Wilhelm Kvalheim: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Wilhelm Kvalheim]]''' (1877-1950) vaks opp på Raudeberg i [[Vågsøy kommune]]. Han tok lærarutdanning ved [[Stord lærarskule]] (1897) og hadde første lærarposten i [[Selje i Nordfjord]] fram til 1900. Via to andre lærarstillingar kom han til [[Stryn kommune|Stryn]] i [[Nordfjord]] (1908-1913). Og i 1913 vart han tilsett ved [[Volda lærarskule]] som lærar i norsk og teikning. Største delen av lærarstillinga som teiknelærar. Før han blei pensjonert i 1946, vart han utnemnd til overlærar, og seinare lektor. {{thumb|Kvalheim_akvarell.jpeg|Wilhelm Kvalheim: Akvarell og blyant 1940|Narve F. Birkeland}}
'''[[Wilhelm Kvalheim]]''' (født 20. juni 1877, død 12. desember 1950) var lærar, biletkunstnar og lokalhistorikar. Han vaks opp på Raudeberg i [[Vågsøy kommune]] og tok lærarutdanning ved [[Stord lærarskule]] (1897). Han hadde første lærarposten i [[Selje i Nordfjord]] fram til 1900. Via to andre lærarstillingar kom han til [[Stryn kommune|Stryn]] i [[Nordfjord]] (1908-1913), og i 1913 vart han tilsett ved [[Volda lærarskule]] som lærar i norsk og teikning. Største delen av lærarstillinga var som teiknelærar. Før han blei pensjonert i 1946, vart han utnemnd til overlærar, og seinare lektor.  


== Kvalheim sine interesser ==
== Kvalheim sine interesser ==
Kvalheim var først og fremst skulemann med fartstid frå folkeskulen før han han blei tilsett i lærarutdanninga. Det er vitnemål om at han var ein dedisert lærar i begge skuleslag. I tillegg hadde han eit sterkt engasjement i ulike ideelle ungdomsorganisasjonar. Aller mest fråhaldsorganisasjonen [[IOGT]] og i kristelege organisasjonar og i mållag. Også ut over dette interessefeltet var Kvalheim ein mykje brukt talar ved mange slags arrangement. Men i denne artikkelen blir fokuset Kvalheim som teiknelærar, Kvalheim som kurshaldar og Kvalheim som biletkunstnar.
{{thumb|Kvalheim_akvarell.jpeg|Wilhelm Kvalheim: Akvarell og blyant 1940|Narve F. Birkeland}}
Kvalheim var først og fremst skulemann med fartstid frå folkeskulen før han blei tilsett i lærarutdanninga. Det er vitnemål om at han var ein dedisert lærar i begge skuleslag. I tillegg hadde han eit sterkt engasjement i ulike ideelle ungdomsorganisasjonar. Aller mest fråhaldsorganisasjonen [[IOGT]] og i kristelege organisasjonar og i mållag. Også ut over dette interessefeltet var Kvalheim ein mykje brukt talar ved mange slags arrangement. Men i denne artikkelen blir fokuset Kvalheim som teiknelærar, Kvalheim som kurshaldar og Kvalheim som biletkunstnar.


== Teiknelæraren ==
== Teiknelæraren ==
Kvalheim fortel at han gjennom sin karriere som teiknelærar har undervist i «ca. 36» klassar. Han har altså kunne påverke ein stor flokk norske folkeskulelærarar. Etter omtalar å dømme må han ha vore ein inspirerande lærar. [[Rektor Olav Kårstad]] omtalar dette i ein nekrolog (Møre 14.12.1950). Han skriv at frå det at teikning var eit fag der elevane for det meste kopierte plansjar, får nå elevane «---utløysing for givnadene i forming og fargelegging. Kvalheim høyrde til dei som førebudde denne overgangen. --- han braut med den gamle kopieringa og inspirerte elevane til å leggja i veg både med akvarellmåling og oljemåling».  
{{thumb|Kvalheim1.jpg|Wilhelm Kvalheim: Gardstun i Volda, 1943|Narve F. Birkeland}}Kvalheim fortel at han gjennom sin karriere som teiknelærar har undervist i «ca. 36» klassar. Han har altså kunne påverke ein stor flokk norske folkeskulelærarar. Etter omtalar å dømme må han ha vore ein inspirerande lærar. [[Rektor Olav Kårstad]] omtalar dette i ein nekrolog (Møre 14.12.1950). Han skriv at frå det at teikning var eit fag der elevane for det meste kopierte plansjar, får nå elevane «---utløysing for givnadene i forming og fargelegging. Kvalheim høyrde til dei som førebudde denne overgangen. --- han braut med den gamle kopieringa og inspirerte elevane til å leggja i veg både med akvarellmåling og oljemåling».  


For å fremje ei ny forståing av faget teikning i folkeskulen, brukte Kvalheim mykje tid som kurshaldar om teikning for lærarar, «nær sagt over heile landet» (Kårstad). Og Kårstad spår at med Kvalheim som lærar « --- vart ikkje steget langt til den heile frigjeringa som sermerker faget i dag».
For å fremje ei ny forståing av faget teikning i folkeskulen, brukte Kvalheim mykje tid som kurshaldar om teikning for lærarar, «nær sagt over heile landet» (Kårstad). Og Kårstad spår at med Kvalheim som lærar « --- vart ikkje steget langt til den heile frigjeringa som sermerker faget i dag».
Linje 12: Linje 13:


== Kvalheim som kunstnar.  Kvalheim i lokalmiljøet ==
== Kvalheim som kunstnar.  Kvalheim i lokalmiljøet ==
Wilhelm Kvalheim var ein habil akvarellmalar, og mellom alle sine andre gjeremål fekk han tid til å dyrke sin eigen kunst. Produksjonen hans var stor gjennom alle år. Men han fortel at han som pensjonist « --- kasta (seg) over målarkunsten som aldri før». Særleg var landskapsbilde etterspurde. Gjennom åra vart det mange utstillingar. På ei utstilling i [[Aalesund Kunstforening]] i 1943, for eksempel, selde han 24 akvarellar, så det var nok mange heimar som hadde Kvalheim-akvarellar  i stovene (Madssen). At  Kvalheim fekk godtkjent eit bilde til Statens haustutstilling i 1930, fortel noko om nivået.  
{{thumb|Kvalheim2.jpg|Wilhelm Kvalheim: Gamle Volda lærarskule, 1917|Narve F. Birkeland}}Wilhelm Kvalheim var ein habil akvarellmalar, og mellom alle sine andre gjeremål fekk han tid til å dyrke sin eigen kunst. Produksjonen hans var stor gjennom alle år. Men han fortel at han som pensjonist « --- kasta (seg) over målarkunsten som aldri før». Særleg var landskapsbilde etterspurde. Gjennom åra vart det mange utstillingar. På ei utstilling i [[Aalesund Kunstforening]] i 1943, for eksempel, selde han 24 akvarellar, så det var nok mange heimar som hadde Kvalheim-akvarellar  i stovene (Madssen). At  Kvalheim fekk godtkjent eit bilde til Statens haustutstilling i 1930, fortel noko om nivået.  


I tillegg til å vere utøvande kunstnar, var Kvalheim også svært aktiv med kurs i akvarellmaling. I sitt næraste område hadde han også overskot til å delta i organisert arbeid for kunstformidling. Wilhelm Kvalheim var mellom stiftarane av Volda Kunstlag i 1937, og han var  medlem av styret frå starten og ein god del år framover. Kvalheim var fleire gonger utstillar i dette kunstlaget, og han figurerer på innkjøpslista i 1940 med akvarellen «Ekset» ([[Volda Kunstlag]], styreprotokoll).
I tillegg til å vere utøvande kunstnar, var Kvalheim også svært aktiv med kurs i akvarellmaling. I sitt næraste område hadde han også overskot til å delta i organisert arbeid for kunstformidling. Wilhelm Kvalheim var mellom stiftarane av Volda Kunstlag i 1937, og han var  medlem av styret frå starten og ein god del år framover. Kvalheim var fleire gonger utstillar i dette kunstlaget, og han figurerer på innkjøpslista i 1940 med akvarellen «Ekset» ([[Volda Kunstlag]], styreprotokoll).
Linje 25: Linje 26:


{{Kulturminne i Volda}}
{{Kulturminne i Volda}}
{{DEFAULTSORT:KVALHEIM; WILHELM}}


[[Kategori:Volda kommune]]
[[Kategori:Volda kommune]]
[[Kategori:Vågsøy kommune]]
[[Kategori:Vågsøy]]
[[Kategori:Kinn kommune]]
[[Kategori:Stryn kommune]]
[[Kategori:Stryn kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1879]]
[[Kategori:Fødsler i 1879]]
[[Kategori:Dødsfall i 1966]]
[[Kategori:Dødsfall i 1966]]
[[Kategori:Malerkunst]]
[[Kategori:Malerkunst]]
[[Kategori:1940]]
{{nn}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer