Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Brakalsvålet nedre
Brakalsvålet nedre under Skinnarbøl 2020.jpg
Småbruket Brakalsvålet nedre.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn: Brakalsvåla nedre, Brakalsvålet søndre
Først nevnt: 1774
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 11
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser beliggenheten til Brakalsvåla nedre/søndre og Brakalsvåla øvre/nordre samt naboplassene Aurtangen, Dammen, Fredviken, Gamlevangen, Pusut, Tekstebakken og Öiungstorpet. Kart: Statens kartverk (1887).

Brakalsvålet nedre under Skinnarbøl var husmannsplass og senere småbruk i tidligere Vinger kommune. På rektangelkartet fra 1887 er nav­net skrevet Brakalsvaala, og første gang det nevnes i skriftlige kilder i 1774 er navnet Bracaelsvala.

I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med vold eller volden som i sætervolden.

Trolig var det området i åshellinga nord for Digeren der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

Første gang Brakalsvålet nevnes er det bare en husmannsplass det er snakk om, mens det bare ti år senere er to plasser her.

Det var Torgal Halvorsen som ønsket å rydde en plass her i 1772, men han tok fatt uten å ha spurt landherren. Det var eieren av Skinnarbøl som da var Jørgen Paulsen på Skansgården. Tvert om hadde Jørgen Paulsen nektet han å bygge. Det var dette han hevdet på tinget første gangen saken mot Torgal Halvorsen var oppe. Det gikk 2½ år før det falt dom i sa­ken, blant annet fordi Torgal Halvorsen ikke møtte på tinget.

Da dommen endelig ble avsagt i januar 1774, gikk den Torgal Halvorsen imot. Det går fram av dommen at Torgal Halvorsen hadde hogd skog og begynt å bygge hus. Dette nektet han heller ikke for, og sa han hadde «den virkelige eiers tillatelse». Dette benektet altså eieren, og Torgal ble dømt til å flytte fra «det til beboelse antagne sted i Bracaelsvaala kallet».

Tømmeret han hadde hogd, 5 tylfter 4 stokker, eller verdien som var nesten 5 riksdaler, skulle landherren ha, mens bot, saksomkostninger til saksøker og justiskasse kom opp i nesten 9 daler.

Torgal Halvorsen kom altså ingen vei, og omkring 1785, bare et tiår etter at han ble bortdømt, kom det ikke bare en, men to husmenn til samme trakt. Vi fikk Brakalsvålet nedre og Brakalsvålet øvre, og de to plassene er trolig ryddet nesten samtidig.

Trolig ble Brakalsvålet nedre anlagt der Torgal Halvorsen hadde tatt seg til rette og er i tilfelle den eldste av de to plassene i Brakalsvåla og ble ryddet av Peder Embretsen (1754 – 1849).

Peder var født på Skinnarbøl i og sønn av Embret Pedersen født før 1711 på Skytre i Grue og Gjertrud Olsdatter født 1724 på Beitnes søndre i Hof. Peder var gift med Kari Johannesdatter (omkring 1760 – 1828) fra Brøderud i Brandval og fikk sju barn: Inger i 1781, Gjertrud i 1784, Karin i 1787, Embret i 1790, Johan i 1793, Maren i 1796 og Johannes i 1798. Bare Johannes var født på Brakalvålet nedre.

Rydningsmannen Peder Embretsen brukte plassen til «opp i sin høye alderdom», selv om vi må gå ut fra at sønnen hadde tatt over før faren døde i 1849, 96 år gammel. Men han var fortsatt bruker av plassen i 1826 da han sammen med naboen Amund Bergersen på Brakalsvålet øvre stevnet Ole Tekstebakken fordi han i tre år hadde brukt enger og myrslåtter som tilhørte dem. Disse hadde Peder og Amund brukt i mer enn 40 år og mente derfor å ha hevd på dem, noe de også fikk medhold i av retten.

Etter Peder overtok den eldste av sønnene, Embret og hans kone Olea Olsdatter født 1788 på Malmtorpet under Åserud. Ekteparet fikk barna Maren født i 1816, Peder i 1820, Karen i 1823, Olea i 1827, Ole i 1830 og Embret i 1835. Embret døde i 1869 og kona Olea i 1883.

Den yngste av døtrene Olea Embretsdatter som giftet seg i 1853 med Anders Arnesen født 1828 fra Kjerret under Utgården ble nye brukere etter foreldre hennes. Olea og Anders fikk fire jenter og to gutter: Embret i 1854, Olia Sofie i 1855, Anne i 1858, Karen i 1861, Maria i 1864, Oline i 1867 og August Peder i 1870.

Det var stor jordvei her på den tiden. I 1865 hadde Anders hest, 5 kyr, 7 sauer og gris. Han hadde sådd 1 skjeppe rug og bygg, 1¾ tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter. 10 år senere hadde de i Brakalsvålet fortsatt hest og også 3 kyr, 1 kalv og 6 sauer. De hadde litt mindre korn enn tidligere, men til gjengjeld satt 5 tønner poteter og 1 skjeppe erter.

I 1871 hadde Anders og Oleas datter Olia Sofie flyttet til Christiania, mens de seks andre fra 1875 og de nærmeste årene emigrerte til USA. Begge sønnene brukte der Waller som familienavn. Anders Arnesen døde i 1876, og Olia Embretsdatter utvandret i 1887 til Ashby i Minnesota der datteren Karen bodde. Olia døde der i 1917.

Før 1884 kom Andreas Johannesen Soikkainen (1842 – 1927) fra Hellerud øvre til Brakalsvålet som husmann med jord. Han hadde i 1869 giftet seg med Inger Marie Olsdatter (1848 – 1939) som var datterdatter av tidligere husmann på Brakalsvålet nedre, Embret Pedersen og datter av Maren født 1816. Inger Marie og Andreas ble foreldre til Oline (Lina) i 1869, Inger Marie i 1872, Andrea i 1875, Peter Julius i 1878, August Jørgen (1880 – 1893), Ole i 1884, Signe i 1886 og Elise (1888 – 1894). Før de kom til Brakalsvålet hadde familien vært på Åberget i omkring ti år. De tre yngste var født her i Brakalsvålet nedre. Inger Marie, Andrea og Peter Julius emigrerte til New York rundt århundreskiftet.

Andreas er alderspensjonist og kårmann ved folketellingen i 1920, men omtales fortsatt som husmann. Den yngste av sønnene, Ole, bor fortsatt i Brakalsvålet sammen med foreldrene. Her losjerer også folkeskolelærer Jonas M. Hansen født i 1893 på Sæter i Vinger. Fra 1915 til 1920 var Jonas lærer ved blant annet Tekstebakken og Viker skoler.

Sønnen Ole Andreassen overtok etter foreldrene og giftet seg i 1927 med enke Emilie Andreasdatter Vase født i 1882 på Kalvberget. Ole og Emilie brukte Berg som familienavn. Emilie døde i 1961 og Ole i 1967.

Matrikkelutkastet av 1950:

11 Brakalsvålet 0 mark 80 øre Ole A. Berg

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.16886° N 12.14985° Ø