Andreas Frederik Schrøeter
Andreas Frederik Schrøeter, født 4. februar 1761 i Rudkøbing på Langeland i Danmark, død 17. juli 1832 på Sandar prestegård, var sokneprest i Hedrum 1787-1799 og deretter i naboprestegjeldet Sandeherred (Sandar) 1799-1832.
Schrøeter skrev 1797 sin egen biografi i kallsboka for Hedrum. Faren, Johan Friderich Schrøeter (ca. 1717-1784), var født i Halle i Sachsen, der han også hadde studert. Han var i 24 år huslærer hos grev Frederik Ahlefeldt, som var forlenet med Langeland, før han ble by- og rådstueskriver i Rudkøbing. Mora, Berte Tranekiær (d. 1773), var ei klokkerdatter fra Langeland. Farens klientforhold til Ahlefeldt-ene ble avgjørende for Andreas Frederik Schrøeters fremtid, i det Frederik Ahlefeldts sønn Christian Ahlefeldt-Laurvig, som i 1784 hadde arvet Larvik grevskap, i 1787 innsatte ham som sokneprest i Hedrum. Da sokneprestembetet i Sandeherred ble ledig i 1799, fikk Andreas Frederik Schrøeter forflytning dit.
Andreas Frederik Schrøeter ble gift 14. juli 1789[1] i Rudkøbing med Margrete Maria Grøn, født 16. juli 1760 i Vardø, død 26. januar 1843 på Horten i Borre. Hun var datter av sokneprest Jens Grøn i Rudkøbing og Alette Kirstine Mørch. Jens Grøn hadde tidligere vært kapellan på Vardøhus og sokneprest i Kjelvik. Andreas Frederik Schrøeter og Margrete Maria Grøn fikk ni barn, blant disse residerende kapellan i Aker Jens Frederik Schrøeter og residerende kapellan i Nes på Romerike Wilhelm Hvidt Schrøeter.
Referanser og fotnoter
- ↑ Schrøeters egen biografi oppgir 14. juli, mens kirkeboka oppgir 15. juli.