291 440
redigeringer
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude> | <onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude> | ||
Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. Fra og med [[1890]] satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]]. | Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. I [[folketellinga 1885]] er han ført som universitetsstipendiat, bosatt på [[Inkognito terrasse]] 4 sammen med flere slektninger. Fra og med [[1890]] satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]]. | ||
Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans direkte lokalhistoriske arbeider var av mer beskjedent omfang; en byhistorie om [[Bergen]]. Men på mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som et selvstendig vitenskapelig fundert fagfelt, og det var ikke uten grunn at [[Oscar Albert Johnsen]] hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''. | Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans direkte lokalhistoriske arbeider var av mer beskjedent omfang; en byhistorie om [[Bergen]]. Men på mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som et selvstendig vitenskapelig fundert fagfelt, og det var ikke uten grunn at [[Oscar Albert Johnsen]] hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''. | ||