1
redigering
Ingen redigeringsforklaring |
(Lassens dagboknotater fra Wergelands sykeleie er hovedgrunnen til at han fortsatt huskes i dag.) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
Lassen fikk avskjed i nåde som byråsjef i [[1881]], og fra den tid ofret han seg helt for genealogisk arbeid. På dette tidspunktet hadde han imidlertid allerede i lang tid samlet på personalhistorisk materiale og gjort avskrifter og utdrag av diverse [[kirkebok|kirkebøker]], også av kirkebøker som senere er gått tapt. Han hentet også opplysninger fra [[Rikarkivet]] og fra aviser. Hans opplysninger ble sortert på slektsnavn og siden deponert som [[Lassens samlinger]] i Riksarkivet. Hans publikasjoner var imidlertid få: ''Norske Stamtavler'' ([[1868]]) og ''Biografiske Efterretninger m.m. vedkommende Studenterne fra Aaret 1831'' ([[1881]]) er et par av de viktigste. | Lassen fikk avskjed i nåde som byråsjef i [[1881]], og fra den tid ofret han seg helt for genealogisk arbeid. På dette tidspunktet hadde han imidlertid allerede i lang tid samlet på personalhistorisk materiale og gjort avskrifter og utdrag av diverse [[kirkebok|kirkebøker]], også av kirkebøker som senere er gått tapt. Han hentet også opplysninger fra [[Rikarkivet]] og fra aviser. Hans opplysninger ble sortert på slektsnavn og siden deponert som [[Lassens samlinger]] i Riksarkivet. Hans publikasjoner var imidlertid få: ''Norske Stamtavler'' ([[1868]]) og ''Biografiske Efterretninger m.m. vedkommende Studenterne fra Aaret 1831'' ([[1881]]) er et par av de viktigste. | ||
Wilhelm Lassen spilte harpe og hadde god sangstemme (tenor). Han omtales ofte som [[Henrik Wergeland]]s "unge venn" som underholdt den syke dikteren med harpespill og sang ved flere anledninger under det lange sykeleiet i 1845. Lassens nedtegnelser av Wergelands utfall mot pietistiske prester og deres kristendomsoppfatning har vært sitert som belegg for den tvilsomme påstanden om at dikteren på sitt dødsleie "omvendte seg til islam". | |||
Lassen forble ugift hele livet. Harpen sin testamenterte han til sin søstersønn, adjunkt Landstad på Lillehammer. | |||
Lassen ble i [[1879]] den første formannen i den norske avdelingen av [[Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie]]. I [[1895]] ble han ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og ridder av [[Dannebrogordenen]]. | Lassen ble i [[1879]] den første formannen i den norske avdelingen av [[Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie]]. I [[1895]] ble han ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og ridder av [[Dannebrogordenen]]. |
redigering