Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
lager overskrifter og gjør mindre endringer
m (pirk) |
m (lager overskrifter og gjør mindre endringer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Nielsen_Yngvar.gif|Fotograf: Frederik Klem}}'''[[Yngvar Nielsen]]''' (født [[29. juli]] [[1843]], død [[2. mars]] [[1916]]) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv. | <onlyinclude>{{thumb|Nielsen_Yngvar.gif|Fotograf: Frederik Klem}}'''[[Yngvar Nielsen]]''' (født [[29. juli]] [[1843]], død [[2. mars]] [[1916]]) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv. </onlyinclude> | ||
== Familie == | |||
Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen (1818–92) og Alvilde Olsen (1821–90). Han var gift med [[Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg]] (1847-1927), datter av [[Peder Anker Wedel Jarlsberg]]. | |||
== Liv og virke == | |||
Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Her tok Nielsen sin examen artium i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. | |||
<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Christiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude> | |||
Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. Fra og med [[1890]] satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]]. | Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. Fra og med [[1890]] satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]]. | ||
| Linje 14: | Linje 18: | ||
Det kan også nevnes, som en historisk kuriositet, at Yngvar Nielsen den 25. oktober 1905, dagen før den svenske Riksdagens formelle godkjennelse av den norske selvstendigheten, holdt hovedtalen ved avdukningen av den store minnebautaen over kong [[Harald Hårdråde]] på [[Harald Hårdrådes plass]] i Kristiania. Han benyttet anledningen til å knytte Norges historie opp mot den dagsaktuelle situasjonen, og sa blant annet: ''I disse, for Norges fremtid afgjørende dage skal vi i ham se et exempel paa vort folks evne til at gribe de store tidens tanker''. | Det kan også nevnes, som en historisk kuriositet, at Yngvar Nielsen den 25. oktober 1905, dagen før den svenske Riksdagens formelle godkjennelse av den norske selvstendigheten, holdt hovedtalen ved avdukningen av den store minnebautaen over kong [[Harald Hårdråde]] på [[Harald Hårdrådes plass]] i Kristiania. Han benyttet anledningen til å knytte Norges historie opp mot den dagsaktuelle situasjonen, og sa blant annet: ''I disse, for Norges fremtid afgjørende dage skal vi i ham se et exempel paa vort folks evne til at gribe de store tidens tanker''. | ||
== Ettermæle == | |||
Nielsen ble i [[1882]] hedret med Oscar 2s belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske Nordstjärneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener. | Nielsen ble i [[1882]] hedret med Oscar 2s belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske Nordstjärneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener. | ||