Christian Vs Norske Lov
Christian Vs Norske Lov ble innført av Christian V av Danmark-Norge i 1687, og trådte i kraft 29. september (Mikkelsmesse) 1688. Den var, med mindre unntak, gjeldende rett til 1842. Noen få bestemmelser regnes fortsatt for å være gjeldende rett pr. 2018. Loven erstattet Christian IVs Norske Lov fra 1604, som for det meste var en oversettelse av norske lover fra middelalderen.
Kongens norske lov baserte seg på Danske Lov. Forskjellene dreier seg i stor grad om innrømmelser overfor norske økonomiske interesser, samt at man ivaretok særnorske, nedarva rettigheter som blant annet jakt- og fiskerett, ordninga for arve- og eiendomsrett og jordleie. Behovet for en oppdatert norsk lov ble tatt opp av Jens Bjelke, og ble støtta av Hannibal Sehested og Ulrik Fredrik Gyldenløve. Det var først i 1680 at det ble nedsatt en kommisjon for å skrive loven.
I 1842 ble Christian Vs Norske Lov i all hovedsak erstatta av kriminalloven av 1842. Den trådte i kraft 1. januar 1843; forbrytelser begått før denne dato ble straffa etter den gamle loven. Den siste dødsdommen vi kjenner som ble avsagt etter den gamle loven kom i august 1862. Lorentse Thomasdatter Vaagen tilsto da rovmord på sin vertinne Gunnil Heggelund. Ettersom dette hadde skjedd i 1827, var Norske Lov gjeldende. Lorentse Vaagen ble forøvrig benåda til livstids tukthus, og døde før utgangen av 1862. Enkelte bestemmelser i loven hadde blitt endra eller avskaffa allerede før 1842, for eksempel pinsler ved eksekvering av dødsstraff (kniping med glødende tenger og annet), som ble avskaffa i 1815.