Alma Bosse Fahlstrøm

Denne artikkelen er under aktiv utvikling og vil derfor framstå som en kladd inntil denne malen er fjernet. Du er velkommen til å delta i den videre utviklingen av artikkelen!

Rollebilde av Alma Fahlstrøm ca. 1885.

Foto: Daniel Georg Nyblin/Oslo museum

Alma Isabelle Bosse Fahlstrøm (født 1863 i Danmark, død 1946), var skuespiller og instruktør i Oslo. Hun var gift med skuespiller og billedkunstner Johan Fahlstrøm (1867-1938). Sammen drev de Fahlstrøhms Theater, og senere Eldorado Theater og deretter Eldorado kino i same bygg. Søster av Johanne Marie Fredrikke Christin Bosse, Ewald Bosse, Harriet Bosse og Dagmar Bosse. Mor til Arne Fahlstrøm.

Barndom og tidlig virke

Alma Bosse ble født på Skanderborg på Jylland, men alt da hun var barn flytta familien hennes til Christiania, hvor faren, Johan Heinrich Bosse drev en liten subskripsjonsbokhandel i Skippergata. Alma ble bitt av teaterbasillen da hun i tolvårsalderen var i så stykket Esmeralda av Erik Bøgh. «Den kvelden blev jeg solgt med hud og haar - og er aldrig blit løskjøpt siden heller.» I tiden som fulgte jobba hun som viserpike for å tjene penger til å gå i teatret. Hun skriver i selvbiografien sin at «Naar jeg trillet bokpakker til dampskibsekspeditionerne med en bror eller søster i den ene enden av barnevognen og pakkestabelen i den andre, eller jeg passet den lille bokhandlerbutiken for far i middagsstunden, eller jeg gikk ærend for en av madamerne i Skippergaten 31, alltid deklamerte jeg høit de store tragiske roller efter fru Gundersen eller Arnoldus Reimers - til oppmuntring for de forbipasserende, og især for dagens passager i barnevognen.»

Læretida

Alma Bosse som Rataplan i 1879.

Foto: Ukjent/Kilde: Alma Fahlstrøm (1927)

Som femtenåring oppsøkte Alma idolet sitt, Laura Gundersen, som ba henne prøvelese foran Aasta Hansteen. Gundersen la deretter inn et godt ord for henne ved Kristiania Theater, hvor hun ble antatt som elev. Dette ga henne muligheten til å komme og gå som hun ville i teateret. Slik kunne hun se på alle prøvene, og lære av hvordan skuespillerne ble instruert. Hun debuterte 22. april 1878 i Shakespearestykket Stor ståhei for ingenting, hvor hun hadde en replikk, og de neste fem årene hadde hun spredte småroller. Laura Gundersen fikk i denne perioden en mentorrolle for Alma, både faglig og privat. Hennes første større rolle var Olaf I Samfundets støtter, og hennes offisielle debut som skuespiller var som Rataplan, eller den lille tambour i 1879.

Etter det første året ved teateret begynte Alma å motta lønn, men på grunn av lave satser for skuespillere, måtte hun spe på inntekten fra annet hold. I selvbiografien sin nevner hun blant annet avskrivningsarbeid for en teologistudent, og pianoundervisning. Kombinasjonen av pengeproblemer, og det at hun ikke fikk større roller, gjorde at hun bestemte seg for å reise til Chicago, for å se om det der var mulig å slå gjennom. Henrik Meyer, som var sekretær ved teateret oppmuntret henne til å bli værende, og ga henne sangtimer. Da Bjørn Bjørnson tok over som teatersjef i 1884 begynte situasjonen å bedre seg.

I 1885 hadde hun rollen som Ane i Bjørnsonkomedien Geografi og Kjærlighet. Dette ble gjennombruddet hennes, og derfra og utover fikk hun flere og større roller. Dette gjorde også at gasjen hennes tok seg betraktelig opp.

Punktmerka liste over ubeskrevne livsbegivenheter, henta fra Norsk biografisk leksikon

• Gift 1889 med Johan Fahlstrøm (som holdt på å få sparken, men hun trua med å gå av om han ikke ble beholdt)
• Alma og Johan uvenn med teatersjef Hans Schrøder - i 1895 ble det brudd, og de slutta.
• "Opptrådte med egen turnévirksomhet fram til de åpna centraltheatret.
• 1897 Alma og Johan starta Centraltheatret, med johan som ledende skuespiller og alma som instruktør og iscenesetter (er det noe annet enn instruktør?)
• Teatret hadde vidt spekter (de kommer med eksempler, men virker som om det er høy og lavkulturelt?)
• 1899 Forlot centraltheatret og meldte overgang til det nye Nationaltheatret under Bjørn Bjørnson. Denne gangen var det Johan som satt sin egen stilling som betingelse for at Alma skulle få jobb.
• 1903 Johan hadde krangla med teatersjefen fordi han nekta å ta en rolle og sa opp jobben, og da fikk alma fyken samtidig.
• 1903, 22. august starta Fahlstrømt teater i "den tidligere ølkneipen Eldorado" 8 sesonger. Alma så dette som sitt kunstneriske høydepunkt.
• 1906-1907 Dobbeltdrift med folketheatret, og to vellykkede gjestespill i københavn
• august 1911 teatret nedlagt.
• 1911 eldorado kino åpna - bør være med en periode om kinodriften også.
• 1912 Sønnen gikk ned med titanic.

Ting som må med

Gravminne over Alma, Johan og Arne Fahlstrøm på Vestre gravlund.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.

Kjelder

• Alma Fahlstrøm, To norske skuespilleres liv og de Fahlstrømske Theatres historie: 1878-1917 (selvbiografi) Gyldendal, Oslo 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Alma Fahlstrøm i Norsk biografisk leksikon, nettutgaven
• Alma Fahlstrøm i Historisk befolkningsregister.