Norsk Arbeidsmandsforbund

Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) ble grunnlagt med navnet Det norske vei- og jernbanearbeiderforbund i Kristiania den 13. april 1895. Tre år senere endra det navn til Det norske sten-, jord- og bergarbeiderforbund, og dagens navn kom i 1900 da forbundet gikk inn i LO. Initiativtaker til opprettelsen var Olav Strøm, som ble forbundets første leder.

Per 2019 er det omkring 32 000 medlemmer i NAF. I tillegg til de opprinnelige bransjene innen anleggs- og bergverksvirksomhet, organiserer forbundet også blant annet tilsatte i vaktselskaper, parkeringsselskaper, bom- og bruselskaper, servicevirksomheten på Svalbard og Kystverket. De har også medlemmer fra virksomheter som ikke faller inn under andre fag- eller industriforbund.

Gjennom åra brøt flere yrkesgrupper ut og danna egne særforbund. Det gjelder blant annet Norsk sag-, tomt- og høvleriarbeiderforbund (1910), Norsk Papirarbeiderforbund (1913) og Norsk Papirindustriarbeiderforbund (1914). I 1920 var NAF allikevel det største forbundet med omkring 40 000 medlemmer. Det endte samme år, da Norsk Kommuneforbund ble utskilt og tok med seg mange medlemmer. Norsk Bygningsarbeiderforbund og Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund ble stifta i 1923, og Norsk Tekstilarbeiderforbund og Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund i 1924. Etter disse avskallingene var det bare omkring 5500 medlemmer igjen i NAF. I 1947 ble også Norsk Tjenestemannslag grunnlagt, og i 1951 kom Norsk forbund for tekniske funksjonærer, nå Forbundet for ledelse og teknikk. Omkring 1960 begynte en snuoperasjon, og i 1985 hadde NAF igjen nådd et medlemstall på omkring 40 000.

Erna Hagensen har vært leder i NAF siden 2003. Forbundets hovedkontor ligger i Grubbegata 6 i Oslo.

Litteratur og kilder

• Vår stolte historie, Norsk Arbeidsmandsforbund.
• Norsk Arbeidsmandsforbund på Wikipedia på bokmål og riksmål.