Andreas Martin Hansen (1857–1932)
Andreas Martin Hansen (født 19. oktober 1857 i Nærbø, død 31. mars 1932 i Oslo) var geolog og etnograf, og fra 1908 statsstipendiat. Hans forskning på bresjøer i kvartærtiden er blitt stående, mens hans etnografiske teorier var omstridt allerede i samtiden og i stigende grad i kjølvannet av nazismen.
Familiebakgrunn
Hansen ble født på Jæren, hvor hans far var prest, men vokste opp i Trondheim og Levanger, ettersom familien flyttet til Trøndelag da faren fikk arbeid som prest her da Andreas var rundt fem år.
Virke
Hansen ble først og fremst kjent som naturforsker og forsket blant annet på norske isbreer og bresjøer, men hadde også interesser for felt slik som filosofi og psykologi, og studerte på et tidspunkt i Tyskland under blant annet den tyske psykologen Wilhelm Wundt. Hansen ble ansett for å være en farlig kulturradikaler ettersom Hansen blant annet fremla en rekke raseteorier da han studerte under Wundt i Tyskland. Hansen mistet etter hvert stipendet sitt i Tyskland da Hansen nektet å inkludere legebestyrelsen i Stavanger i sin forskning omkring norske folkegrupper og raser.