Bjølsen Valsemølle
_s_171.PNG){kind=logo}
Bjølsen Valsemølle var en møllebedrift ved Akerselva i Oslo, Sandakerveien 62, ved fallene etter elvesvingen ved Treschows bru. Bedriften ble etablert i 1884 av Gustav Martinsen (1843-1920) fra Drammen, sammen med brukseier Ole Amundsen.
Bakgrunn og historie
Etter ungarske forbilder ble det benyttet valser i mølla, istedet for møllesteiner som var vanlig inntil 1880-årene i Norge. Ole Amundsen hadde vært en foregangsfigur i denne omleggingen. Han solgte seg ut til Martinsen etter kort tid og Peter Marinius Eckersberg gikk inn som ny partner i bedriften.
Bjølsen Valsemølle ble på kort tid en storbedrift innen møllebransjen. I 1888 ble firmaet Sandakermøllen, like ved på den andre siden av Akerselva, kjøpt opp, og det ble bygget et nytt mølleanlegg for å utnytte vannkraften fra elva bedre. Dette anlegget stod ferdig 1896, og Bjølsen Valsemølle var da landets største rugmølle. For å tilegne seg fallrettigheter kjøpte Bjølsen Valsemølle opp Christiania Mekaniske Væveri i 1899. I 1919 ble det bygget ny hvetemølle, som følge av endringer i etterspørselen fra rug til hvete.
Eckersberg gikk ut av bedriften i 1902, og Bjølsen Valsemølle ble et rent familiefirma. I 1911 ble det omdannet til aksjeselskap med Martinsen som styreformann. I 1918 overtok sønnen Haavard Martinsen (1879-1967) som styreformann og administrerende direktør. Haavard Martinsen var forøvrig Kristianias ordfører 1920-1922.
Gjennom oppkjøp av Nedre Foss Mølle i 1927 og Bakke Mølle i 1932, samlet Bjølsen Valsemølle hele mølleindustrien langs Akerselva.
I første utgave av Oslo byleksikon fra 1938 beskrives siloen ved Bjølsen Valsemølle som en av de høyeste bygningene i Oslo, med sine 37,75 meter.
I 1986 ble Bjølsen Valsemølle et datterselskap i Nora Industrier. 1991–99 var bedriften en del av Orkla-konsernet, før den gikk inn som en avdeling i Regal Mølle, en del av det svenske Cerealia. Fortsatt beliggende ved sin opprinnelige plassering er mølleanlegget pr. 2013 fortsatt et av de største i Norden.
Bjølsen Valsemølle er også navnet på et norsk band, mest kjent for sangen Vålerenga kjerke, som omhandler brannen i Vålerenga kirke i 1979, og som er signatursang for fotballklubben Vålerenga.
Om 75-årsjubileet i 1959
Bjølsen Valsemølle feiret sitt 75-årsjubileum 2. mars 1959. Aftenposten omtalte begivenheten i sin utgave neste dag (utdrag):
| Dagen ble innledet med bekransning av gravene til firmaets første ledere, brukseier Gustav Martinsen og hans sønner Johan og Theodor. Om kvelden gav bedriften en middag for 250 arbeidere og funksjonærer. I sin tale opplyste administarerende direktør Jon Skotte at firmaet i anledning av jubileet har opprettet to feriefond for arbeidere og funksjonærer på tilsammen 300 000 kroner. ... Under middagen ble det også delt ut tyve Norges Vels medaljer for lang og tro tjeneste til arbeidere og funksjonærer. | ||
Administrerende direktør Jon Skotte (1902-87) var forøvrig svigersønn av Haavard Martinsen. Han tok over etter svigerfaren som administrerende direktør ved Bjølsen Valsemølle i 1949.
Galleri
Annonse for Bjølsen Valsemølle i adresseboka for Kristiania, 1913.
Motiv fra Bjølsen Valsemølle, 1910-tallet.Foto: Halfdan Møller/Oslo Museum
Bjølsen Valsemølle, postkort ca. 1950.Foto: Karl Harstad/Oslo Museum
Fra Bjølsen Valsemølle 1918.Foto: Narve Skarpmoen
Fra Bjølsen Valsemølle 1918.Foto: Narve Skarpmoen
Fasade, Bjølsen Valsemølle i Sandakerveien 62 i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Fasade, Bjølsen Valsemølle i Sandakerveien 62 i Oslo, klokke.Foto: Stig Rune Pedersen
Haavard Martinsen var adm. dir. for Bjølsen Valsemølle 1918-49. Han var også ordfører i Kristiania 1920-22.Foto: Anders Beer Wilse (ca. 1920)
Familien Gustav Martinsens monumentale familiegrav på Nordre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Detalj fra Martinsens familiegrav: Bjølsen Valsemølle er hans livsverk.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Aftenposten 3. mars 1959.
- Edgar Hovland om Gustav Martinsen i Norsk biografisk leksikon.
- Om Bjølsen Valsemølle hos industrimuseum.no.
- Oslo byleksikon 1938.