Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm
Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm ble opprettet i 1890 av Skedsmo kommunestyre. Bakgrunnen var protester fra avholdsfolket som påpekte den økende bruken av alkohol på stedet, og for at de kommunale myndighetene skulle ha kontroll med alkoholomsetningen.
Samlaget var et aksjeselskap med eget styre som ble valgt av aksjonærene og oppnevnt av kommunestyret. Det fikk fire utsalgssteder, tre i Lillestrøm og ett i Strømmen. I Lillestrøm drev Samlaget sin egen restaurant, jernbanerestauranten fikk fortsatt rett til å selge alkohol til de reisende og Oftedahls Hotell fikk bevilling til å servere vin og øl til sine gjester. Alt annet lovlig salg av alkohol i Skedsmo kommune ble det nå slutt med. Kommunestyret bestemte at Samlagets overskudd skulle gå til følgende formål i Lillestrøm: å bekjempe drikkeondet, å fremme orden og sikkerhet, å understøtte de verdige fattige, å bidra til indremisjonens virksomhet og støtte allmennyttige formål.
Samlagsstyret bestemte hvordan overskuddet skulle brukes, og støtten gikk blant annet til
- bygging av likhus/likkapell på Torvmosen
- oppsetting av 26 oljelamper til gatelys
- utbygging av avløpsanlegget
- lønn til to politikonstabler
- stedets arrestlokale
- Lillestrøm middelskole
Siden Skedsmo kommunestyre var sparsom med bevilgninger til Lillestrøm, var midlene fra Samlaget kjærkomne for Lillestrøm bygningskommune, og de medvirket til utvikling i tettstedet.
Øl- og vinsamlaget var en økonomisk gullgruve. De fire første driftsårene hadde Samlaget en omsetning på kr 250 000. I denne summen inngikk salget av en million flasker øl. Av overskuddet gikk kr 18 300 til allmennyttige formål, mens kr 5900 gikk til Skedsmo kommune i form av skatter og avgifter.
Det kom mange protester mot Samlaget. Grunnen var at drukkenskapen økte i Lillestrøm. Avholdsfolket krevde ustanselig at det skulle nedlegges. Dessuten kom det protester fra soknepresten og et opprop fra innbyggerne til kommunestyret med 209 underskrifter.
Da Øl- og vinsamlaget i 1903 oppførte egen bygning, ble det årlige overskuddet lavere, og det ble delt ut langt færre midler til allmennyttige formål. I 1906 fornyet kommunestyret Samlagets skjenkerett med bare ett år, og følgen ble at tiltaket ble lagt ned i 1907. Den nye Lillestrøm kommune som ble opprettet i 1908, trengte møtelokale og administrasjonsbygning, og i 1909 kjøpte kommunen samlagsbygningen som hadde adressen Torvet 5. Bygningen ble benyttet til kommunale formål til den brant i slutten av 1970-årene. Lillestrøm sparebank kjøpte tomta, og har siden 1985 hatt sine lokaler her.
Avholdsforeningene og kommunestyret ville tørrlegge Lillestrøm, men tiltaket mot å få bort alkoholbruken ved å legge ned Øl- og vinsamlaget viste seg å være nytteløst. Protestene mot nedleggingen kom fra flere hold. Begrunnelsene var at dette ville gjøre stedet mindre attraktivt for reisende, og at tørrleggingen ikke ville bedre edrueligheten, men tvert i mot føre til smughandel. Lokalavisen Akershus skrev 1. august 1907: «Man ser vel saa mange berusede Personer som før, og de fra før saa sørgelige berømte Spleiselag er begynt å vokse op som Paddehatter efter Regnvær. Man spleiser til en Kurv eller Kasse, gir Agenten Ordren og i Løbet af kort Tid har man den attraaende Vare i Lillestrøm.»
Litteratur
- Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Lokalavisa Akershus 1. august 1907
- Nordanger, Knut Monsen Nordanger: Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum. Oslo 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket