olsen]] 40 % av aksjekapitalen, og ble valgt til ny styreformann på en ekstraordinær generalforsamling. [[DNL]] og [[SAS]] kjøpte opp 20 % av aksjekapitalen, mens de resterende 40 % forble hos de tidligere eierne i første omgang.<ref>«Widerøes Flyveselskap A.s.» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1970-01-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19700130_81_25_1}}.</ref> | Fotogrammetriavdelingen ble skilt ut i 1970 og gikk inn i kart- og oppmålingsselskapet [[Fjellanger-Widerøe Foto AS]]. Samme år overtok [[Fred. Olsen]] 40 % av aksjekapitalen, og ble valgt til ny styreformann på en ekstraordinær generalforsamling. [[DNL]] og [[SAS]] kjøpte opp 20 % av aksjekapitalen, mens de resterende 40 % forble hos de tidligere eierne i første omgang.<ref>«Widerøes Flyveselskap A.s.» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1970-01-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19700130_81_25_1}}.</ref> Når man følger avisoppslagene i 1970 er det tydelig at selskapet hadde en svært hektisk omstillings- og reorganiseringsperiode.<ref>Se [https://www.nb.no/search?q=%22wider%C3%B8es%20flyveselskap%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19700101&toDate=19791231 søk på "Widerøes Flyveselskap" perioden 1970–1979] på Nettbiblioteket.</ref> Prosessen ble gjennomført uten at selskapet ble formelt nedlagt og gjenoppretta, mye fordi det var viktig å ikke miste konsesjoner på de ulike rutene selskapet betjente. | ||
Widerøes Flyveselskap har hovedkontor i [[Tromsø]]. Lars de Lange Kobberstad fra [[Billingstad (strøk i Asker)|Billingstad]] er adm. direktør. Selskapets avdeling i Bærum flyttet fra Sandvika til [[Fornebuveien|Fornebuveien 38]] i 2008. | Widerøes Flyveselskap har hovedkontor i [[Tromsø]]. Lars de Lange Kobberstad fra [[Billingstad (strøk i Asker)|Billingstad]] er adm. direktør. Selskapets avdeling i Bærum flyttet fra Sandvika til [[Fornebuveien|Fornebuveien 38]] i 2008. | ||