Abbed / abbedisse
En abbed / abbedisse er leder for et kloster som har status som abbedi. Dette er den høyeste status et kloster kan ha, over priorat. Navnet kommer fra ordet abba, som er arameisk for 'far'. Abbeder blir valgt av kommunitetens medlemmer, og vigsles til embetet.
De aller første abbeder en kjenner til hadde ikke en formell lederrolle; ordet ble først brukt om de eldste medlemmene uavhengig av rang. Fra det femte århundre begynte man så å bruke det som en tittel for klosterets leder. Abbedene var og er formelt underlagt den stedlige biskop, men en finner mange eksempler på at abbeden i virkeligheten var mektigere enn biskopen og dermed unndro seg hans myndighet. En abbed kan også ha biskoppelig verdighet, og står da direkte under pavens myndighet. Et abbedi som ledes av en slik abbed kalles territorialabbedier, og står utafor den vanlige inndelinga i bispedømmer. I Tyskland og Sveits har en også eksempler på fyrsteabbedier, der abbeden altså fungerte som fyrste for området. Mange abbeder fikk betydelig verdslig makt. Fra det tiende århundre begynte en reformasjon i flere ordener, og den verdslige makten begynte å avta.
Abbed- og abbedissetittelen er særlig knytta til benediktinerordenen og de ordener som har utgått fra denne. I nyere ordener finner man gjerne andre titler for samme posisjon. Dominikanerordenen bruker prior / priorinne (som ellers kan være enten et klosters øverste leder eller stå nest etter abbeden); fransiskanerordenen bruker tittelen guardian og jesuittordenen har tittelen rektor.