Nessal (Stavanger gnr. 27/10 parsell 4, 5, 6, 13 og 20)

Brødrene Idsøs oppdeling av bnr. 11. Blått beholdt bnr. 11, Gult fikk bnr. 27 og grønt fikk bnr. 28.

Bruket bestod etter hvert av parsellene nr. 4, 5, 6, 13 og 20. Nr. 4 ble ved auksjonen av Stokka gård i 1849 kjøpt av bager Peder Egenes (som også var eier av parsell nr. 17). Parsell 5, 13 og 20 ble kjøpt av kjøpmann Berge Bergesen (oldefar til Sigval Bergesen). Parsell 6 ble kjøpt av garver P. Figved. Allerede i 1850 solgte Bergesen og Egenes sine parseller til statsmegler Christopher Ertanger Lassen som begynte opprydningen av gården. I 1856 overtar sønnen, lege, ordfører i Stavanger og stortingsmann Henrik Andreas Zetlitz Lassen gården, og utvider den ved å kjøpe parsell nr. 6 av garver Peder Figved. Han hadde imidlertid hverken tid eller interesse av å drive den, så en gårdsbestyrer sto for den daglige driften til den ble solgt i 1865. Navnet på gården; “Nessal” er eierens navn; Lassen, hvis en leser det bakvendt.

Det var forstanderen av Brødremenigheten i Stavanger, Stephan Due, som i 1865 kjøpte «Nessal». Ved folketellingen i 1875 bodde Stephan Due på Stokka sammen med sin tredje kone Adamine, som var søster av fogd over Jæren og Dalane, Søren Daniel Schiøtz. På sørsiden av hovedhuset anla Due en stor hage på ca. 10 dekar med sirlige grusganger, vakre busker, store trær og andedam.

I 1886 kjøpte tre brødre Idsø gården. Foreldre Nils Nilsen født 1826 på Fossdal i Bakke og Kirsten Laurentse Thorsdatter født 1833 på Idse. Thore og tvillingene Kristian og Nils drev gården sammen de første årene. I 1895 ble gården delt i 3 like store deler. Thore og Kristian delte områdene fra Øvre til Nedre Stokkavei, parsellene 13 og 20 i det Thore fikk den østre siden av parsellene – bruksnr. 27 og Kristian vestre del, bruksnr. 28. I tillegg delte Thore og Kristian parsell nr. 6. Nils beholdt parsellene 4 og 5, bruksnr. 11.

Nils og Kristian innredet seg i hver sin ende av hovedbygningen og Thore oppførte nytt våningshus nærmere Øvre Stokkavei da han giftet seg i 1887.

Sønnen til Thore, Nils T. overtok bruk nr. 27 i 1916. Kristian var eier av sitt bruk nr. 28 like til 1947, da sønnen Adolf overtok området sør for Øvre Stokkavei og en del av området nord for veien. Den resterende delen fikk Kristian’s eldste sønn Nils K. i 1954. Han overtok også farens andel i hovedhuset.

Nils N. på bruk 11 flyttet i 1913 og Jacob Hodne kjøpte hans del. Sønnen Sigurd ble senere eier av bruk 12, mens sønnen Harald overtok farens bruk nr. 11 i 1948. De yngste sønnene Leiv og Jacob har bygd hus på eiendommen. I årenes løp ble en del tomter fraskilt hovedbrukene og den første var overrettssakfører Jacob Wærnes som i 1917 kjøpte ca. 4 dekar av Nils T. Idsø. Boktrykker Jacob Dreyer kjøpte et større område ved Lassatjernet i 1918 av Jacob Hodne, Kristian og Nils T. Idsø – og dette ble bruk 43. Overlege Svein Bruun fikk i 1938 kjøpt tomt av Dreyer. Jacob Hodne solgte de østlige områder av eiendommen, først til Hetland kommune i 1919, ca. 3 dekar, hvor lærerboligen ble oppført. Og samme år ca. 4 dekar tomteområde til skolebestyrer Aksel Skretting fra den nordøstligste del av bruket. Dette ble siden delt, bruk 57 ble kjøpt av Sigvald Gjerde i 1929. Resten av eiendommen kjøpte fabrikkeier Johan T. Østbø i 1934, bnr. 73. Østbø’s del ble overtatt av Osmundsen i 1948. Hodne solgte også ca. 3 dekar vest for lærerboligen i 1934 til lærer Torjus Stangeland, dette ble i 1940 kjøpt av Ludvig Bergquist og videresolgt til Torleiv Østebø i 1952.

Nils T. Idsø solgte i 1939 tomter til brødrene Sigmund, Odd og Knut Holter som alle oppførte bolighus. Knuts hus ble siden kjøpt av Ola Måland. Hos Odd Holter bodde kunstmaler Frank Wathne med sin familie i mange år.

Kristian Idsø’s yngste sønn, buss-sjåfør Johannes fikk i 1938 utskilt et område helt nede ved Nedre Stokkavei hvor han oppførte bolig. Tomten sør for Johannes kjøpte Olaf Myrold og Njål Østbø i 1946.

Bruksnr. 11 er i dag kun et lite restareal.

Kilder og litteratur

*Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41ABB/L0002: Panteregister nr. 41 ABB2, 1902, s. 22-23 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108051113