Bærum Samvirkelag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Samvirkelaget på Bekkestua. Under konseptet Snarkjøp hadde det som første dagligvareforretning i Bærum i 1973 åpent på påskeaften. Gården var nyreist i 1965.
Foto: Asker og Bærum Budstikke

Bærum Samvirkelag ble etablert 15. mai 1972 ved sammenslåing av Østre Bærum Samvirkelag, stiftet i 1904, og Vestre Bærum Samvirkelag, stiftet i 1920. Samvirkelaget endret i 2001 navn til Coop Bærum og etter sammenslåing med Geilo Samvirkelag, Røa Handelsforening, Coop Sunhov (Sunnhovd) og Coop Nedre Buskerud, endret selskapet navn til Coop Vestviken BA. I 2010 ble selskapsformen omgjort fra Begrenset Andelslag (BA) til Samvirkeforetak (SA). Daglig leder er Wenche Wahlstrøm Løvland.

Østre Bærum Samvirkelag

Østre Bærums Kooperative Selskap ble stiftet 26. november 1904, og åpnet sin første forretning på Bekkestua 28. januar 1905. Tomta Fagertun i Gamle Ringeriksvei 37 ble stilt til disposisjon av boligsameiet Egne Hjem, med formann i Den Typografiske Forening, Ole Tokerud, blant initiativtakerne. Foreningen deltok i stiftelsen av Norges Kooperative Landsforening (NKL) i 1906. Fagertun ble utvidet og modernisert i 1923, samtidig med navneskiftet til Østre Bærum Samvirkelag. I 1965 ble forretningsbygget revet og et nytt forretnings- og boligbygg reist på stedet.

Etter at handelsloven i 1951 hadde åpnet for at samvirkelagene kunne opprette filialer og selge til ikke-medlemmer, fant det sted en rask konsolidering av samvirkelagene i Østre Bærum. Grav og Voll Samvirkelag på Jar og Løkeberg samvirkelag på Haslum var begge etablert i 1934 med midler fra Østre Bærum Samvirkelag. I 1952 ble de så formelt innlemmet i samvirket. Nye filialer ble åpnet på Eiksmarka i 1953 og på Avløs i 1958. Høvik Samvirkelag (etablert 1908) ble innlemmet i 1968.

Vestre Bærum Samvirkelag

Skui Samvirkelag, Halvor Smestad med bil utenfor.
Foto: Bærum bibliotek (1930).

Skui Samvirkelag ble etablert i april 1920 etter initiativ fra Bærum Småbrukerlag. De hadde allerede drevet forretning på Tysland i Ringeriksveien 230 en tid, og fra 1. juli 1920 ble den samvirkelag. Ved siden av kolonial- og fetevarer, manufaktur, stentøy og bensinsalg, ble det etter hvert etablert fiskematkjøkken og slakteri og pølsemakeri. Navnet ble endret til Vestre Bærum Samvirkelag høsten 1946.

For Vestre Bærum Samvirkelag sin del startet angivelig ekspansjonen allerde før handelsloven av 1951. I 1946 startet tre nye avdelinger, På Bryn i kjøpmann Kristoffer Tronstads forretningsbygg i Brynsveien 160, på Sollihøgda i de gamle lokalene etter Sollihøgda landhandleri på Solbakken og på Tanum i kjøpmann Grøndahls forretningsgård i Tanumveien 73. Deretter fulgt sammenslåing med Sandvika Samvirkelag (etablert 1929) i 1948. I 1949 åpnet en avdeling på Jongsåsen og samme år sikret man seg Bærum Sko- og Lærvare på Løkketangen. Avdelingen på Sollihøgda ble solgt til de lokale medlemmene i 1952, og de avviklet butikken i 1963. Avdelingen på Tanum flyttet inn i nybygde lokaler i 1969. I 1958 ble det åpnet egen filial i Lommedalen, og i 1970 ble det reist et nybygg på Dønski, i Rudsveien 44. Det er gjenreist etter brann i 2004.

Bærum Samvirkelag

Det konsoliderte Bærum Samvirkelag hadde ved sammeslåingen 1. juni 1972 14 dagligvarebutikker, fire spesialbutikker og en kafeteria. Nytt varehus på Rykkin ble åpnet i 1974. Perioden var preget av konkurranse fra de nye lavprisbutikkene samtidig som etterdønningene av oljekrisa ga svekket kjøpekraft. Flere butikker ble avviklet, og det ble satset på et eget lavpriskonsept gjennom Prix. Etter fortsatt konsolidering med virksomheter i Buskerud, sitter virksomheten igjen med 21 forretninger, hvorav 10 er i Bærum. Selskapet hadde i 2009 264 ansatte og omsatte for 649,3 millioner kroner.

Litteratur