Wilhelm Frimann Koren Christie (1885–1956): Forskjell mellom sideversjoner

:''Må ikke forveksles med sinn oldefar, eidsvollsmannen [[Wilhelm Frimann Koren Christie]]''

{{thumb|Fra 10. landssangerstevne i Bergen 1926 17.jpg|Wilhelm Frimann Koren Christie|fra boka Dreyer, M. S.: ''10de Landssangerstevne Bergen 1926: Festskrift'', Bergen 1927}}

Christie bodde sine første år i Bergen hvor familien bodde i en tidligere bygård i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] 9 og han begynte skolegangenb på Frøken Anthonisen skole. Han gikk sitt siste skoleår i Bergen på [[Bergen katedralskole]] før familien i 1900 flyttet til Kristiania til en tidligere bygård i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Christian Augusts Gade]] 7B og hvor Christie tok [[eksamen artium]] i 1902 på [[Aars og Voss skole]], og [[examen philosophicum]] året etter.

Fra 1902 til 1922 sang han i [[Den norske Studentersangforening]] og deltok på konserter og turneer til Amerika i 1905, Berlin 1906 og Nord-Norge i 1907.

Fra 1917 var han en sentral aktør i stiftelsen av [[Norges Landssangerforbund]], og ledet stiftelsesmøtet 10. og 11. september 1921. Han satt i forbundets første styret og overtok som president i 1922. Christie var også aktiv i [[Norges Jeger- og Fiskerforbund]], blant annet som jaktprøvedommer.  

I 1924 trakk seg ut av forretningsdrift og etablerte seg som sakfører, først på [[Elverum]], deretter fra 1928 på [[Hamar]]. Haan var fast forsvarer ved [[Borgarting lagmannsrett|Borgarting]] og [[Agder lagmannsrett]], Hedmark og Oppland lagsogn fra 1927, og [[Eidsivating lagmannsrett]] fram til 1940.

Han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] da partiet ble stiftet i 1933 og var partiets faste støttespiller på Hedark, blant annet som fylkesformann de to første årene fram til 1935.

Dagen etter at krigen kom til Norge, reiste han 10. april til Oslo som sekretær for [[Vidkun Quislings første regjering]], et oppdrag som bare varte et par dager, fram til 15. april da [[Høyesterett]] slo fast at regjeringgsdanneelsen var ulovlig.

Etter at [[De kommissariske statsråder]] ble utnevt 25. september 1940, utnevnte kulturminister [[Gulbrand Lunde]] ham til riksfullmektig og kommissarisk leder av [[NRK]] med oppgave å sikre norske interesser overfor [[Josef Terboven]] og [[Reichskommissariat]]. Han fikk under seg en stab med fire direktører med ansvar for verbalprogram, musikk, administrasjon og teknikk. Men som motstander fikk han Reichskommissariats Abteilung Rundfunk, ssom ble ledet av den energiske tyske parti- og radiomann Paul Müller-Franken og hans stab av tyske og norske medarbeidere, blant dem [[Roald Dysthe]].  

I denne maktkampen fyllt av intriger ble Christie som var frimurer av høy grad et lett bytte for sine motstandere. Maktkampen endte med at riksfullmektigstillingen ble opphevet og Christie fikk avskjed 15. desember 1941.  

Han ble deretter konstituert som byfogd i Oslo da den opprinnelige stillingsinnehaveren [[Harald Gram (1887–1961)|Harald Gram]] (1887–1961) var i [[Stockholm]]. Deette ble en politisk tilbaketrukket rolle for Christie som varte resten av okkupasjonen.

Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]] ble han idømt frihetsstraff som ble ansett sonet i den tiden hn satt i varetekt. Han fikk tilbake retten til å praktisere som advokat i 1952/1953.