Bakklandet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Motiv fra Bakklandet, sett fra Elgeseter.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1920-åra).
Bakke kirke fra 1715 overlevde den svenske beleiringen i 1718, og er den eldste bygningen på Bakklandet.
Foto: Olve Utne (2008).
Bakklandet sett fra Bybrua (Gamle Bybro).
Foto: Inger-Marit Østby (2021).

Bakklandet er en forstad/bydel/strøk i Trondheim, øst for Nidelva og var fra tidlig av avgrensa av et bekkos i øvre del ved Vollafallet. Videre gikk grensen opp i skrenten mot Skansegata under Kristiansten festning, og frem til Nonnegata hvor det tidligere også var et bekkefar. Området ble bebygd som forstad på 1600-tallet. Det lå opprinnelig under Lade sokn i Strinda og dermed utafor byen. Etter at de fikk egen kirke, ble det også bestemt at innbyggerne skulle ha fulle juridiske borgerrettigheter i Trondheim. Ved byutvidelsen i 1846, samme år som Bakklandet prestegjeld ble oppretta, ble Bakklandet fullt innlemma i byen.

Den første bebyggelsen fra 1600-tallet ble i stor grad ødelagt da svenskene satte den i brann under beleiringa av Trondheim 1658. Et stikk fra 1674 viser at det da sto bare noen få hus der. 1683–1685 ble det oppført ei ny bybru – forgjengeren til den som nå heter Gamle bybro. Dette førte til mer akvititet, og da det også kom en ny brannforordning i 1689 som forbød skip med åpen ild om bord å legge til på bysida, ble bryggene på bakklandssida viktigere. Det kom også et forbud mot å lagre brennbare varer i byens brygger. For skipperne var det også en fordel at varene som ble tatt inn på Bakklandet ikke var underlagt krav om aksise og konsumpsjonsavgift. Med bryggene fulgte annen aktivitet, som skjenkesteder, reperbane, kjølhalingsslipp, verft og brabenk.

Som nevnt var området en del av Lade sokn, som tilhørte Strinda prestegjeld. Det var lang vei til Lade kirke, og innbyggerne på Bakklandet gikk heller inn til byens kirker. Bakke sokn ble oppretta og kirka sto klar i 1715. Bare få år senere kom Armfeldts angrep i 1718. Bebyggelsen på Bakklandet og i Ila ble i forkant av beleiringen brent og fjernet som et forsvarstiltak, men gjenoppbygginga gikk raskt. Bakke kirke skal ha vært den eneste bygningen som ble spart. Gjenoppbygginga og erstatningssaken som fulgte viste at det var 77 våningshus på Bakklandet, og i tillegg 15 bygninger som lå under Bakke gård sin grunn, og 62 bygninger som lå under gården Bakland gård. Disse og en rekke naust og brygger ble fjernet. I 1776 ble det registrert 160 våningshus/gårder og 14 brygger. Gatene ble brulagt mellom 1772 og 1780.

I 1846 ble Bakke sokn skilt ut fra Strinda som eneste sokn i Bakklandet prestegjeld, og i samme år førte en byutvidelse som nevnt til at Bakklandet ble en del av Trondheim.

Hovedgatene gjennom Bakklandet er Øvre Bakklandet og Nedre Bakklandet, og ut fra disse går en rekke gater og veiter. Bydelen var en gang et vibrant skippermiljø for innenlandshandlere som hentet fisk nordfra som de handlet med andre varer herfra. Det var en rekke sild- og fiskeforretninger som lå mellom bybrua og Rianalmenningen. I tillegg bondehandel og losji. Det var også mange håndverkere i bydelen. Etter byggingen av Bakke bro i 1887 døde mye av dette miljøet bort. Den fikk så preg av en arbeiderbydel med til dels fattige kår. Etter restaurering av mange hus framstår den i dag som byens mest idylliske område.

Litteratur og kilder