Brugata 15 (Oslo)

Brugata 15 slik den så ut i 2010

Brugata 15 er et funkisbygg bygd i 1933. Bygningen er tegnet av Ahasverus Vejre og ble oppført for Carl Bernhard Rosenberg. Tidligere lå det en et eldre bindingsverkshus på denne adressen. Dette var en lav bygård med to etasjer og loft.

Brugata 15 var på 1700- og deler av 1800-tallet en mindre tomt enn det er i dag, og var adressert til Storgaden 49.

Detaljer fra Brugata 15, ukjent dato. Kilde: Riksantikvaren

Beskrivelse av tomten i 1766 og 1797

Detaljer fra Brugata 15, ukjent dato. Kilde: Riksantikvaren

Detaljer fra Brugata 15, ukjent dato. Kilde: Riksantikvaren

I 1766 var det Amund Gaarder som eide tomten, og den ble taksert til 780 riksdaler. Det er ikke mye informasjon å hente i branntaksten fra dette året. Det eneste vi får vite er at tomten hadde en hovedbygning, en sidebygning og en bakbygning. Minst ett av byggene var to etasjer høy, og trolig var alle byggene av lafteverk.

I 1797 var det kjøpmann Paul Clausen som eide tomten, og den ble taksert til 900 riksdaler. Ifølge branntaksten fra dette året fantes det en hovedbygning på tomten, og en bakbygning. Hovedbygningen var bygget av lafteverk, med malte planker og steintak. Bygningen bestod av to etasjer og hadde et karnapp. Det var to bjelkekjellere, et kjøkken med skorstein, et spiskammer, fire værelser og tre dobbelte samt en enkelt kakkelovn i bygningen. Det var ellers seks fag vinduer mot gaten og to fag vinduer mot gården. Bakbygningen var vendt mot Fjerdingen, og bestod av en etasje med steintak. Den var innrettet til bod, fjøs og høyloft.

Gården i 1801

I 1801 var det den 30 år gamle kjøpmannen Svend Larsen som eide tomten. Han bodde her sammen med sin 21 år gamle kone Margrethe Larsen, konens tantebarn, elleve år gamle Ole Schiulstad, og sin 79 år gamle svigermor Christine Abrahamsen. I tillegg hadde familien to tjenestefolk – den 20 år gamle krambodkaren Claus Jørgensen og den 26 år gamle tjenestepiken Elen Thorsdatter.

Samme år som folketellingen ble det gjort en ny taksering av Svend Larsens tomt. I 1801 ble tomten oppvurdert til hele 2000 riksdaler. Ifølge branntaksten fra dette året var det tre bygninger på tomten; en hovedbygning, en sidebygning og en bakbygning, alle laget av lafteverk og dekket med planker og teglstein. Hovedbygningen hadde to etasjer med karnapp, og plankene på utsiden av huset var malt. Det var tre værelser i bygningen, hvor av ett av dem var panelt og malt. Det fantes også en sal, som var betrekket og malt. Ellers var det et lite kammer i bygget, åtte fag vinduer vendt mot gaten og ett fag vindu vendt mot gården, en bjelkekjeller, to toetasjes samt en enkelt jernkakkelovn, og en port ut til Storgaten. Sidebygningen var to etasjer høy, og inneholdt et værelse med en enkel jernkakkelovn, ett kjøkken med skorstein, et bryggerhus med skorstein og bakerovn, og ett spiskammer. Det var to fag vinduer vent ut mot gården. Bakbygningen var også to etasjer høy, og var vendt mot Fjerdingen. Bygningen var innrettet til seks boder, fjøs, portrom og spiltau.

Gården i 1820

I 1820 var det enken madam Bøgh som eide tomten (etter sin mann, kjøpmannen Nicolay Bøgh). Madam Bøgh var til stede under takseringen av tomten, med verge. Tomten bestod fortsatt av tre bygninger, og ble taksert til 4750 spesidaler. Hovedbygningen ble i seg selv taksert for 2500 spesidaler, og var 15 ½ alen lang og 15 alen dyp. Den hadde en grunnmur og bestod av to etasjer. I bygningen var det en bjelkekjeller, ti fag vinduer fire værelser, som var malt og betrukket, og fire kakkelovner.

Sidebygningen var også to etasjer høy, og var 12 alen lang og seks alen dyp. Bygningen inneholdt to værelser, en kjeller, et kornloft, tre og et halvt fag vinduer og to kakkelovner. Den tredje bygningen ble beskrevet som et «utehus», vendt mot Fjerdingen. Denne bygningen var to etasjer høy, 19 alen lang og åtte og en halv alen dyp. Den var bygd av mur og bindingsverk, og inneholdt tre værelser, to spiskammer, ett kjøkken, en stall, en fjøs, to toalett, ett kornloft, to trapper, syv fag vinduer og en port ut mot Fjerdingen. Det var også tre kakkelovner i bygningen.

1900-tallet

I mellomkrigstida bodde blant andre Moritz Nachtstern her før han ble arrestert og sendt med Donau, og han bodde her også etter hjemkomsten som overlevende fra konsentrasjonsleirene.

Eva Johanne Lier bodde i Brugata 9 midt på 1930-tallet, og har fortalt at familiens lege hadde kontor i Brugata 15.

I Brogaten 15 var vår lege Trygve Rønning. Når min mor var inne hos ham, fikk jeg oppdrag å gå ned i 1.etasje for å kjøpe "Marsipan-banan kake" i butikken til baker Hoel.

Det har vært en mengde ulike bedrifter som har hatt tilhold i den store gården. I mellomkrigstida lå det her en farvehandel som både solgte maling og toalettartikler. På slutten av 1960-tallet lå det en avdeling av butikkjeden Irma i gården. Det finnes et bilde av denne forretningen i 1938, men da står det oppført at den ligger i nummer 17.

Gården har vært eid av utleiefirmaet Jens Evensen eiendom siden 1958, og bedriftens navn pryder taket i rødt neonlys.

Galleri

• 

  Fotografi tatt av N. Engstrøm ca. 1910

• 

  Prospekttegning av Brugata 15 fra omkring 1932, eid av Jens Evensen eiendom

• 

  Brugata 15, ukjent fotograf.

• 

  Lilletorget med Brugata 15 i 1938

• 

  Annonse for farvehandelen Malthe & co. eftf A/S

• 

  Snublestein til minne om Moritz Nachtstern utenfor Brugata 15

Kilder

• Nachtstern, Moritz 2006: Falskmyntner i Sachsenhausen, Spartacus

Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.