Bygningskommune
En bygningskommune var en enhet innenfor et herred der bygningsloven var gjort gjeldende. Den tidlige bygningslovgivningen var primært rettet mot byene. I bynære og tettbygde strøk på landet hadde man et behov for regulering av byggevirksomheten, og løsningen ble å opprette bygningskommuner.
I bygningsloven av 1869 ble det bestemt at en bygningskommune skulle ha et eget bygningskommunestyre med fem medlemmer. De skulle velges av og blant huseiere i området. Det skulle også være en bygningskommisjon, med tre medlemmer som ble utpekt av amtmannen og de valgte representantene.
I 1924 kom en lov om bygningskommuner. Den inneholdt bare mindre endringer av den gamle ordningen, det viktigste var at den ble utskilt som egen lov. En viktig endring som kom var at helserådets myndighet i bygningsrådssaker ble tillagt bygningskommunestyret.
Under andre verdenskrig ble bygningskommunestyrene avløst av nemnder oppnevnt av fylkesmannen. I 1965 kom det så en ny bygningslov for hele landet, og dermed falt grunnlaget for bygningskommuner bort. Bygningskommuneloven ble derfor opphevet i 1970.
Bygningskommuner på lokalhistoriewiki
- Lillestrøm bygningskommune (1878-1942)
- Strømmen bygningskommune (1918-1942/45)
Litteratur
- «Bygningskommuner» i Oppslagsverk for Bergen Byarkiv
- «Strømmen bygningskommune» i Nasjonalbiblioteket, nb.no
' '