Anne Stine Ingstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Byste av Anne Stine og Helge Ingstad utenfor Vikingskiphuset på Bygdøy.
Et rekonstruert norrønt hus i Newfoundland - det var Anne Stine Ingstad som påviste en norrøn bosetning ved L'Anse aux Meadows i 1960-åra.
Foto: Dylan Kereluk (2003).

Anne Stine Ingstad (11. februar 1918Lillehammer, død 6. november 1997 i Oslo) var arkeolog. Hun er kjent for sine utgravninger og forskningsreiser som hun foretok sammen med mannen Helge Ingstad. Spesielt huskes hun for å ha leda utgravningen ved L'Anse aux Meadows på Newfoundland, som ga mye ny kunnskap om den eneste kjente norrøne boplassen på det amerikanske kontinentet.

Ingstad var datter av høyesterettsadvokat Eilif Moe (1889–1954) og Louise Augusta Bauck Lindeman (1886–1966).

Hun gifta seg i 1941 med Helge Ingstad (1899–2001), som var jurist og forfatter. De traff hverandre gjennom hennes fascinasjon for hans bok Pelsjegerliv. Etter å ha lest den begynte de å brevveksle, og da Helge Ingstad kom tilbake fra Svalbard traff de hverandre - og de må også ha truffet tonen. Hun hadde poå det tidspunkt ikke noen høyere utdannelse, og var de første årene i ekteskapet hjemmeværende. I 1950 tok hun examen artium, og begynte å studere ved Universitetet i Oslo. Hun tok magistergraden i nordisk arkeologi i 1960 med en avhandling om steinalderboplassen Rognlien i Eidanger. I tida som fulgte var sørøstnorsk steinalder hennes hovedfelt. I årene 1960–1961 var hun ansatt som konservator ved Norsk SkogbruksmuseumElverum.

Hun begynte snart å reise ut sammen med mannen. Helge Ingstad oppdaga i 1960 det han mente kunne være en norrøn boplass på Newfoundland. Han mente at dette kunne henge sammen med beretningen om Vinland, stedet Leiv Eiriksson seilte til. Fra 1961 til 1968 leda Anne Stine Ingstad store, internasjonale ekspedisjoner som utførte omfattende utgravninger på L'Anse aux Meadows. Dette ble grunnlaget for hennes doktoravhandling, The Discovery of a Norse Settlement in America, som hun disputerte på i 1978. Det var svært krevende å overbevise andre forskere om at det virkelig dreide seg om en norrøn bosetning, og Anne Stine Ingstad nøt etter denne bragden stor respekt i inn- og utland.

I 1977 ble hun statsstipendiat, og kunne begynne med et nytt forskningsfelt. Hun begynte å jobbe med norrøne tekstiler som var funnet i Kaupang og i Oseberghaugen. Boka Osebergdronningens grav, som hun skrev sammen med Bjørn Myhre og Arne Emil Christensen, var den første populærvitenskapelige boka om Osebergfunnet.

Hun mottok i 1965 Franklin L. Burr Award fra National Geographic Society, i 1967 Wahlberg-medaljen fra Svenska Sällskapet för Anthropologi och Geografi og i 1991 The Patron Medal fra Royal Geographical Society i London. Hun ble æresdokter ved Memorial University i St. Johns, Newfoundland i 1979 og ved Universitetet i Bergen i 1992. I 1979 ble hun ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1991 kommandør av samme orden. I 1990 ble hun medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi.

Kilder