Yngvar Nielsen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Med familiebakgrunn fra embets- og handelsborgerskapet og med bånd til godseiereliten via sitt ekteskap var Nielsen en mann som befant seg i samfunnets toppsjikt. Sine tidligste år levde han på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Her tok Nielsen sin examen artium i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. Fra og med [[1890]] satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]].
Med familiebakgrunn fra embets- og handelsborgerskapet og med bånd til godseiereliten via sitt ekteskap var Nielsen en mann som befant seg i samfunnets toppsjikt. Sine tidligste år levde han på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Her tok Nielsen sin examen artium i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. Fra og med [[1890]] satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]].


Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen [[rikshistorie]], da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans lokalhistoriske arbeid var mer beskjedent i omfang; en byhistorie om [[Bergen]]. Det skal imidlertid sies at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden, og han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – [[1882]] reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved Etnografisk museum. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart. Senere, i [[1906]], tok han initiativ til en ekstrautgivelse av ''[[Historisk Tidsskrift]]'' med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med [[metode:bygdebok|bygdehistorie]], [[Oscar Albert Johnsen]] byhistoriene og Nielsen selv skrev et fellesbind. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere [[Nordfjord]], som han kom til å skrive flere verk om. På mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som selvstendig vitenskap, og det var ikke uten grunn at Aaland hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''.
Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen [[rikshistorie]], da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans lokalhistoriske arbeid var mer beskjedent i omfang; en [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie|byhistorie]] om [[Bergen]]. Det skal imidlertid sies at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden, og han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – [[1882]] reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved Etnografisk museum. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart. Senere, i [[1906]], tok han initiativ til en ekstrautgivelse av ''[[Historisk Tidsskrift]]'' med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med [[metode:bygdebok|bygdehistorie]], [[Oscar Albert Johnsen]] byhistoriene og Nielsen selv skrev et fellesbind. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere [[Nordfjord]], som han kom til å skrive flere verk om. På mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som selvstendig vitenskap, og det var ikke uten grunn at Aaland hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''.


Nielsen ble i [[1882]] hedret med Oscar 2s belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske Nordstjärneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener.
Nielsen ble i [[1882]] hedret med Oscar 2s belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i [[1894]] og mottok kommandørkorset i [[1911]]. Han var og ridder av den svenske Nordstjärneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener.
1 270

redigeringer