Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866): Forskjell mellom sideversjoner

Fra sin relativt beskjedne stilling i det kirkelige hierarki, som prest ved [[Vor Frelsers Kirke]] i Christiania fra 1819, fra 1846 som [[residerende kapellan]], hadde Wexels stor innflytelse på den norske prestestand i første halvdel av 1800-tallet. Han var den fremste formidler av den danske teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|N.F.S. Grundtvig]]s tanker i Norge.

Han er mest kjent for sitt bidrag til ''Den omarbeidede Forklaringen'', utgitt i 1842 og var en modernisering av  ''Sandhed til gudfrygtighed'' fra 1737, [[Erik Pontoppidan d.y.|Erik Pontoppidan]]s [[Pietisme|pietistiske]] forklaring til Luthers katekisme. Pontoppidans bok var lærebok i [[kristendom]]skunnskap i skolen, og alle som skulle [[konfirmasjon|konfirmeres]], måtte kjenne innholdet i denne boka, oftest ble det tilegnet ved utenatlæring. ''Den omarbeidede Forklaringen'', som var skrevet sammen med den teologiske professoren [[Christian Nicolai Keyser]] og senere biskop i [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]] [[Jens Mathias Pram Kaurin (1804–1863)|Jens Mathias Pram Kaurin]] på oppdrag fra [[Kirke- og undervisningsdepartementet]], vakte en enorm motstand, blant annet i form av underskriftskampanjer og heftige utfall som særlig rammet Wexels fra pietistiske legmannsmiljøer i Norge.

Wexels satte spor etter seg som predikant og salmedikter. I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi).

Han ble i 1847, samme år som [[Verdslig orden|ordenen]] ble innstiftet, utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].

I 1909 ble det reist en byste av ham, utført i bronse av [[Carl Ludvig Jacobsen]] ved [[Oslo domkirke]]. I 1934 ble [[W.A. Wexels' plass]] på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] i Oslo oppkalt etter ham.