Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
(23 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Wilhelm Andreas Wexels gravminne.jpg|Gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | |||
'''[[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]]''' (født [[19. mars]] [[1797]] i [[København]], død [[14. mai]] [[1866]] i [[Christiania]]) var en dansk/norsk prest og forfatter. Fra tidlig i sin karriere å ha en del kontakt med [[herrnhuterne]] gjennom [[Niels Johannes Holm]], ble han en av Norges fremste [[Grundtvigianisme|grudtvigianere]]. | '''[[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]]''' (født [[19. mars]] [[1797]] i [[København]], død [[14. mai]] [[1866]] i [[Christiania]]) var en dansk/norsk prest og forfatter. Fra tidlig i sin karriere å ha en del kontakt med [[herrnhuterne]] gjennom [[Niels Johannes Holm]], ble han en av Norges fremste [[Grundtvigianisme|grudtvigianere]]. | ||
Fra sin relativt beskjedne stilling i det kirkelige hierarki, som prest ved [[Vor Frelsers Kirke]] i Christiania fra 1819 | Fra sin relativt beskjedne stilling i det kirkelige hierarki, som prest ved [[Vor Frelsers Kirke]] i Christiania fra 1819, hadde Wexels stor innflytelse på den norske prestestand i første halvdel av 1800-tallet. Han var den fremste formidler av den danske teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|N.F.S. Grundtvig]]s tanker i Norge etter at de to hadde innledet en omfattende korrespondanse i 1826. | ||
Han | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av glassmagasinforvalter [[Fredrik Nannestad Wexels (1759–1825)|Fredrik Nannestad Wexels]] (1759–1825) og [[Bolette Cathrine Balling (1765–1809)|Bolette Cathrine Balling]] (1765–1809), og vokste opp i København. | |||
Han kom til Norge i 1814, da faren ble administrator for de norske glassverkene. Han begynte da å studere teologi og filosofi ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania, og ble uteksaminert allerede i 1818 med svært gode resultater. | |||
Han ble da fra 1819 ansatt som kateket ved Vor Frelsers kirke og hadde prestestilling her resten av livet, fra 1846 som [[residerende kapellan]]. | |||
15. november 1823 ble han gift i Christiania med sin kusines datter Hedevig Elisabeth Lund (11. april 1801, død 26. mars 1830). Han var onkel til [[Wilhelm Andreas Wexelsen (1828–1904)|Wilhelm Andreas Wexelsen]] (1828–1904) og [[Marie Wexelsen]] (1832–1911). Han var grandonkel (farmors bror) til biskop av [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] og statsråd i flere regjeringer [[Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909)|Vilhelm Andreas Wexelsen]] (1849–1909). | |||
== ''Den omarbeidede Forklaringen'' == | |||
Han er mest kjent for sitt bidrag til ''Den omarbeidede Forklaringen'', utgitt i 1842 og var en modernisering av ''Sandhed til gudfrygtighed'' fra 1737, [[Erik Pontoppidan d.y.|Erik Pontoppidan]]s [[Pietisme|pietistiske]] forklaring til Luthers katekisme. | |||
Pontoppidans bok var lærebok i [[kristendom]]skunnskap i skolen, og alle som skulle [[konfirmasjon|konfirmeres]], måtte kjenne innholdet i denne boka, oftest ble det tilegnet ved utenatlæring. | |||
''Den omarbeidede Forklaringen'' var skrevet sammen med den teologiske professoren [[Christian Nicolai Keyser]] og senere biskop i [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]] [[Jens Mathias Pram Kaurin (1804–1863)|Jens Mathias Pram Kaurin]] på oppdrag fra [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] fra 1839. | |||
Boken vakte en enorm motstand etter at departementet autoriserte denne til å avløse Pontoppidan i 1843. Dette ga seg utslag i blant annet i form av underskriftskampanjer og heftige utfall som særlig rammet Wexels fra pietistiske legmannsmiljøer i Norge. Etter ni års strid ble autorisasjonen trukket tilbake i 1852, og bruken av Pontoppidans bok ble videreført til innpå 1900-tallet, og brukes fortsatt av enkelte kirkesamfunn. | |||
== Annet virke == | |||
Ved bispevalget etter [[Jacob Neumann]] i [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]] i 1848 fikk Wexels flest stemmer med et overveldende flertall, men han avslo bispeverdigheten og fortsatte heller stt virke i Vor Frelseres menighet og sine andre, etter hvert omfattende kirkelige oppgaver. | |||
I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi) ved Det praktisk-teologiske seminar. | |||
Wexels fikk tidlig et ry for å være en god predikant, og mange av hans prekner ble utgitt og lest av mange. Blant hans tilhørere og lesere var særlig fra de høyere kulturelle lagene i samfunnet og etterhvert også mange teologiske studenter. | |||
Som salmedikter ga han ut en salmebok i 1849 som han håper skulle bli godkjent til bruk i kirkene, men denne kom ikke opp i forhold til [[Magnus Brostrup Landstad]]s mer betydelige forslag til salmebok som kom ut i 1861 og ble godkjent i 1869. | |||
Han ble i 1847, samme år som [[Verdslig orden|ordenen]] ble innstiftet, utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]]. | Han ble i 1847, samme år som [[Verdslig orden|ordenen]] ble innstiftet, utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]]. | ||
I 1909 ble det reist en byste av ham, | == Minne == | ||
I 1871 ble gateløpet mellom [[Akersgata]] til [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] kalt [[Wexels' gate]], men denne fikk allerede i 1877 nytt navn [[Thor Olsens gate]] etter kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868). | |||
I 1909 ble det reist en byste av ham, utført i bronse av [[Carl Ludvig Jacobsen]] ved [[Oslo domkirke]]. | |||
I 1916 ble [[Wexels menighet]] i Kristania skilt ut fra [[Grønland menighet]] og dekket området nærmest [[Akerselva]], og medlemmene av denne menigheten benyttet [[Vaterland småkirke]] til kirkelige handlinger. I 1929 fikk denne menigheten tilbake til Grønland menighet, men beboerne i dette området benyttet fortsatt Vaterland småkirke. | |||
I 1934 ble [[W.A. Wexels' plass]] på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] i Oslo oppkalt etter ham. I 2008 ble deler av plassen og området mot [[Herslebs gate]] utbygget med et boligkvartal mellom denne, [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] og [[Heimdalsgata]], med adresse Herslebs gate 17–25, og er seks blokker med til sammen 284 leiligheter, kalt [[Wexels plass]]. | |||
== Se også == | == Se også == | ||
Linje 16: | Linje 47: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Wilhelm_Andreas_Wexels Wilhelm Andreas Wexels] i ''[[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Wilhelm_Andreas_Wexels Wilhelm Andreas Wexels] i ''[[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* {{hbr1-1|pf01038027007102|Wilhelm Andreas Wexels}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Wexels, Wilhelm Andreas}} | {{DEFAULTSORT:Wexels, Wilhelm Andreas}} | ||
Linje 26: | Linje 58: | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i | [[Kategori:Fødsler i 1797]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1866]] | [[Kategori:Dødsfall i 1866]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |