Zacharias Schlytter
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Zacharias «Zachen» Schlytter (født 1831 i Larvik, død 24. april 1872) var jurist og pressemann. Han var en tid redaktør for Aftenposten. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie Hammer Houge (1796–1861). Moren var født i Risør. Einar Diesen betegner Zacharias Schlytter i boka Amandus Schibsted : en mann og hans verk som fantasifull, men kanskje noe naiv.
Som kopist
Schlytter tok examen artium i 1852 og juridikum i 1858. I 1862 ble han ansatt som kopist i Indredepartementet. Dette var en nokså dårlig lønnet stilling, men det var ganske makelige arbeidsforhold i de offentlige etatene den gang. Derfor ble kopistene benyttet til alt mulig slags virke, som de kunne tjene litt ekstra på, ikke minst var de virksomme som skribenter.
Som pressemann
Aftenpostens eier, Christian Schibsted, interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket imidlertid også å gjøre en innsats med hensyn til underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på Schlytter og brukte ham som skribent. Det var forresten i denne utgaven at navnet Aftenposten første gang ble tatt i bruk. Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. Gunnar Christie Wasberg skriver i boka Aftenposten i hundre år at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i Aftenpostens første tiår. Folketeatret hadde en trofast støtte i Aftenposten, der redaktør Schlytter skrev og talte dets sak.
Han var Aftenpostens redaktør fra 1863 og fram til han fratrådte 1. februar 1867 for å starte sin egen Folkets Avis. Den kom bare ut i to nummer innen Schlytter vendte tilbake til Aftenposten.
Skrøna
Det var imidlertid en spesiell tildragelse som førte til at Schlytter og hans vesle forpjuskede hund, Pinco, ble gjengangere i karikaturtegningene og et kjent innslag i bybildet. To av Schlytters kollegaer i Indredepartementet, maleren Otto Sinding og den senere amtmannen Otto Benjamin Andreas Aubert, hadde sendt inn en famøs notis, som kom på trykk i Aftenpostens utgave av 9. april 1863. Den gikk ut på at man i USA hadde konstruert en helt ny type kanon med en enorm skuddsikkerhet. Det hele var en grov skrøne, men notisen var likevel nokså tilforlatelig skrevet, og Schlytter hadde kanskje ikke lest den tilstrekkelig grundig igjennom. Det hendte flere ganger at han gjorde slike tabber. Folk beholdt likevel tilliten til avisen.
Teaterstykker
Schlytter skrev også stykker og oversettelser for Christiania Theater i tiden 1861–1863:
Død
Schlytter døde 24. april 1872 etter lengre tids sykdom.
Ettermæle
Gunnar Christie Wasberg skrev følgende om ham i boka Aftenposten i hundre år: «Zacharias Schlytter var kanskje noe ukritisk og naiv, men hans følsomme kunstnernatur kunne også gripe stoffet med sikker teft. I virkeligheten er det riktigst å plassere ham sammen med Elling Kristoffersen blant forrige århundres foregangsmenn på folkeopplysningens område.»
Kilder
- Diesen, Einar (1949). Amandus Schibsted : en mann og hans verk. Chr. Schibsteds forlag.
- Wasberg, Gunnar Christie (1960). Aftenposten i hundre år. Chr. Schibsteds forlag.
- Schulerud, Mentz (1960). Norsk kunstnerliv. J.W. Cappelens forlag.
- Feil ved kall til Mal:Kilde www: Parametrene url og tittel må spesifiseresAnker, Øyvind. .