Asbjørn Halvorsen
Asbjørn Halvorsen (født 3. desember 1898 i Sarpsborg, død 16. januar 1955) var fotballspiller, fotballtrener og idrettsleder. Han var mangeårig generalsekretær i Norges Fotballforbund, og var trener for Bronselaget i Berlin-OL i 1936.
Familie
Asbjørn Halvorsen var sønn av bakermester Christian Halvorsen (1861–1943) og Jakobine Dorthea Thronsen (1859–1922). Han ble gift (for andre gang) i 1951 med Sigrid Helga Willadsen (1908–82).
Liv og virke
I 1917, før han hadde fylt 19 år, ble Halvorsen kaptein på Sarpsborg Fotballklubbs lag, som vant cupmesterskapet det året. Han spilte 19 A-landskamper for Norge, og var blant annet med på Norges 3-1 seier over England i OL i Antwerpen i 1920. Fra 1922 til 1934 spilte Halvorsen midtstopper for den tyske klubben Hamburger Sportverein, mens han bodde i Hamburg (ved siden av fotballen drev Halvorsen egen spedisjons- og skipsmeglerforretning der). Han ble tysk mester i 1923 og 1928.
Fra 1934 var Halvorsen ansatt i Norges fotballforbund, først som baneinspektør og trener, fra 1936 som sekretær (tilsvarer generalsekretær, som ble tittelen etter krigen). Samtidig var han landslagssjef. Han var således trener for det norske laget som tok bronse i OL i 1936 i Berlin (Bronselaget), og som kvalifiserte seg til VM i 1938.
Under krigen var Halvorsen en av lederne for den norske idrettsboikotten, og ble sendt i konsentrasjonsleir etter først å ha sittet et år i Grini fangeleir. Han er omtalt i senere statsminister Trygve Brattelis bok Fange i natt og tåke (som omhandler Brattelis tid som konsentrasjonsleirfange).
Etter krigen fortsatte Halvorsen som generalsekretær i Norges fotballforbund fram til sin plutselige død under et fotballmøte i Narvik i 1955.
Asbjørn Halvorsen var medlem av Norges olympiske komité fra 1945 til sin død, og han satt i styret for Norsk Tipping fra starten i 1946.
Ettermæle
En nekrolog i Aftenposten 17. januar 1955 understreket hans innsats for fotballen til tross for påkjenningene han gikk gjennom under krigen:
| Med sitt allsidige kjennskap til spillere og ledere hadde han betydelige forutsetninger for sin stilling. Han gikk opp i arbeidet med en energi som særlig i årene etter krigen vakte bekymringer hos hans venner. De visste at han var merket av den enorme påkjenning på hans fysikk fra fangeoppholdet i Tyskland, og at han tross dette aldri sparte seg, alltid var på farten som den idrettens ildsjel han var. | ||
Halvorsen er gravlagt ved Ullern kirkegård i Oslo. Tittelen generalsekretær er oppført på gravminnet.
Kilder og referanser
- Aftenposten, 17. januar 1955. Nekrolog av signaturen P. Chr. A.
- Per Jorsett om Halvorsen i Norsk biografisk leksikon.
- NRK om bronselaget .
- Asbjørn Halvorsen i Historisk befolkningsregister.