Christian Jacobsen Drakenberg
Christian Jacobsen Drakenberg var sjømann og eventyrer. Han skal ifølge samtidige kilder ha blitt født den 18. november 1626 i Skee i Båhuslen, og døde den 9. oktober 1772 i Århus. Dødsdatoen er det ingen tvil om, men dersom fødselsdatoen stemmer skal ha altså ha blitt nesten 146 år gammel. Det er liten grunn til å tro på det, men i samtida festa folk lit til denne historia.
Slekt og familie
Ifølge opplysninger fra Drakenberg selv var han sønn av Jacob Drakenberg og Margrete Elisabeth Juul. Dette er svært usikkert; han har trolig oppgitt foreldre som gjorde historia om hans fødselsår mer plausibel.
Den 27. juli 1737 ble han gift med enka Maren Michelsdatter Bagge (omkr. 1677–omkr. 1740).
Liv og virke
Hovedkilden til Christian Drakenbergs liv er hans selvbiografiske opptegnelser. I og med at han i praksis levde av å være «profesjonell olding» er det lite trolig at den første delen av denne biografien stemmer med virkeligheten. Først i de senere årene av hans liv er det mulig å være mer sikker på hva han foretok seg.
Han skal ha blitt født på gården Blomsholm i Skee prestegjeld i Båhuslen, et område som da tilhørte Norge. Som åtteåring reiste han til farbroren som var kaptein i Nederland, og da han var 12–13 år gammel gikk han til sjøs med onkelen. Han skal ha seilt verden over under en rekke kapteiner fra forskjellige land. Han hevda også at han var i dansk tjeneste under krigene mot Sverige 1657–1660 (Karl Gustav-krigene) og 1675–1679 (den skånske krigen). I 1657 kom han angivelig i sjøtjeneste under Frederik III som underkonstabel, og etter fredsslutninga var han kvartermester på Holmen i fire år. Deretter fulgte noen år på sjøen under ulike kapteiner. I 1675 kom han så i sjøtjeneste under Frederik V. Krigen slutta i 1679, men han var i marinen fram til 1681. Deretter skal han ha vært skipper for Ulrik Frederik Gyldenløve i fem år.
I 1694 skal ha ha blitt tatt til fange av algirske sjørøvere under ei reise til Spania, og de femten neste åra var han slave. De siste fem åra var han hos en rik jøde i Aleppo, inntil han i 1710 rømte til Malta i ei jolle sammen med fem andre slaver. Da han kom til Bordeaux fikk han høre at Danmark-Norge igjen var i krig med Sverige, og han reiste hjem for å delta i store nordiske krig.
I 1712 skal ha ha kommet i klammeri med selveste Peter Wessel, senere kjent som Tordenskjold, under et besøk i Christiania. Drakenberg unnlot å løfte hatten for å hilse på kapteinløytnant Wessel, som da grep kården og ga Drakenberg noen slag. Men Drakenberg var, til tross for at han etter eget utsagn nå var 85 år gammel, sterkere enn den 22 år gamle Peter Wessel. Han rev kården ut av hånda hans og kasta den over et hustak. Dermed havna han en kort tid i arresten på Wessels skip. Han skal ha gjort tjeneste fram til 1717, da synet hans var såpass svekka at han fikk avskjed.
Etter store nordiske krig bodde han på forskjellige danske herregårder. Blant annet oppholdt han seg flere ganger hos greven av Dannenskiold-Samsø, som ble hans beskytter. På dette tidspunktet var han ikke en ung mann, og han hadde et langt, sølvgrått skjegg. Hans tilsynelatende høye alder kombinert med god fysisk tilstand og ikke minst god fortellerevne førte til at han kunne leve av sitt ry som olding.
Det var nok noe tvil om hans herkomst og hans alder, og i 1732 reiste han til Norge og Sverige for å skaffe beviser. Han fikk en attest fra presten i Skee. I avskrifta fra kirkeboka står det at han ble født på Blomsholm den 18. november 1626.
Uansett hvor skeptiske vi er til dette i dag, fikk han i 1735 audiens hos Christian VI på Fredensborg. Kongen hadde hørt at han hadde gjort tjeneste i tre kriger og at han var svært gammel, og som takk for lang og tro tjeneste fikk han en årlig pensjon på 70 riksdaler resten av sin levetid. Kombinert med at han skaffa seg gratis kost og losji rundt omkring i landet var dette mer enn nok til å leve av. Han ble som nevnt gift i 1737, men hans kone døde allerede omkring 1740. Etter dette forsøkte han en rekke ganger å bli gift igjen, men lyktes ikke med det.
Han skal ha vært en hissig person, og kom flere ganger i slåsskamp. Også som gammel mann – uansett når han ble født er det ingen tvil om at han ble gammel – kunne han komme i håndgemeng, og han holdt seg lenge sprek. Men fra 1767 begynte han å bli skrøpelig, og den 9. oktober 1772 døde han. Vi kjenner hans døds- og begravelsesdato både fra kirkeboka og skifteprotokollen fra Århus, så denne dateringa er det altså ingen tvil om. Han ble gravlagt fra Århus domkirke den 16. oktober 1772, og klokkene der ringte i hele to timer ved gravferden. Det er satt opp en minnetavle på Fiskergade 82 i Århus, hvor han levde den siste tida og døde.
Selvbiografien som Drakenberg hadde nedtagna ble gitt til P. Mønster, som var forvalter på en av herregårdene han bodde på. I 1774 ha Mønster ut en forkorta versjon, som solgte godt. En rekke ting i boka kan avsløres som feil, blant annet en del omstendigheter rundt sammenstøtet med Tordenskjold. Fram til omkring 1680 er det svært udetaljerte opplysninger. For de neste femti åra blir det noe tydeligere, men først etter 1730 er det opplysninger som kan kontrolleres. Det kan for eksempel dokumenteres at Drakenberg fikk pensjon fra kongen i 1735 og at han ble gift i 1737. Geir Hasle ga i 2004 ut boka Drakenberg : verdens eldste bløffmaker, og noen år tidligere gjorde den danske historikeren Paul G. Ørberg en omfattende undersøkelse av historia.
Dåpsattesten
Drakenberg hadde altså en dåpsattest som fortalte at han var født på Blomsholm i Skee den 18. november 1626. Det er svært lite sannsynlig at dette er korrekt, og man kan tenke seg to muligheter: Enten var det en falsk attest, eller så har han lurt presten til å tro at han var den Christian Jacobsen Drakenberg som ble født det året.
Dersom han har lurt presten må han ha hatt en viss oversikt over slekta i Skee; han må ha visst at en person med samme navn ble født på den tida. En kan jo tenke seg at det var en slektning av ham ved samme navn, eller at det var en han hadde tatt navn etter på et tidligere tidspunkt for å starte bløffen sin.
Det mest sannsynlig er at attesten var et falsum. Kirkeboka eksisterer ikke lenger; den eldste bevarte kirkeboka fra Skee begynner i 1693. Faktisk er det svært usikkert om det i det hele tatt var noen kirkebok der den gang; først senere på 1600-tallet ble det obligatorisk å føre dåpsregister.
Det vi vet er at det er oppgitt to sokneprester på attesten, både han som utstedte den og han som døpte barnet i 1626. Ingen av disse stemmer med kjente navn på sokneprester. Presten i 1732 skal ha hett Cornelius Nicolai, men den som satt i embetet den gang var Johan Schough, og man kjenner ingen pastor Nicolai fra området i denne perioden. I 1626 skal presten ifølge attesten ha hett Wynsteen, mens soknepresten den gang egentlig het Christoffer Lauritzen Friis. Heller ikke navnet Wynsteen er kjent noe annet sted i Bohuslän. Det er dermed lite trolig at det kan ha vært en vikar som døpte og en annen vikar som fylte ut attesten.
Foreldrenes navn er heller ikke kjent fra andre kilder. De omtales som «velbyrdige», noe som tilsier at det skulle være mulig å finne spor etter dem, men de er ikke funnet noe sted. Det andre kilder faktisk kan avsløre er at det bodde andre folk på Blomsholm i 1626.
Når ble han egentlig født?
Det mest sannsynlige, i og med at han var en aldrende mann i 1730-åra, er at han ble født en gang i 1660-åra, og trolig ikke senere enn 1670. Dermed ble han over hundre år gammel. Men i kirkeboka og i skifteprotokollen ble hans historie om at han var nesten 146 år gammel nedtegna, og det ser ikke ut til å ha vært noen som tvilte på det den gangen.
Var han norsk?
Det er naturlig å stille spørsmålet om hvor Drakenberg egentlig kom fra. Et fødselsår i 1660-åra medfører at dersom han faktisk var født i Skee eller omegn var han formelt sett svensk. Båhuslen ble nemlig i 1658 til det svenske Bohuslän. Han omtales i samtida alltid som nordmann; Mønsters bok fra 1774 fikk tittelen Den ældgamle Nordmands, Christian Jacobsen Drakenbergs Levnets-Beskrivelse. Det fortelles også at han snakka dansk, men brøt på norsk. Det er to muligheter her: Befolkninga i Bohuslän var jo i praksis nordmenn også etter at Sverige tok over området, og i et par generasjoner framover. De begynte ikke brått å snakke svensk over natta, og flere tiår etter at Sverige tok over klagde prestene i Bohuslän og Skåne fortsatt på at menigheten sang salmer på norsk eller dansk under gudstjenestene. Man må altså regne med at en som ble født i dette området i 1660-åra kan ha snakka norsk. En annen mulig forklaring på at han hørtes norsk ut er at han egentlig var fra dagens Norge, men at han valgte Båhuslen som fødested nettopp fordi det ville gjøre det vanskeligere å spore ham opp. Det ville nok vært langt skumlere for ham å forfalske en norsk dåpsattest i 1730-åra; sjansen for at noen i København visste hvem som var prest nettopp der var betydelig større enn om han valgte å oppgi en svensk sokneprest.
Møtte han Tordenskjold?
Peter Wessel Tordenskjold (1690–1720) var en fargerik person og en av Danmark-Norges største sjøhelter. Hans bedrifter under store nordiske krig var viden kjent, og for en nordmann som ville markere seg i Danmark var det å knytte seg opp mot Tordenskjold en god idé. Han var også død da Drakenberg fortalte sin historie, og kunne altså ikke si imot. Historien om Tordenskjold er på overflaten troverdig, om vi ser bort fra at en 85 år gammel mann skal ha vært sterkere og raskere enn den unge og spreke sjøoffiseren. Å trekke kården for å irettesette noen som ikke viste respekt er en typisk Tordenskjold-historie. Han hadde et hissig gemytt og som hans tidlige død i en duell viser var han raskt til å finne fram kården.
Det vi faktisk vet er at Peter Wessel kom til Christiania ved juletid 1711, og at han var der en stund før han satte til sjøs igjen. Forøvrig hadde han høsten 1711 vært nettopp i Skee, og det var der han fikk overlevert sin første kommando, på skipet «Ormen». Det er teoretisk mulig at de to kan ha møtt hverandre i Christiania i 1711 eller 1712, dersom Drakenberg faktisk gjorde sjøtjeneste under store nordiske krig. Men historien som helhet er lite troverdig.
Andre problemer med Drakenbergs historie
Også i opplysninger fra såpass sent som 1720-åra er det feil i Drakenbergs beretning. Han hevda å ha bodd hos oberstløytnantinne Berregaard på Ørslevkloster fra 1721 og sju år framover. Dette kan ikke være rett, for oberstløytnant Berregaard kjøpte Ørslevkloster først i 1724, og etterlot det til sin kone da han døde senere samme år. Nå kan det være fort gjort å huske feil på et årstall, men dersom disse tre årene forsvinner fra beretninga blir det mye som det ikke er gjort rede for.
Paul G. Ørberg skrev i sin gjennomgang at Drakenberg ikke kan ha gjort tjeneste på en fregatt ved navn «Stormarn» under store nordiske krig. Men lister som finnes i Marinemuseet i Horten og i det danske Rigsarkivet viser at «Stormarn» ble sjøsatt i 1703 og strøket av listene i 1722, og dermed altså var i tjeneste under denne krigen. Dessverre finnes det ikke mannskapslister.
Et merkelig etterspill
Den formuende skipsrederen Sophus Johnsen (1869–1950) i Århus ble på et tidspunkt besatt av Drakenbergs historie. Han brukte hele sin formue på å innrede et Drakenbergmuseum, å gi ut Drakenberg-Posten og å lage en minnepark med en stor statue av Drakenberg. Han tok også navnet Sophus Emil Drakenberg-Johnsen. Da han døde etter å ha blitt påkjørt av ei sporvogn i 1950 var han så fattig at det ikke engang ble noe skifte etter ham. Museet ble lagt ned i 1930-åra, men fortsatt bærer bygningen hvor Johnsen hadde sitt skipshandlerkontor navnet Drakenberghus.
Drakenbergs levninger
Drakenbergs mumifiserte levninger lå framme ved Ebbesøns krypt i Århus domkirke fram til 1840. Det var fram til det en vanlig skikk å klappe ham på hodet og si «god dag, Drakenberg» når man var innom kirka. Dronning Caroline Amalie mente at dette var uverdig, og fikk ham gravlagt. Det ble ikke dokumentert hva som skjedde med levningene.
I 1988 forsøkte ei gruppe forskere fra Århus universitet, leda av Pia Fromholt, å finne levningene slik at de kunne granskes med moderne metoder. Man antok at han hadde blitt lagt inn i Ebbesøns krypt. Der fant de et skjelett som så ut til å stamme fra en svært gammel person. Men det viste seg at likklærne ikke stemte, og at levningene ikke hadde nok likhetstrekk med en gipsavstøpning av mumien som har blitt bevart. Trolig var personen de fant adelsmannen Laurids Ebbesøn, som døde 87 år gammel i 1647.
Den nevnte gipsavstøpninga skal blitt lagd av Sophus Johnsen. Det skal ha blitt laget flere, men bare en som havna på Strømstad museum ser ut til å ha blitt bevart. Sammenlikning med et samtidig portrett av Drakenberg viser at det kan stemme at det var en avstøpning av hans levninger.
Hva som faktisk skjedde med levningene er en gåte. Det er godt mulig at Sophus Johnsen var involvert, og det fortelles to ulike historier om hva han skal ha gjort. En versjon forteller at han fikk lagt levningene i en gravplass bak alteret i domkirka, som er den gjeveste plassen. En annen forteller at han tok med seg levningene ut i en båt som han senka, slik at den gamle sjømannen fikk en begravelse tl sjøs.
En mulig forklaring
Geir Halsen presenterer i sin bok fra 2004 en mulig forklaring på hvordan Drakenberg fikk sin identitet. Det finnes brev som viser at en mann ved navn Christian Jacobsen, som i et tilfelle omtales som Christian Jacobsen Drakenberg og som var fra nettopp Skee, skal ha vært slave hos tyrkere i 1702. Samtidig var en Christian Jacobsen fra Vanse slave på samme sted. Det var stor aldersforskjell på dem, og i teorien kan den eldre Christian Jacobsen ha vært født i 1620-åra, mens den yngre kan ha vært født i 1660-åra. En mulighet er i så fall at den Christian Drakenberg som ble kjent egentlig var sjømannen fra Vanse, og at han tok historier fra den eldre navnebroren som sine egne – og plusset den gamles alder på sin egen.
Litteratur og kilder
- Hasle, Geir: Drakenberg - verdens eldste bløffmaker. Utg. Eggen Press. Fredrikstad. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johannessen, Finn Erhard: Christian Jacobsen Drakenberg i Norsk biografisk leksikon.