Arne Semb-Johansson
Arne Semb-Johansson (født 20. september 1919 i Kristiania, død 22. februar 2001 i Oslo) var zoolog, professor ved Universitetet i Oslo 1959-1989. Under krigen var han engasjert i motstandskampen, blant annet arbeidet han for Milorgs sentralledelse og Jens Christian Hauge
Familie
Arne Semb-Johansson var sønn av salgsrepresentant Fredrik Wilhelm Johansson (1889–1975) og Astrid Semb (1893–1971), og ble gift i 1946 med cand.psychol. Eva Dagny Borgen (1922–2010).
Liv og virke
Arne Semb-Johansson vokste opp på Majorstuen i hovedstaden, og tok examen artium i 1939. Samme år startet han sine realfagsstudier ved Universitetet i Oslo.
Utdannelsen ble avbrudd av krigen, og Semb-Johansson engasjerte seg snart sterkt i motstandsarbeid. Han var med i en illegal gruppe 1940-1941, i illegal avis 1941–1942, i Milorg D13 1941–1944, og han arbeidet for Milorgs sentralledelse, blant annet som kurer og ordonnans for Jens Christian Hauge, 1942-1945. I 1995 utga han erindringsboken Fem år for fred og frihet. Med Milorg 1940-1945 (Cappelen), hvor han fortalte om sine opplevelser under krigen.
Etter krigsslutt fortsatte Semb-Johansson sine realfagsstudier. Han ble vitenskapelig assistent i 1947 og ble cand.real. samme år. Hovedoppgaven hans tok for seg omhandlet parasittveps på kålsommerfuglens larver. 1948 fikk han stilling som amanuensis ved Universitetet i Oslo, og dro samme år til Cornell University i USA for stipendmidler som han hadde fått som takk for krigsinnsatsen. I USA arbeidet han med å kartlegge sentralnervesystemet hos tegen Oncopeltus fasciatus, et arbeid han i 1952 fikk Kongens gullmedalje for.
Mellom 1954 og 1956 hadde Arne Semb-Johansson et studieopphold hos grunnleggeren av nevroendokrinologien, Berta Scharrer ved University of Colorado. I 1959 ble han dr.philos. og samme år ble han utnevnt til professor i zoologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1989.
Som professor dreide han forskningen sin fra fysiologi til økologi med vekt på lemen og amfibier. Han arbeidet dessuten mye med å tilrettelegge forholdene for andre biologer, og var en viktig drivkraft for et nytt biologibygg på Blindern (Kristine Bonnevies hus, ferdig i 1972).
Semb-Johansson hadde en rekke verv, blant annet var han formann i Norsk entomologisk forening 1950–1954, medlem av rådet for Norges Hjemmefrontmuseum fra 1973, medlem av styret i Nansenfondet fra 1975, styremedlem i Den norske nasjonalkommisjon for UNESCO 1978–8198 og prosjektdirektør for U-landsengasjementer ved Universitetet i Oslo fra 1988.
Arne Semb-Johansson ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1987.
Ettermæle
I en nekrolog over Arne Semb-Johansson i Aftenposten 26. mars 2001 ble han beskrevet slik av sin tidligere elev og kollega, Eline Benestad Hågvar (utdrag):
| Semb-Johansson hadde en faglig bredde som det sto stor respekt av og som nesten mangler hos vår tids spesialiserte vitenskapsfolk. Alle som traff Arne Semb-Johansson, måtte i tillegg bli slått av hans personlighet. Han fremhevet aldri sin egen dyktighet, som han hadde fått så mange påskjønnelser for. ... En egen evne til å se stort på ting og skille det vesentlige fra det mindre vesentlige ble muligens ervervet etter sterke opplevelser under krigen. | ||
Arne Semb-Johansson er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona Eva.
Kilder
- Aftenposten 26. mars 2001: nekrolog over Arne Semb-Johansson av Eline Benestad Hågvar, tidligere elev og kollega.
- Preben S. Ottesen om Arne Semb-Johansson i Norsk biografisk leksikon
- Tryggve Juul-Møller: Studentene fra 1939 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arne Semb-Johansson: Fem år for fred og frihet : med Milorg 1940-1945. Cappelen 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket