Botanikkens historie i Østfold/1800-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Botanikkens historie i Østfold/1800-tallet

Det er først på 1800-tallet at det samles, presses og monteres planter på herbarieark fra Østfold som senere finner veien til et museum/offentlig samling, heretter kalt belegg. Pr. 15.2.2022 kjenner man ca. 5 000 belegg av karplanter på herbarieark i herbariene ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM) som har mest materiale; Universitetsmuseet i Bergen; Vitenskapsmuseet i Trondheim; Polarmuseet i Tromsø; Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås, NLH-herbariet (vil bli overtatt av NHM i 2022), Universitetet i Göteborg, herbarium GB; Uppsala Universitet, Evolutionsmuseet; Lund botaniska museum og Oskarshamn herbarium.

De fleste samlinger i Norge har kommet langt med digitaliseringen av herbarieark, spesielt av norsk materiale. Men fortsatt kan det skjule seg 1800-talls-innsamlinger, og da spesielt i svenske samlinger, og kanskje i København.

De tidligere botanikere var opptatt av det de oppfattet som uvanlige eller sjeldne arter så eldste innsamlinger som blåbær og gran blir samlet relativt sent, hhv. i 1873 og 1889. De tidligere botanikere laget private herbarier som referansemateriale for egen kunnskap og bruk da litteratur ofte var mangelvare. De samlet gjerne også for å bytte materiale med botanikkvenner og -kollegaer og da ofte sjeldnere arter. Ofte var det på slutten av deres liv de donerte sin samling, eller deres etterkommere som solgte eller donerte samlingen til et museum.

1800-1819

Med Jacob Nicolai Wilse's bortgang 1801 så avluttes et stort kapittel i utforskningen av Østfolds natur. 1800-tallets botaniske historie starter med et besøk av første norske botanikkprofesser på norsk jord Christen Smith (1785-1816) på Hvaler i 1807. Christen Smith publiserer ikke noe selv fra turen, men blir langt senere gjengitt av Ove Dahl i 1896, basert på korrespondansen til Christen Smith med den danske botanikeren Jens Wilken Hornemann (1770-1841). Fra Hvalerturen finnes 4 herbarieark av 3 arter ved Naturhistorisk museum i Oslo, og Ove Dahl lister 15 arter som Christen Smith skal ha funnet på Hvaler[1]. De nevnte herbarieark er originalt udatert, og er datert på grunnlag overnevnte litteratur. De er for øvrig med sikkerhet de eldste herbarieark vi kjenner fra Østfold i et naturvitenskapelig museum, alle ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM).

Båtvik (2000)[2] har tidligere påstått at det er biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1783) har det eldste herbariebelegget fra Østfold. Det ligger et herbarieark i Vitenskapsmuseet, Trondheim av malurt som er udatert og uten lokalitet. Dette materialet har da blitt tolket som samlet fra Fredrikshald basert på Gunnerus latinske utgave av Flora Norvegica (1766-1772). Men i en oversatt og kommentert utgave av floraen av Jørgensen, Weidemann & Fremstad 2016)[3] står det om malurt "ofte sett av meg [Gunnerus] i Akerhus sogn, men i meget store mengder på den gamle kirkegården i Fredrikshald 23. august året 1771"[4]. Vi kan dermed ikke være helt sikker på at nevnte herbariebelegg er fra Halden og Østfold.

1820-tallet

Etter Christen Smith tur til Hvaler skulle det gå 20 år før Mathias Numsen Blytt som gjør en botanisk utforsking i Østfold. Han etterfulgte for øvrig Christen Smith sitt professorat i botanikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet (senere omdøpt til Universitetet i Oslo). M.N. Blytt reiser fra Christiania og ankommer Moss den 18. juli 1827. Han reiser videre til Dilling i Rygge, Karlshus i Råde, Kjølberg i Fredrikstad, Fredrikstad og Kråkerøy, Arisholmen sør for Kråkerøy, Spjærøy, Akerøya og Kirkøy på Hvaler. Deretter tilbake til Fredrikstad og videre til Guslund i Skjeberg, derfra til Fredrikshald. Den 28. august 1827 reiser M.N. Blytt til Strömstad i Bohuslän, og derfra tilbake til Christiania hvor han er tilbake den 1. september 1827.

Iflg. M.N. Blytts upubliserte notater som for øvrig ikke er ferdig tolket da de er krevede å tolke så listes ca. 700 arter som domineres av karplanter, samt noen alge-, mose- og lavfunn. Notatene inneholder ca. 1950 artslokalitetsfunn. Fra turen finnes det samlet 254 belegg, hvor flesteparten av beleggene er fra Hvaler. Fra sin tur i 1827 bidrar M.N. Blytt med 131 førstegangsinnsamlinger av karplanter i Østfold.

M.N. Blytt publiserte ikke selv noe fra turen, men han ga sine opplysninger til den svenske botanikeren Johan Emanuel Wikström (1789-1856) som publiserer 192 art-karplantefunn av 141 arter fra Østfold[5].

1830-tallet

Fra botanikeren og hagebrukspioneren Frederik Christian Schübeler (1815-1892) som var født i Fredrikstad finnes det spor i offentlige samlinger i form av et par hundre belegg i perioden 1838-1883, hovedsakelig fra Fredrikstad og Hvaler. Blant disse er 67 arter som er samlet for første gang i Østfold. Potensielt sett kunne det ha vært flere, men ca. halvparten av hans innsamlinger er udaterte og som ikke lar seg datere i ettertid.

1840-tallet

Den svensk naturforskeren Magnus Wilhlem von Düben (1814-1845) foretar i 1841 en 6 ukers "Exkursion i Bohuslän" (Düben 1843)[6]. Skjult av tittelen besøker han også Fredrikshald, Fredriksten festning og Tistedalen, samt Enningedalen 27-30 juli 1841 (Düben 1843(6):90-92)[6].

Legen Hans Christian Printz (1817-1910) var født i Fredrikshald, men som bodde utenfor Østfold i sitt voksne liv. Han hadde to botaniske reiser i Østfold, hhv. i 1842 til Hvaler og i 1844 gjennom indre deler av Østfold. Han mottok offentlige stipendier for disse turene[7], men han selv publiserte ikke noe fra turene. Robert Collett (1868)[8] benyttet Printz sine notater til sin publikasjon fra Hvaler, men materialet etter H.C. Printz vet vi ikke skjebnen til. Det kan ligge bortgjemt i et eller annet arkiv eller gått tapt. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med 270 herbarieark hvor 105 arter er førstegangsinnsamlinger.

1850-tallet

Det er først i 1859 at det er en som bor fast i Østfold har etterlatt seg belegg i et museum. Det var overlærer og matematiker Ludvig Sylow som underviste i Halden i perioden 1858-1898. Han bidrar med 24 førstegangsinnsamlinger og 88 herbarieark av karplanter fra Østfold. F.C. Schübeler flyttet nok fra Østfold før 1838.

1860-tallet

Zoologen Robert Collett (1842-1913) er den eneste som skriver en planteliste fra en Østfoldkommune på 1800-tallet, fra Hvaler[8]. I hans publikasjon så har han brukt M.N. Blytts og H.C. Printz sine notater som grunnlag, og fått informasjon fra F.C. Schübeler. Plantelista i publikasjonen inneholder 579 arter. R. Collett samler også noe materiale fra Hvaler, som gir 38 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. Ved sjekk av R. Colletts dagbok fra Hvaløerne 1865[9] for evt. å få mer opplysninger om hans plantefunn så inneholder den nesten utelukkende opplysninger om fugl, svært lite om planter.

Lærerinnen Sophie Møller (1840-1920), gjerne kalt norges første kvinnelige botaniker[10][11], er den første kvinne som samler materiale fra Østfold. Etter henne finnes det ca. 100 herbarieark, mest fra Fredrikshald hvor vi regner 26 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. For øvrig samlet hun en god del moser.

1870-tallet

Fabrikkbestyrer Elling Ryan (1849-1905) som var fra Skogn i Nord-Trøndelag flytter til Østfold, Fredrikshald i 1871 hvor han bor en kort periode før han til han flytter til Fredrikstad i 1873. Ryans bidrag til kunnskapen om Østfold er drøye 1800 herbarieark i offentlige samlinger i perioden 1872-1904. Ryan er personen med flest herbarieark på 1800-tallet, og flest med førstegangsinnsamlinger av karplanter gjennom tidene i Østfold med 246 arter. Ryan publiserer intet selv av karplanter, men publiserer sammen med legen og moseforskeren Ingebrigt S. Hagen et verk om mosefloraen i sørvestre Smaalenene[12].

Botanikeren Nordal Wille (1854-1928) samler på 1870-tallet fra sin fødekommune Hobøl som ga 54 førstegangsinnsamlinger i Østfold. Han blir professor i botanikk i 1893 og bestyrer av botanisk hage på Tøyen og fra 1898 også bestyrer av Botanisk museum.

Botanikeren Axel Blytt (1843-1898) besøker Østfold ved noen anledninger. Hans viktigste arbeider i Østfold er undersøkelser av myrer i sørøstre del av Norge[13] som Blytt brukte i sin klimavekslingsteori. Videre utfører han turer til Rauer i Onsøy, Jeløya ekskursjon sammen med andre botaniker og i undervisningssammenheng. Han bidrar også med ca. 25 førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Kjemikeren Randor E. Fridtz (1841-1921) hadde botanikk som sin store hobby, og er en av største plantesamlere i Norge gjennom tidene. Han samlet i store deler av Norge og var naturlig nok i Østfold også. Han samlet fler enn 1200 herbarieark fra Østfold, og har bidratt med 37 førstegangsinnsamlinger.

Christian Sommerfelt (1819-1903) utfører sin siste prestegjerning i Trøgstad 1875-1895 av fire prestegjeld spredt i Norge. Han publiserer intet av sine funn fra Trøgstad, men bidrar med ca. 230 innsamlinger hvor ca. 50 er førstegangsinnsamlinger

Ingeniøren Edvard Ellingsen (1855-1938), svogeren til Elling Ryan, hadde zoologien som sin største hobby samlet også en del planter som til slutt hovedsakelig fant veien Göteborg-herbariet. Hans bidrag fører til 56 førstegangsinnsamlinger av karplanter fra Østfold, hovedsakelig ballastplanter.

1880-tallet

Fiskeriinspektør Anthon Landmark reiste mye omkring i Norge i embeds medfør. En stor hobby han hadde var å samle planter. Han etterlot seg etter hvert et herbarium med mer enn 8000 innsamlinger som finner veien til norske museer. I Østfold besøkte han flere ganger ballastplasser i Fredrikstad. Med dette har han bidratt med 82 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. Botanikeren Ove Christian Dahl besøker Østfold første gang i 1886.

Publikasjonene

På 1800-tallet så er det ingen som gjør en samlet fremstilling av floraen i Østfold. De viktigste publikasjonene er kanskje Wikström[5] om M.N. Blytts reise i 1827 og Collett's[8] planteliste over Hvaler. Ellers må man plukke ut Østfoldfunn fra hele Norge i Blyttenes floraer utgitt i tre deler[14][15][16], samt Axel Blytt's 4 artikler "Nye bidrag til karplanternes udbredelse i Norge"[17][18][19][20]. Og i Norges flora del 2 og 3, samt "nye bidrag" så nevner A. Blytt mange av de overstående personer.

Plantesamlerne

I nedenstående tabell presenteres samtlige personer, kjente og ukjente, som begynte å samle karplanter i Østfold på 1800-tallet, og som har etterlatt seg materiale i et/flere museum/museer. Referanser til personene er en av disse i prioritert rekkefølge, Lokalhistoriewiki, Wikipedia eller Wikidata.

PLANTESAMLERNE PÅ 1800-TALLET Antall herbarieark Eldste herbariark år Nyeste herbarieark år Antall arter eldste belegg
Smith, Christen (1785-1816) 4 1807 1807 3
Sommerfelt, Søren Christian (1794-1838)[21] Usikkert 4 1824? 1827?
Blytt, Mathias Numsen (1789-1862)[22] 254 1827 1827 131
Nygaard/Nygård (ukjent) 15 1827 1850 2
Schübeler, Frederik Christian (1815-1892) 219 1837 1883 67
Bang, Capt. (ukjent) 1 1838 1838 1
Düben, Magnus Wilhelm von (1814-1845)[23] 1 1841 1841 1
Moe, Nils Green (1812-1892)[24] 6 1841 1884
Printz, Hans Christian (1817-1910)[25] 270 1842 1847 105
Eriksen, Veterinær (ukjent) 1 1846 1846 1
Hoch, Johan Fredrik (1840-1910)[26] 10 1854 1882 2
Smith, R. (ukjent svenske?) 1 1854 1854 1
Bolander, Axel Wilhelm (1840-1870)[27] 7 1856 1862 3
Fries, Theodor Magnus (1832-1913)[28] 4 1856 1856
Lindeberg, Carl Johan (1815-1900)[29] 17 1856 1884 1
Landgren, Otto (1843-1865) 1 1859 1859 1
Sylow, Peter Ludvig Meidell (1832-1918)[30] 88 1859 1884 24
Collett, Robert (1842-1913) 92 1861 1895 41
Lamberg, Carl Mathias (1845-1931) 1 1862 1862
Leffler, Johan Anders (1845-1912)[31] 1 1862 1862
Mordt, Adolf Christian (1834-1917) 1 1862 1862
Møller, Sophie Maren[11] (1840-1920) 102 1868 1882 27
Scharffenberg, Herman Fredrik (1848-1930) 1 1868 1868
Henrichsen, Sophus Septimus (1845-1928)[32] 27 1872 1872 10
Ryan, Elling Jacobsen (1849-1905)[33] 1832 1872 1904 246
Strøm, Hagbarth (1854-1912) 1 1872 1872
Wessel, Andreas Bredal (1858-1940)[34] 4 1873 1874 1
Wille, Johan Nordal Fischer (1854-1928) 214 1873 1914 54
Blytt, Axel Gudbrand (1843-1898)[35] 191 1874 1898 31
Bryhn, Nils (1854-1916)[36] 9 1874 1880 2
Fridtz, Randor Eretius (1841-1921)[37] 1260 1874 1910 37
Hagen, Ingebrigt Severin (1852-1917)[38] 57 1874 1897 8
Sommerfelt, Christian (1819-1903) 232 1874 1895 50
Andersen, Louise Amalie (1850-1919) 6 1875 1885 1
Hiorth, Fredrik Wilhelm (1850-1923)[39] 8 1875 1875 1
Sommerfelt, Hans Gotfried Olaf Schmidt (1853-1943)[40] 60 1875 1875 17
Sommerfelt, Søren Kristian (1851-1934)[41] 2 1875 1875 1
Knoll, Nils Thorvald (1856-1927)[42] 2 1876 1894
Holmboe, Eleonore (1857-1901)[43] 25 1877 1877 8
Kaalaas, Baard Bastian Larsen (1851-1918)[44] 17 1878 1882 1
Rud, Jon (1852-1927)[45] 3 1878 1878 1
Balke, Johan Maximilian Georg (1854-1937)[46] 2 1879 1880
Ellingsen, Edvard (1855-1938)[47] 461 1879 1924 56
Moe, Axel Henrik Benediktus (1848-?) 1 1879 1879 1
Svendsen, Paul Peter (1847-1926)[48] 118 1879 1909 10
Fogh, Fru (ukjent) 1 1880 1880
Helliesen, Tor (1855-1914)[49] 1 1880 1880
Hjort, Fr. (mulig Fredrik Wilhelm Hiorth?) 1 1880 1880
Holtermann, Carl Ludvig (1866-1923)[50] 204 1880 1890 27
J., A. (ukjent) 3 1880 1883 1
Poulsson, Poul Edvard (1858-1935) 66 1880 1886 5
Warloe, Hans (1852-1939)[51] 1 1880 1880 1
Brunchorst, Jørgen (1862-1917) 1 1881 1881
Høyer, Peder Zacharias August (1864-1888)[52] 1 1881 1881
Arvén, Alfred (1845-1930) 1 1882 1882
Nøvik, Peter (1844-1915)[53] 52 1882 1892 3
Thomle, Jens Edvard (1862-1945)[54] 31 1882 1890 3
Bryn, Halfdan (1864-1933)[55] 4 1883 1886
Conradi, Fredrik Emil (1857-1907)[56] 23 1883 1887 2
Riddervold, Ingolf (1871-1929)[57] 116 1883 1887 12
Foslie, Mikael Heggelund (1855-1909)[58] 8 1884 1903
Gran, Haaken Hasberg (1870-1955) 21 1884 1889 3
Johansson, J. L. (ukjent) 3 1884 1884
Krogh, Lars Omsted von (1863-1929)[59] 28 1884 1899 1
Riddervold, A. (?) 1 1884 1884
Dahl, Ove Christian (1862-1940)[60] 921 1886 1920 30
Eng, A. (seminarist, ukjent) 3 1886 1888
Ruud, Johan Tidemand (1865-1933)[61] 21 1886 1923 2
Hansen, Hans (ukjent) 2 1887 1888
Landmark, Even Anthon Thomas (1842-1932) 584 1887 1922 82
Rekstad, John Bernhard (1852-1934) 2 1887 1887
Madsen, August Julius (1841-1898)[62] 2 1888 1888
Omang, Simen Oskar Fredrik (1867-1953) 107 1888 1895 11
Strömfält, Anders (ukjent) 1 1888 1888 1
Christensen, M. (Martin?) 1 1889 1889
Funderud, Olaf (1870-1956)[63] 1 1889 1889
Holmboe, Jens (1880-1943)[64] feil tidligste belegg? 889 1889 1940 42
Lieungh, Frode (1866-1939)[65] 48 1889 1929 4
Ohlsson, Carl Emil (ukjent) 1 1889 1889
Aulin, Fredrik Rutger (1843-1923)[66] 8 1891 1892 4
Poulsson, Thomas Henrik (1876-1961)[67] 4 1891 1950 1
Størmer, Fredrik Carl Mülertz (1874-1957) 68 1891 1906
Anker, N. (ukjent) 1 1892 1892
Apold, Johannes (1868-1950)[68] 1 1892 1892
Landmark, Ulrik Fredrik Wilhelm (1881-1959)[69] 3 1892 1892
Pettersen, Karl/Petersen, Karl (ukjent) 77 1892 1897 5
Selland, Sjur Knutsen (1867-1920)[70] 40 1892 1913 4
Spolén, Johan Efraim (1874-1944) 11 1892 1892
Stenholm, Carl Johan Bernhard (1862-1939) 13 1892 1892
Traaen, Carl (1847-1928)[71] 80 1892 1921 2
Brochmann, Jørgen Henrik Hegermann (1850-1926)[72] 3 1893 1893
Brockmann, Bertrand (feil for faren?) 1 1893 1893
Haglund, Arvid (ukjent svenske) 1 1893 1893
Haglund, V. (ukjent svenske) 5 1893 1897
Hertzberg, Arthur Johan (1870-1941)[73] 17 1893 1897
Holmboe, Anna (1862?-?) 1 1893 1893 1
Parr, Helga Johanne (1865-1955)[74] 5 1893 1893 1
Johnsen, Hartvig (1877-1954) 1204 1894 1934 69
Jynge, Gerhard (1877-1945)[75] 2 1894 1894
Nissen, Rasmus Tønder (1870-1931)[76] 62 1895 1905 7
Olsen, Carl Gottlieb Aas (1859-1955)[77] 5 1895 1895 1
Resvoll, Thekla Susanne Ragnhild (1871-1948) 50 1895 1900 7
Finne, Oluf Andreas (1842-1903)[78] 17 1896 1896
Holmsen, Andreas (1869-1955)[79] 6 1896 1898
Nilssen, T. (ukjent) 1 1896 1896
Sørensen, Søren (1873-1927)[80] 69 1896 1908 1
Hannaas, Torleiv (1874-1929) 1 1897 1897
Hoel, Adolf (1879-1964)[81] 19 1898 1900 5
Næss, Ole (1878-1958)[82] 1 1898 1898 1
Schie, Julius (1879-1980)[83] 1 1898 1898 1
Björkman, Elsa (ukjent svenske) 1 1899 1899
Carlqvist, Lars/Carlquist, L. H. (ukjent svenske) 2 1899 1899
Johansson, Karl (1856-1928)[84] 12 1899 1899
Magnus, Arne (1884-1935)[85] 176 1899 1928 1
Strøm, Boye Christian Riis (1847-1930) 35 1899 1907

Kilder og litteratur

  1. ↑ Dahl, Ove 1895. Breve fra norske botanikere til prof. J. W. Hornemann. - Kristiania og København. 99s.
  2. ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 2000. Gamle bevarte herbarier, og Østfolds eldste herbariebelegg. - Natur i Østfold 19(1):17-27. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  3. ↑ Jørgensen, Per Magnus, Einar Weidemann & Eli Fremstad 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk med kommentar. - Gunneria 80:1-505.
  4. ↑ Gunnerus, Johan Ernst 1766-1772. Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata. - Vingind, Trondheim. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  5. ↑ 5,0 5,1 Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungl. Vetenskaps-academien. Stockholm.
  6. ↑ 6,0 6,1 Düben, Magnus Wilhelm von 1843. Exkursion i Bohuslän. - Botaniska Notiser 1843, häfte 4, s. 49-54, häfte 5, s. 66-76, häfte 6 s. 81-95.
  7. ↑ Nordhagen, Rolf 1952. Hans Christian Printz, s. 178-181; i Norsk biografisk leksikon Bd. 11. - Oslo, Aschehoug. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Mag. f. Nat.vid. 15:1-84. Christiania.
  9. ↑ Robert Colletts dagbok Hvaløerne 16 Maj - 23 Juni 1865. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  10. ↑ Sophie Møller i Norsk biografisk leksikon 1999-2005
  11. ↑ 11,0 11,1 Sophie Maren Møller på Wikipedia.
  12. ↑ Ryan, Elling & Hagen, Ingebrigt S. 1896. Iakttagelser over Mosernes Udbredelse i den sydvestlige Del af Smaalenenes Amt. Det Kgl. Norske Videnskabs Selskabs Skrifter nr. 1:1-186.
  13. ↑ Blytt, Axel 1882. Iakttagelser over det sydøstlige Norges torvmyrer. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 6. Christiania.
  14. ↑ Blytt, Mathias Numsen 1861. Norges flora I. deel: 1-386. - Christiania. Digital versjon i Nettbiblioteket.
  15. ↑ Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. Norges flora. 2. del: 387-856. - Christiania. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  16. ↑ Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. Norges flora. 3. del: 857-1228 + Tillæg: 1229-1348. - Christiania. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  17. ↑ Blytt, Axel 1882. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. l. Christiania. 26s.
  18. ↑ Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 7. Christiania. 33s.
  19. ↑ Blytt, Axel 1892. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 3. Christiania. 73s. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  20. ↑ Blytt, Axel 1897. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 2. Christiania. 40s.
  21. ↑ Søren Christian Sommerfelt på Wikipedia.
  22. ↑ Mathias Numsen Blytt på Wikipedia.
  23. ↑ Magnus Wilhelm von Düben på Wikipedia.
  24. ↑ Nils Green Moe på Wikidata.
  25. ↑ Hans Christian Printz på Wikipedia.
  26. ↑ Johan Fredrik Hoch på Wikidata.
  27. ↑ Axel Wilhelm Bolander på Wikidata.
  28. ↑ Theodor Magnus Fries på svensk Wikipedia.
  29. ↑ Carl Johan Lindeberg på svensk Wikipedia.
  30. ↑ Peter Ludvig Meidell Sylow på Wikipedia.
  31. ↑ Johan Anders Leffler på Wikidata.
  32. ↑ Sophus Septimus Henrichsen på Wikipedia.
  33. ↑ Elling Jacobsen Ryan på Wikidata.
  34. ↑ Andreas Bredal Wessel på Wikidata.
  35. ↑ Axel Gudbrand Blytt på Wikipedia.
  36. ↑ Nils Bryhn på Wikidata.
  37. ↑ Randor Eretius Fridtz på Wikidata.
  38. ↑ Ingebrigt Severin Hagen på Wikidata.
  39. ↑ Fredrik Wilhelm Hiorth på Wikidata.
  40. ↑ Hans Gotfried Olaf Schmidt Sommerfelt på Wikidata.
  41. ↑ Søren Kristian Sommerfelt på Wikidata.
  42. ↑ Nils Thorvald Knoll på Wikidata.
  43. ↑ Eleonore Holmboe på Wikidata.
  44. ↑ Baard Bastian Larsen Kaalaas på Wikipedia.
  45. ↑ Jon Rud på Wikidata.
  46. ↑ Johan Maximilian Georg Balke på Wikidata.
  47. ↑ Edvard Ellingsen på Wikipedia.
  48. ↑ Paul Peter Svendsen på Wikidata.
  49. ↑ Tor Helliesen på Wikipedia.
  50. ↑ Carl Ludvig Holtermann på svensk Wikipedia.
  51. ↑ Hans Warloe på Wikipedia.
  52. ↑ Peder Zacharias August Høyer på Wikidata.
  53. ↑ Peter Nøvik på Wikidata.
  54. ↑ Jens Edvard Thomle på Wikipedia.
  55. ↑ Halfdan Bryn på Wikipedia.
  56. ↑ Fredrik Emil Conradi på Wikidata.
  57. ↑ Ingolf Riddervold på Wikidata.
  58. ↑ Mikael Heggelund Foslie på Wikipedia.
  59. ↑ Lars Omsted von Krogh på Wikidata.
  60. ↑ Ove Christian Dahl på Wikipedia.
  61. ↑ Johan Tidemand Ruud på Wikidata.
  62. ↑ August Julius Madsen på Wikidata.
  63. ↑ Olaf Funderud på Wikidata.
  64. ↑ Jens Holmboe på Wikipedia.
  65. ↑ Frode Lieungh på Wikidata.
  66. ↑ Fredrik Rutger Aulin på svensk Wikipedia.
  67. ↑ Thomas Henrik Poulsson på Wikidata.
  68. ↑ Johannes Apold på Wikidata.
  69. ↑ Ulrik Fredrik Wilhelm Landmark på Wikidata.
  70. ↑ Sjur Knutsen Selland på Wikidata.
  71. ↑ Carl Traaen på Wikidata.
  72. ↑ Jørgen Henrik Hegermann Brochmann på Wikipedia.
  73. ↑ Arthur Johan Hertzberg på Wikipedia.
  74. ↑ Helga Johanne Parr på Wikidata.
  75. ↑ Gerhard Jynge på Wikidata.
  76. ↑ Rasmus Tønder Nissen på Wikidata.
  77. ↑ Carl Gottlieb Aas Olsen på Wikidata.
  78. ↑ Oluf Andreas Finne på Wikidata.
  79. ↑ Andreas Holmsen på Wikipedia.
  80. ↑ Søren Sørensen på Wikidata.
  81. ↑ Adolf Hoel på Wikipedia.
  82. ↑ Ole Næss på Wikidata.
  83. ↑ Julius Schie på Wikidata.
  84. ↑ Karl Johansson på svensk Wikipedia.
  85. ↑ Arne Magnus på Wikidata.

Eksterne lenker

Bionomia - nettside viser enkeltpersoners bidrag til museumsobjekter over hele verden og fordelt på land.

GBIF, Global Biodiversity Information Facility - det globale Artskart.

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Botanikkens_historie_i_Østfold/1800-tallet&oldid=1869787»