Carl Berner (1841–1918)
Carl Christian Berner (født 20. november 1841 i Christiania, død 25. mai 1918) var lærer, politiker (V) og embetsmann med en variert karriere. Som stortingspresident spilte han en sentral rolle i 1905 i forbindelse med unionsoppløsningen.
Familie
Carl Berner var sønn av stiftsoverrettsassessor Oluf Steen Julius Berner (1809–55) og Marie Louise Falkenberg (1816–41). Han var gift med Olivia Berner (1841 – 1919), og var far til arkitektene Jørgen Berner (1873–1955) og Carl Berner (1877-1943).
Liv og virke
Carl Berner ble tidlig foreldreløs, moren døde få uker etter fødselen og faren da han var 14 år. Siden bodde han i Larvik hos morens familie, hvor han tok studenteksamen i 1859. Deretter studerte han realfag ved universitetet i Christiania, men uten å fullføre.
Berner var lærer og senere inspektør ved Aars og Voss skole i Christiania mellom 1866 og 1874. 1874–1891 var han direktør for den nye tekniske skolen i Bergen.
Carl Berner var innvalgt på Stortinget for Venstre 1886–1909. Han var kirke- og undervisningsminister 1892–1893, og dessuten Venstres formann 1903–1909.
Berner var stortingspresident 1898–1909, og spilte en sentral rolle under unionsoppløsningen i 1905. Han deltok i Karlstadforhandlingene, og han ledet Stortingets møte 7. juni 1905.
Under kroningen av kong Haakon og dronning Maud i Nidarosdomen 22. juni 1906 var det Carl Berner som avsluttet seremonien med ordene: Kroningsagten er nu fuldført. Lad os alle forene os i et Gud bevare Kongen.
Berner var medlem av Nobelkomiteen 1904–1918.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 26. mai 1918 (usignert), ble Berner beskrevet slik (utdrag):
| Han ydede sit fædreland tjenester i mange hverv. Men folket vil alltid mindes ham, slig som Chr. Krohg har malet ham i sit store billede, paa Storthingets præsidentstol. Den lille tætbyggede skikkelsen med det hvide hoved og det fine intelligente ansigt. De kloge blaa øine ser prøvende og vaktsomt, litt mysende gjennom brilleglasene ud over forsamlingen, som han vidste at lede med en raskhed, greihed og takt, der bliver nevnt som eksempel for alle senere presidenter. | ||
Carl Berner er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Stortingspræsident er benyttet på gravminnet.
Carl Berners plass i Oslo er oppkalt etter ham.
Kilder og referanser
- Leiv Mjeldheim om Carl Berner i Norsk biografisk leksikon.
- Kongehuset om kroningen i 1906.
- Aftenposten 26. mai 1918, nekrolog, usignert, over Carl Berner.